Ahus Hotell

Jeg har nå etter hvert, kanskje dessverre får jeg vel si, prøvd ut mange avdelinger her på Ahus siden jeg fikk diagnosen lungekreft sommeren 2009.

Det er ikke hver gang og hele tiden jeg er veldig veldig syk. Den gangen i korridoren (som du finner her) var jeg skrekkelig dårlig.  Disse oppholdene, i korridoren og på hotellet må vel også beskrives som absolutt i hver sin ende av en skala.

Jeg har nå vært her siden mandag og nå snakker legene om noe slags muskelgikt som også gir forhøyet senkning. Jeg håper inderlig at de finner ut av dette, slik at jeg snart kan begynne på nytt, etter kreften. Det har vel omtrent vært en sammenhengende sykdomsperiode de siste tre år (nesten).

Jeg skal ikke skrive så mye mer om mitt tilfelle denne gangen, heller beskrive Ahus Hotell:

Som det står i hotellmappa her:" Ahus Hotell er et godt, trygt og tidsmessig tilbud til deg som ikke trenger 24 timers tilsyn og pleie i sykehuset".
Bare det å få det tilbudet gir en straks en følelese av : ”takk og pris” jeg er ikke så veldig syk denne gangen!

Transporten fra akuttmottaket til hotellet foregår under jorden, med golfbil.  Dessverre fikk jeg ikke tatt noe bilde av denne, men det var en morsom transport, og det var spennende å se denne underjordiske verden med mennesker, korridorer, og så disse små vognene som pusler seg framover på egen hånd. Det er mange slike på Ahus. Jeg undres virkelig på hvor da skal, hva de gjør og hvem som styrer dem?

På hotellet blir vi møtt av en sykepleier i resepsjonen, får utlevert nøkkelkort og blir fulgt til hotellrommet. Det lyser ikke akkurat ”sykehus” her. Trivelig rom, fine gardiner, sofa, ekstra seng til overnattingsgjester, leselys, tv på veggen og ikke minst, bilder på veggene. Merkelig møte her for meg, med bildet på mitt rom. Da jeg fikk Kols og var mye syk og måtte ”gi opp” og selge regnskapskontoret mitt, så hadde jeg akkurat maken bilde på veggen på kontoret mitt. Og det var så trivelig på det kontoret!! Motivet på bildet er et fyr med bygninger langt ute til havs. Jeg føler meg hjemme her.

Det finnes en kleskode her, det står om den i det hotellheftet som ligger på skriverbordet. Det er nok ikke alle som har lest det. ”Det er viktig for oss at våre gjester trives og opplever en hjemlig atmosfære. Mange spør oss hvordan de skal kle seg når de er på hotellet, og vi svarer at du skal kle deg i det du føler deg komfortabel i, men ikke nattklær/morgenkåpe. Vi ønsker å ha et friskt fokus, spesielt i hotellets fellesarealer.”

Det finnes bokhyller overalt, i korridorer, i resepsjonen og i kafeen, et rikholdig bibiliotek. Jeg har lest ganske mange allerede. Jeg tror de har DVDer til utlån i resepsjonen også. Resepsjonene er åpen 24 timer i døgnet, dvs vi kan kjøpe saker og ting, godterier og mat hele døgnet der. Det burde vel ikke være nødvendig å kjøpe mat, men jeg vet nå ikke helt det da:

Restauranten ligger en etasje ned. Frokost og lunsj er helt greit. Der finnes en veldig bra salatbuffet hvor man kan sette sammen sin egen yndlingssalat. Men middagen……..…i går kveld, fredag kveld feks, det er buffet, og de første beholderne inneholdt blomkålblanding, kokte poteter, ris. Da var det igrunnen spennende hva som skjulte seg under de neste lokkene! Men i all verden, Lasagne i den neste og scampi i de to siste!! Nå er kanskje jeg ikke helt bevandret uti sammensetninger av matretter for tiden, men synes vel at her var det noe som manglet. Lasagne, kokt potet og varm blomkålblanding? Nei…….. Scampi på pinne og kokt ris? Tja det kunne vel ha gått hvis man liker varme reker. Nei, det ble Lasagne og vanlig kald salat. Det smakte godt det, men jeg undres på hvorfor det var kokt potet der, og varm blomkålblanding? Det er noe som ikke stemmer med den middagsbuffeten på dette hotellet! De tre foregående dager har det hver dag vært noe hvit fisk, ikke torsk, men noe annet med en merkelig konsistens. En dag var det karbonader med løk, høres vel godt ut, men karbonader skal være tydelig stekte, disse var kun oppvarmede dvs kokt! Jeg spiser mye salat her forstår dere……..

Vi blir medisinert også, flere ganger i døgnet får jeg antibiotika intravinøst. Sykepleierne kommer innom med medisiner bare rett som det er. De har forresten andre uniformer her enn de har på sykehuset. Her har de jakker/overdeler som er lyseblå/stripet. Klart de må være annerledes, dette er da et hotell! Men på et hotell spør de vel ikke blidt om vi vil ha tilsyn om natta? Det gjør de her.

Ekstraseng

Inngangen til hotellet, dette er det gamle Nye Nord-bygningen

Trappetrim, det hender jeg tar trappa opp igjen, ikke bare ned.

Til salgs i resepsjonen, jeg fikk en slik av min søster, de er nydelige!