Det er bare helt utrolig å føle seg så frisk som jeg gjør nå. Medisineringen for min nye diagnose Polymyalgia Reumathica gjør også pusten min mye bedre.
Nå går jeg rundt i huset her som ingenting. Trappa fra kjelleren gikk jeg nettopp opp uten å tenke over det. Dvs jeg tenkte på det en stund etterpå, at jeg ikke ble noe særlig andpusten!
I dag er det tirsdag, og fredag var jeg hos fastlegen, endelig, for å ta blodprøver. Jeg har ikke fått noen resultater enda, og hvis han ringer i dag og sier at prøvende var dårligere, så sier jeg bare at det tror jeg slett ikke noe på. Og så vil jeg bare trykke på av-knappen! Jeg føler meg så frisk at jeg gjerne kan reise til Japan i morgen den dag…..men nå er nå ikke det nødvendig ettersom vi får besøk fra Japan om en uke.
Jeg har følt meg slik omtrent siden jeg forlot sykehuset. Det er nesten så jeg ikke tør å skrive det en gang. Sist jeg skrev det så ble jeg dårlig igjen. Kanskje jeg ikke skal si det så høyt, kanskje det lønner seg å klage, bare litt, for sikkerhets skyld. Jo da, jeg klarer jo ikke akkurat å gå på mine ben for å handle. Jeg klarer heller ikke så mye husarbeide, vaske vindu for eksempel! Nei da, jeg er jo langt fra frisk (hmmm tror dere at det hjalp?)
Jeg hadde slett ikke lyst å dra til legen, jeg hadde jo blitt direkte lagt inn på sykehuset ved de to siste legebesøkene. I grunnen så har jeg nå mest lyst til å ikke tenke mer sykdom på negativ måte. Jeg vil kose meg med tanken på at hvis jeg kan få lov til å være slik som jeg er i dag, ganske lenge framover, da blir det veldig bra!
Men men men, vi hadde en episode forrige natt, en ekkel episode. Min kjære mann datt om før han nådde tilbake til senga etter et nattlig toalettbesøk. Han rett og slett besvimte og lå på gulvet ved siden av senga. Jeg trodde han falt død om! Gjett om jeg ble redd!! - og så glad da han svarte meg etter noen sekunder. Det var en utrivelig opplevelse. Jeg har aldri sett noen besvime før!! Ett legebesøk i dag konkluderte med blodtrykksfall, alt var i orden. Han hadde nok hatt det litt for travelt i svingene. Men kanskje vi kan be om å få ha det litt kjedelig i en tid framover? Uten noen flere opplevelser på en stund? Les min reiseblogg HER om forrige ukers hendelser.
Vi hadde en nydelig uke ombord i båten i pinsen med det været som kunne konkurrere med Middelhavet. Jeg håper det blir flere slike uker. Jeg får så mye god trim ombord. Båten beveger seg jo hele tiden, selv når jeg bare sitter er det muskler som trimmes, helt fantastisk i grunnen.
Jeg får stadig tilbakemeldinger på at denne bloggen min er nyttig for mange, tusen takk skal dere ha, jeg fortsetter nok en stund til. Jeg er jo slett ikke utskrevet som kreftpasient enda, det tar vel 5 år tror jeg. Jeg gikk forresten glipp av halvårs-kreftkontrollen 4. mai, da var jeg innlagt på sykehuset til masse andre undersøkelser. Det blir nok nødvendig med en telefon for å bli tatt med på lista igjen. Det er vel egentlig ikke nødvendig dette halvåret, jeg ble jo veldig grundig undersøkt da jeg fikk min nye diagnose i begynnelsen av mai.
Jeg er spent på resultatet av alle blodprøvene som ble tatt på fredag……….
Så bra å høre at du føler deg frisk. Hvordan klarte legen(e) å komme fram til riktig diagnose og hadde du alle symptomene som er beskrevet på nettet? Jeg sliter meg fram med muskelsmerter og er generelt i dårlig form, men legene lander på Polynevropati, en følge av rundene med cellgift. Hva skal en stakkar gjøre, slå seg til ro med det og lide i stillhet. Fastlegen er dessverre ikke til noe hjelp, han synes nok jeg bare er ei sytete kjærring, som skal være glad jeg er kreftfri nå. Alle andre synes jeg har vært og er tøff, da velger jeg å høre på dem.
SvarSlettHa en fortsatt god uke med fine svar på blodprøver.
Hilsen fra mormor
Jeg hadde nok de fleste symptomene ja, og bl annet forhøyet SR. Muskelsmertene var også tilstede, og de forsvant i løpet av første døgnet med kortison. Kjenner det iblant, og da lurr jeg på om jeg må forhøye dosen igjen, men håper at jeg slipper det. Kortison er vel ikke akkurat noen medisn uten bivirkninger. Jeg håper du blir stadig bedre etterhvert som giften fra cellegiften slipper tak i kroppen din!! Jeg tror faktisk at det ligger noe der hos de fleste av oss som har vært igjennom behandlingen.
Slett