 |
| Bildet er "plukket" på nettet |
I dag kommer vaskeengelen vår for å ta unna skitt og lort som vi har feid under teppet siden sist hun var her. Det var rett før jul. Nei da, vi har ikke grisa så fælt, og Johs har til og med støvsuga noen ganger, før vi har venta besøk.
Men vi er fæl til å rote. En skulle tro at vi tror at det kommer noen og plukker opp etter oss. Vi slenger ifra oss ting, innpakning, skrot, brukte kopper og glass rundt omkring i hele stua. Og der blir det liggende til vi plutselig ser det, oi oi. Akkurat nå har jeg til og med to kopper stående ved siden av meg her, hmmm, akkurat henta en ny og glemta at jeg hadde en fra før. Ved siden av koppene ligger det noen ark med skriblerier på, noen notater jeg er ferdig med for lengst.
Det er utrolig deilig å være nødt for å ta seg selv i nakken i hvert fall annen hver uke for å få unna alt skrotet og rotet. Men jeg har vondt i hele kroppen i dag, så det er vanskelig å komme i gang. I dag skal vi på litt fotosafari med det nye apparat mens vaskeengelen er her. Kanskje skal vi besøke familien i Øsbyveien også, de får vel sjokk hvis vi plutselig står der og ringer på dørene!
hei ja når jeg ser alt du har vært gjennom så sier jeg alt det går ann og klare når en må..min mann hadde lungekreft og det var en vanskelig tid. du var heldig så de kunne operere...da det er stort håp om og bli frisk..men det er jo en del en må igjennom før det da. men jeg ønske deg lykke til videre dette går bra..hilsen wimsa
SvarSlettTusen takk Wimsa, ja jeg var heldig. Det var et såkalt "tilfeldig" funn. Det var mistanke om ribbensbrudd som sendte meg i røntgen. Virkelig flaks, så nå håper jeg at det ikke blir noe spredning. Litt vanskelig å klare seg med en defekt lunge, men som du ser. Det går an når man må. Trist med din mann, prognosene for lungekreft er dårlig, jeg vet det.
SvarSlett