Ikke bare sykdom



Vår yndlingsbalkong på Lanzarote



Jeg er mye bedre, smertene er slett ikke ille, og jeg takler dem med en paracet i ny og ne. I går kveld var jeg på konsert i kirken, og der er det ikke akkurat godt å sitte. Jeg klarte det, uten å få noe men av det.

I midten av mars skal jeg på ny tre-måneders.kontroll. Jeg skulle egentlig ha vært på Ahus 22. februar, men da er jeg forhåpentligvis på Lanzarote, på Casas Heddy og trener meg opp for sommeren, ha ha. Jo da, jeg har planer om å følge med på de forskjellige trimtilbudene der, så godt jeg kan. Jeg skal også ha med meg rekvisisjon for fysikalsk bahandling, dvs egentrening med veiledning fra fysioterapaut.

Vi kan ikke bare tenke sykdom selv om vi er i en slik situasjon som for eksempel jeg er i, og mange av de som leser bloggen. Jeg driver på med å legge inn data i et slektsprogram, og ramla tilfeldig over litt av en røverhistorie om min tipp-tipp-tipp-tipp-tippoldemor. Jeg søkte på internett og fant en amerikansk hjemmeside. Historien skal jeg legge ut på bloggen min i morgen, eller i hvert fall neste gang. Det er noen flere opplysninger jeg må oversette fra engelsk. For alt jeg vet, kanskje hun hadde kreft hun også, hun døde ihvertfall ”altfor tidlig” står det å lese i beretningene. Ja jeg fant stoff om henne på flere gårds- og slektssidersider faktisk.