Røykeslutt

Det er leeenge siden jeg sluttet å røyke. Jeg sluttet i desember 1998. Det var vel ikke egentlig frivillig, jeg hadde vært plaget av en lungebetennelse jeg ikke ble ordentlig ferdig med, og legen sendte meg i røntgen, også CT-røntgen. Telefonen jeg fikk da resultatet fremlå, var omtrent slik: Heldigvis, det er ingen tegn til kreftsvulster, MEN du har begynnende emfysem og må slutte å røyke øyeblikkelig. Dette var på en fredag, og mandagen etterpå sluttet jeg og har ikke røkt siden.

Før dette, noen år tidligere hadde jeg vært røykfri sånn cirka 4 måneder, og etter 10 kilos vektøkning begynte jeg igjen. Det vanskeligste med å slutte å røyke er ikke å slutte, men å la være å begynne igjen. Vi finner tusenvis av unnskyldninger for å begynne igjen: vi legger på oss, vi må roe nervene, vi må ha noe å stresse ned med, vi fortjener en liten røyk nå, vi krangler med våre nærmeste for å få unnskyldninger for å sprekke. I det hele tatt, oppfinnsomheten er stor. Det hender vel sågar at omgivelsene våre også ber oss tynt om å begynne igjen grunnet uholdbare tilstander i heimen.

Jeg prøvde flere ganger å slutte etter denne stoppen. Jeg var så innrøkt at når telefonen ringte så tok jeg ikke først telefonen men røykpakka, og deretter telefonen. Da fant jeg ut at jeg burde virkelig skjerpe meg. Jeg gikk på røykesluttkurs, og kjøpte meg et røykeslutt kurs med kassetter og dagbok, røykfri på 10 dager ble det lovt her. Dette kurset var i grunnen veldig spesielt. Det fulgte med to kassetter, den ene inneholdt avspenning, musikk med tale. Den andre inneholdt kun forferdelig lyder. Opplegget var slik at jeg kunne røyke så mye jeg ville til å begynne med. Betingelsen var at jeg skulle notere hver røyk i dagboka, og ved hver røyk MÅTTE jeg høre på kassetten med fryktelig lyder. Jeg fulgte opplegget, men etter 10 dager hadde jeg redusert, ja men ikke sluttet. Jeg fortsatte med lydkassetten en tid, og tenkte som så at dette virker da ikke på meg i det hele tatt, trodde jeg.

Plutselig en dag, da jeg kom inn på hjemmekontoret mitt, så kjente jeg at det lukta helt forferdelig der inne!! Jeg skura og vaska, vegger, tak, gardiner, vindu, alt som var der, og etter den dagen så var det helt slutt med innendørsrøyking. Det kurset hadde nok virket som hjernevasking likevel.

Det ble dessverre ikke noe mer fart på røykeslutten min før jeg fikk den sørgelige beskjeden om emfysem, men fra da av var det forholdsvis enkelt. Jeg brukte nikotintyggis, og også denne ble jeg avhengig av! Etter 6 måneder bestemt jeg meg for å slutte med det også, og det tok bare et par dager med vanlig tyggis så var det over.

Etter 11 år så fikk jeg da lungekreft likevel, men emfysemen/ Kolsen ble ikke verre i disse årene. Nå synes jeg det lukter forferdelig av røykere og røyking. Jeg føler virkelig med dem som er avhengig enda, og ønsker for deres skyld at de klarer å slutte. Det er ikke lett å slutte for alle, kanskje det burde forskes mer på det temat, en lege sa til meg at det å være nikotinavhengig er som å være en narkoman light, og det kan jeg virkelig skrive under på.

Det har blitt så vanskelig å være røyker i samfunnet vårt i dag (og takk for det) at jeg er sjeleglad for at jeg og omtrent alle rundt meg er kvitt den lasten. I ettertid er jeg så klart lei meg for at jeg ikke sluttet helt den første gangen, da hadde jeg kanskje vært spart for mye lidelse, og da hadde kanskje min ene lunge vært i bedre stand enn den er nå………..

Nå for tiden er det mange som bruker snus, istedefor røyk men det er vel heller ikke så bra?