Abstinenser

Ja det er virkelig sant, jeg fikk abstinenser. Etter å ha spist smertestillende tabletter siden august 2009, så ble det endelig slutt med det lillejulaften i år 2010. Det er veldig lang tid på til dels sterke medisiner, og med påskrevet advarsel om tilvenning. Morfin rett i blodet var heller ikke uvanlig ved mine innleggelser etter cellegiften.

Legene har trøsta meg hele veien, ikke noe merkelig at jeg hadde sterke smerter, jeg var jo omtrent blitt vrengt på operasjonsbordet, og ribbena fikk seg jo en ekstra smell med brudd i månedskiftet sept./okt. Alt har en ende, heldigvis, lykkelige meg, det har blitt mindre og mindre smerter, og nå i julehelga har det klart seg med en liten paracet i ny og ne ved behov.  Underveis dette året har jeg hele tiden forsøkt å kutte ned på smertestillende, men fant jo ut at smertelindringen var vel så viktig, i første omgang.

Jeg syntest det gikk veldig bra å bare kutte ut Nobligan, som var det siste jeg gikk på. Men her om dagen skjønte jeg det, at jeg hadde faktisk fått abstinenser. Jeg fikk sånne uforklarlige anfall av irritasjon! Helt uten grunn, ble pottesur og rasende. Jeg kunne til og med våkne i 6-tiden om morgenen og være skikkelig sur og sint! Jeg skjønte ikke hvorfor, men selvfølgelig, dette har jeg kjent før, da jeg slutta å røyke for 12 år siden, det var akkurat på samme måte!

Nå er det gått en uke siden jeg slutta, og ”anfallene” dabber av.  Det må brukes noen krefter på dette og, og heldigvis så finnes her både krefter og mot til å komme over det meste! Jeg har bedt mine omgivelser om unnskyldning for mitt ustabile humør. Jeg føler også at jeg har våknet, og det betyr vel at jeg har vært mer eller mindre neddopet tidligere.  All restmedisin er levert tilbake til apoteket, og jeg håper jeg aldri mer får bruk for slike sterke saker.

Godt nyttår til alle dere som sliter med kreften, med behandlingen og med tilværelsen etterpå!