Nå i februar er det tyve år siden at alt snudde. Det vil jo da si at jeg har bodd her i 45 år!! Oi oi oi jeg må da være ganske gammel.
Jo - februar for tyve år siden. Da døde min mamma i Mosjøen. Til begravelsen var vi samlet mange av oss her sørfra. Vi reiste opp med tog, og det var en fryktelig snøstorm fra Trondheim og nordover. Da vi gikk av toget i Mosjøen så toget ut som en svær snøklump, godt innpakket i snø på alle kanter.
Det var mens vi hadde møte med presten at huset rista. Jeg lurte på om det var jordskjelv eller noe slikt, snøras var ikke i mine tanker. Vi befant oss i nærheten av Trudvang, eller for å si det som det er i "Helvete", (ja området het faktisk det, ihvertfall i gamle dager). Jeg husker ikke hvordan vi fikk greie på at det hadde vært et snøras i Øyfjellet. Det var vel radio eller tv. Dagen etter var vi på befaring, og det var ganske utrolig.Bordkledningen var røsket av veggene på flere hus. Det lå isolasjon og treplanker over alt. Raset så vi ikke så mye til, det var lufttrykket fra raset som hadde gjort all denne skaden. Mellom fjellet og husene er det jo en elv, og der var det intet snøras. Lufta hadde jo likevel vært ganske full av snø. Guttene mine var på besøk hos slektninger i Chr. Qualesg. De kjente også rumling, og ut av vinduet så de bare at alt var helt hvitt. Det syntes de var ganske merkelig, men tenkte ikke så mye på hvorfor.
Det er ganske store krefter som har flerret av bordkledningen.
Snø i lufta, ja det var det nok, og mye ble lagt igjen på husveggene.
Bratt bratt, og vi kan se spor etter ras.
Mange knekte trær, men som vi ser, elva flyter like fint forbi.
Det skjedde noe med meg i forbindelse med denne hendelsen, eller kanskje var det kombinasjonen med min mammas død og dette snøraset? Det vet jeg ikke. Men uansett, etter denne turen har jeg ikke kjent noe til denne hjemlengselen til mitt gamle fødested. Jeg synes fremdeles det er vakkert i nord, men bo der? Nei og nei, jeg vil bo her på fredelige og vakre Romerike.
Her finnes ingen høye fjell som slenger snø ned på husene våre og flerrer bordkledningen i fillebiter. Her finnes det ingen stormer som løfter av hustak til stadighet (jo da det hender her også, dårlig bygd sier nå jeg) Vi kan snu oss trill rundt og se horisonten overalt- Bare sjekk mine vakre bilder som kommer her nå: Og legg merke til det flate landskapet og den vide horisonten:
Det er mange flate jorder i Sørum, og vi kan se laaangt.....
Glomma, Norges lengste elv befinner seg også her
Vakkert i flere årstider
Bingen lenser, et historisk sted i Glomma, på mange måter. Her i nærheten ble Norges eldste båt funnet, og dette fant jeg om båten på Wikipedia:
*************************************************************************
Sørumbåten, også kjent som Bingenbåten, er en snaut 9,8 meter lang stokkebåt funnet i Sørum kommune i Akershus. Den er karbondatert (C14) til cirka år 170 fvt, tilførromersk jernalder.
Båten, som ble funnet i Glomma ved utløpet av Rømua nedenfor Bingsfossen, ble uthult med jernøks fra en cirka 11 m lang eikestamme og kunne ta tolv mann med lette håndvåpen. Sørumbåten utgjør foreløpig Norges eldste båtfunn og befinner seg ved Norsk Sjøfartsmuseum, der den har stått til utstilling siden mai 2005. En kopi av båten befinner seg permanent ved Fetsund Lenser i Glomma.
***********************************************************************************************************
Men ja, det er ikke bare idyll her heller. Vi bor i et rasutsatt område,mye leire rundt oss. Flom i Glomma forekommer bare rett som det er. Den siste store flommen var i 1995 og det var i grunnen ganske ekkelt...........
Jeg fant også en avisartikkel om raset i Mosjøen og den kan du lese HER
Flott beskrevet i ord og bilder Ellen!Gleder meg til å lese mer!
SvarSlettTusen takk, det kommer nok mer. ellers er det jo allerede noen dagers lesing i det som allerede er lagt ut. Jeg kan jo anbefale til deg temaet Gamle dager. der er det litt av hvert, og ikke så deprimerende som all denne sykdommen......Du finner det i registeret til høyre der oppe.
Slett