Samenes dag, og mobbing

Jeg kom plutselig til å tenke på hendelser i min skoletid på femtitallet.  Ja det var jo selvfølgelig pga den samiske nasjonaldagen at tankene mine begynte å fly både hit og dit.

På min skole, der oppe i nord, så kom det av og til en samegutt i klassen vår.  Han var der bare i korte perioder.  Antagelig var hans familie på flyttefot ettersom han bare var der av og til.  Han var liten og tynn, og skitten var han også.  Han hadde det fryktelig vondt i klassen vår, han ble mobbet stort sett hele tiden.

Det het erting den gangen, mobbing var vel ikke oppfunnet men det var akkurat det samme. Jeg husket plutselig akkurat hvordan han så ut, han hadde et lite tynt og sårt ansikt, med øyne som slett ikke var glade.  Skulle vel bare mangle så slemme som vi var.  Nå tror jeg ikke akkurat at jeg stod først i køen for å slenge stygge ting til ham, men jeg forsvarte ham ikke, og da var jeg jo like ille som de andre.

Kort utgitt av Aune
Fotograf H.A.Amundsen.

Det verste var vel at lærere den gangen ikke refset oss som erta denne samegutten.
Nei, de var faktisk ikke skyldfrie de heller, og var slett ikke snille med ham og andre i den situasjonen.  På den tiden så var det ikke akkurat noe stas å være same.  Denne gutten i klassen vår snakket norsk, men det vi vil kalle gebrokkent norsk i dag.

Senere, noen år etter dette så bodde min søster på en gård hvor samene kom ned fra fjellet for å slakte sine rein.  Der ble hun fortalt at jovisst, hun var da i sameslekta hun også.  De flira og skøye med dette her, hun var en av dem, ble det sagt.  Hmmm   ja da var det jo bare å spørre opphavet om dette stemte, var det noe sameblod i slekta vår?
Svaret var vel som forventet, en absolutt fornektelse.  Det var bare tull, løgn og fanteri, det fantes da ingen samer i slekta vår, sa foreldrene våre, og de ble vel omtrent sinte av dette maset.

Enda flere år gikk, men vi tenkte jo av og til på dette, at disse samene som kom ned fra fjellet var så skråsikre på at vi var en av dem. I vår moderne dataverden så kan vi faktisk finne ut litt av hvert. Slektsforskning, Digitalarkivet, Folketellinger, alt finnes der for den som vil lete, og det vil jo jeg selvfølgelig.

I folketellingene i Digitalarkivet finnes det utrolig mange artige opplysninger.  Vi kan slå opp på en gård vi kjenner navnet på.  Der står det alt sammen, hvem som bodde der, hvor gamle de var, fødselsdato, hva slag profesjon de hadde på gården, husmor, sønn, datter. Der står også hvor mange hester, kyr og andre dyr der fantes på gården.  Og det viktigste for min lille forskning - , etnisitet.  Det stod nemlig anført der om man var same feks.  Det var kanskje viktig på den tiden, at man liksom IKKE var det da.

Denne gården, hvor min oldemor vokste opp, der stod det ganske klart at de, min familie de var ikke var samer.  MEN..........det bodde en samefamilie på gården.  Og da tenkte jeg aha, hvem vet hva som har foregått i høyet på låven der da, kanskje det har vært noe som samene visste om likevel. selv om det ikke var offisielt.   Ha ha, ja man kan jo ha fantasi.......

Jeg legger ved et bilde jeg fant på internett, det kunne ha vært bestefaren min, han ligner veldig, men det er det ikke, det er følgende:

-Reindriftssame fra Grovfjord foran gammen. Postkort. 

--------Foto utlånt av Várdobáiki samisk senter.

Veien nå er jo ikke så lang til bilder og minner fra da jeg fikk låne en nydelig samedrakt. Anledningen var en tilstelning i Nordenfjeldske Forening her på Østlandet hvor vi skulle ha skikkelig temakveld.  Det svever noe i hodet mitt at jeg fikk låne den fordi vi var en av "dem", men husker ikke om det var slik det var.  Året var 1975 og vi serverte krinalefser, tørket kjøtt i kaffen, ost hadde vi vel også som vi slengte oppi kaffekoppen.  Samedrakten var med og vi holdt foredrag om både det ene og det andre. Skikkelig bra kveld var det.  Jeg følte meg veldig fin i denne samedrakten, men ved nærmere ettertanke så kanskje det er nok å bære på slektskapet med Skipper Eli, he he. blandingen blir vel kanskje i drøyeste laget......