Trist.....

Jeg har ryddet i bilder og video.  Nesten alt som ligger på min pc av det slaget er endevendt og sortert. Mye er slettet, mange bilder fortjente ikke sin plass, de var uskarpe og .....
Det er Dropbox og Min sky som virkelig er tatt i bruk nå, og det var på tide.  Jeg har da hørt om hardiskkrasj, hvor alle bilder har gått tapt. Det var jo ikke nødvendig å lagre alle disse vrakene som skulle slettes, derfor en stor jobb.  Er forresten ikke ferdig enda, fordi.....jeg måtte slutte og ta meg sammen.......

Fordi jeg fant ut at noe skjedde i 2014, og i 2015.  I året 2012 tror jeg at jeg hadde fire tusen bilder og video totalt.  Det er ganske mye det. Vi var på farten hele det året, mye skjedde og det var mange reiser og andre småturer, med fotoapparatet med.

Så ble min mann syk, han ble operert for tykktarmskreft i september 2013.  Fra den dagen og til nå så har jeg fotografert omtrent bare håndarbeider.  Han døde i august 2014.  I 2015 var jeg jo på noen turer, Jeg var i Amsterdam og jeg var i Stockholm.  Fotoapparatet var med men ble omtrent ikke brukt.    Året 2015 da ble det 50 bilder, rett og slett bare 50 bilder for hele det året.  Merkelig.  Jeg har ikke vært klar over det før denne sorteringen og sjekkingen av mine bilder.

Det har vært en voldsom følelsesmessig tur disse dagene, med bildene og minnene.  En stor sorg som plutselig kom over meg igjen.  Ja den sorgen har jeg jo alltid med meg, men nå ble den så voldsomt overveldende igjen.  Jeg har mistet turkameraten min, jeg har mistet min venn som jeg delte alle disse opplevelsene med.  Det er ganske fryktelig.  Han var så glad i livet, glad i opplevelser, musikk, god mat og drikke.  Og jeg tenker, hvorfor måtte han bli borte?  Det er nok et spørsmål mange stiller seg om sine egne som blir borte.  Jeg håper at denne gråteperioden min ikke varer så lenge.  Kanskje når jeg er ferdig med alle disse bildene, så vil det roe seg igjen.

Jeg kaster og vraker nok litt for mye, jeg vil nok angre på det siden.  Akkurat nå burde jeg legge bort alt som heter opprydding, men det vil vel kanskje ikke gjøre noen forskjell.  Det blir nok like hardt å ta det fram igjen.

En annen stor "sorg" har vært det at jeg nå bare sitter her og fotograferer håndarbeider.  Men det har endret seg.  Tusen takk til mine nye reisekamerater som vil dra meg med på tur i sommer.  Det er ikke bare enkelt å dra meg med på tur, jeg skal prøve å oppføre meg fint!!  Og kanskje det blir fotografert igjen også.  Jeg gleder meg, og gruer meg litt også, er redd for å bli syk.  Men det er tross alt bedre å bli syk i Norge enn det er å bli syk i Japan og på Lanzarote.  Men slike tanker skal bort før vi drar, jeg skal jo slett ikke bli syk!!

Som alle kan se på dette bildet, bak skyene er himmelen alltid blå.....