 |
| Surstoffopptaket mitt er aldeles utmerket. |
Det som var veldig vanskelig hos meg var jo det at jeg hadde astma og Kols i tillegg. Kols med bare en lunge er ikke akkurat så veldig bra. Jeg hadde vært røykfri i 11 år og trodde vel nesten at jeg skulle slippe å få lungekreft. Men men, jeg fikk i både pose og sekk.
Jeg har fått mange nye lesere/følgere dette siste året, så da er det vel på tide med en liten reprise på hva og hvorfor denne bloggen finnes. En kortfattet oppsummering, det blir kanskje litt mye å lese seg igjennom nesten 400 innlegg.....
Bloggen min ble skapt på grunn av alle telefoner og henvendelser som kom da jeg fikk diagnosen og ble operert, mange ville vite hvordan det gikk, hva som skjedde. Det ble ganske travelt og strevsomt og vondt for de som var hjemme og måtte svare på telefoner. Da var det i grunnen veldig greit å legge dette ut på blogg/facebook.
Litt senere ble bloggen publisert på nettsidene til kreftforeningen.no. Det finnes ikke så mange blogger og historier om lungekreft. De fleste dør jo, og det er jo ikke akkurat så optimistisk for dem som får denne diagnosen. Min historie forteller at det går faktisk an å overleve etter fem år, og attpåtil leve et godt liv med en lunge og veldig redusert lungekapasitet.
Bloggen er fremdeles i virksomhet. Jeg sendte spørsmål til kreftforeningen om de syntes at jeg skulle legge den ned nå som jeg var kreftfri, men fikk det svaret at det burde jeg absolutt ikke. Den gir håp til dem som rammes. Nå blir det jo til det at jeg skriver om mye rart som skjer rundt meg, det blir jo slett ikke bare sykdom. Det er så mye jeg er opptatt av og med, og dette viser jo også et annet bilde av en fryktet sykdom.
Jeg kan ikke tenke på sykdom hele tiden. I grunnen så liker jeg ikke å tenke på det i det hele tatt. Jeg skrev et innlegg tidligere om å fortrenge virkeligheten og lyve for seg selv.
 |
| Besøk av denne, jo litt for ofte kanskje...... |
Jeg blir veldig godt tatt vare på av helsevesenet. Min fastlege er vel omtrent hyperaktiv. Hvis jeg har vondt noen steder så er det vips avgårde til alle mulige undersøkelser, ikke noe skal gjemmes bort. Jeg er utskrevet fra kreftavdelingen på Ahus, og overført til lungeavdelingen. Der sukker lungelegen hver gang jeg kommer til kontroll, og han sier: "Nei og nei dette var da skrøpelige greier!!" - "Nei sier du det, sier jeg, "jeg klarer meg da riktig så bra, vandrer rundt i heimen, trenger ikke surstoff, ordner i huset, lager mat, kan handle i butikken." Jeg må ha surstoff hvis jeg skal på lengre flyreiser (over 2,5 timer), og det finnes små hendige apparater man får låne med seg, ikke noe problem det heller.
Det viktigste er vel å konsentrere seg om det man klarer, og ikke tenke på det man ikke klarer..........men skal jeg nå være ærlig så er det en ordentlig drittdag i dag, og jeg føler vel at jeg snart ramler ned i det svarte hullet jeg har skrevet om før, hvis jeg ikke skjerper meg........det er slike dager også. Men alle bestemmer selv hva de skal tenke på, det er "bare" å vri seg, snu seg rundt, tenke på det som er bra.
Å nei, det er nok ikke like enkelt bestandig. Jeg overdriver nå. Det er lov å være deprimert og klage litt innimellom, men ikke i dagevis, og ikke plage så mange andre med det heller. Det gjør ikke noe godt. Jeg fant en fin tegning og en fin tanke på fjesboka, og tar den med her. Virkelig lurt er det å finne det man gleder seg til og gleder seg over, da får vi det artig to ganger som det står her, og akkurat nå er det å glede seg til Nordlandstur, og våren, og sommeren og til Lanzarotetur. Og så kan jeg glede meg til å flytte inn i ny leilighet, helt nybygd til og med. Sannelig kan jeg glede meg til mye ......når jeg bare tenker etter,.....
 |
| slik er det bare... |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar