Skal vi kanskje ha katt igjen?

Jeg skrev i går at jeg nå befinner meg på den siden av linjen hvor de alvorlige syke befinner seg.  Det er litt sjokkerende for meg.  Har jeg vært altfor flink til å "se lyst på livet"?  Har jeg vært altfor flink til å innbille meg selv at jeg i grunnen var ganske frisk?  Jeg har absolutt ikke gått rundt og vært deprimert pga det som har skjedd med meg, tapet av en lunge, kols i den andre og problemer vedrørende alt dette.  Jeg har faktisk ikke tenkt så mye på det i det hele tatt.  Har jeg møtt veggen, noe jeg ofte gjør, så har jeg fortrengt det etterpå.

Kanskje det har vært dumt?  Kanskje det hadde vært klokere å innstille seg på at man var alvorlig syk?  Nei nei nei jeg tror likevel jeg har taklet det riktig.  Hvis man skal gå rundt og tenke på at man er alvorlig syk så blir tilværelsen ganske deprimerende, jeg orker ikke det.

Burde vi kanskje selge alle koffertene og anskaffe oss katt igjen?   Atter en gang, nei nei nei.  Alt dette som nå har gått opp for meg, som jeg nå har fått kunnskap om, jeg må ta hensyn til det.  Jeg må ta hensyn til det at jeg ikke lengre bare kan pakke kofferten og reise avgårde.  Men......jeg vil forsøke å leve som før.  Jeg vil dra ut på opplevelser, jeg vil reise, jeg vil dra på båttur og på biltur.  Jeg er ganske sikker på at forholdene kan legges til rette for at det blir mulig.............og jeg er jo ikke sykere i dag enn jeg var i november feks.  Det er bare tankene som har blitt endret.

Nå har jeg i grunnen nettopp gått glipp av en hel festival.  Det er jo synd det.  Jeg har vært i en slags tenkeboks, og der var det ikke fristende å legge ut på konserter og opplevelser, jeg gruet meg for å bli stoppet av "sure" og strenge  parkeringsvakter, gruet meg for å forklare at jeg måtte nok kjøres helt til døren.........Vi hadde noen slike opplevelser i fjor! Vi må nok bli litt "frekkere i trynet" rett og slett, men veldig synd at det skal være nødvendig.   Ikke er det lett for meg å stå i kø heller, og mange av disse konsertene i år har vært veldig populære.  En del av konsertlokalene er heller ikke særlig handikap-vennlig.  Kirker feks, vanskelig å kjøre til døren, og vanskelig tilgang til toaletter.  Det er ikke alltid at jeg må kjøres til døren, det er litt varierende og kommer jo an på føreforhold og bakker og trapper.

Men men, hvis jeg absolutt ville på konsert, og ikke var i den tenkeboksen hvor det var litt deprimerende, så hadde jeg vel både stilt meg i kø og vært "frekk i kjeften",  hvis det hadde vært nødvendig...........