Sommeren 2012 bestemte vi oss for å finne Brygfjeld gård og se hvor Skipper Eli/Elen hadde levd og bodd. Vi kontaktet dagens eiere, Marita og Vidar og vi var hjertelig velkommen. Vi, det var oss fire søsken, Skipper-Elis tipp-tipp-tipp-tipp-tippoldebarn. Innlegget om Skipper Eli finner du HER hvis du ikke har lest det før.
Det ble en spennende dag og fin dag og opplevelse! Marita og Vidar hadde mye å fortelle og mye å vise oss. Stabburet står jo der enda, og det er flott restaurert. Det er ganske merkelig å tenke på at Elen lekte her som jentunge!! Vi ble vist rundt overalt, og dagens eiere hadde sannelig satt seg ordentlig inn i gårdens lange historie. De pekte og forklarte og gjorde det meste utrolig levende for oss.
Lia opp til Martenstaden var like bratt som på 1700-tallet. Ikke det at vi prøvde oss opp der, men vi kunne jo se det. I følge kjentfolk så flater terrenget ut der oppe slik at det er ly for de hardeste vinder, og det var der oppe kyrne ble melket og handelen foregikk.
Fra boken OKSTINDAN - NORD-NORGES TAK har jeg funnet denne historien som er skrevet av Per Jomar:
"Anders ble gift på nytt etter at Skipper-Eli døde. Han fikk to barn til. Disse er det som har ført Bryggfjellgarden videre. Så ble garden delt i to bruk, og slik har det vært helt fram til 2001.
I 1994 overtok Vidar Tverå den innerste gården. Så fikk han seg kjæreste, Marita, som var svensk. De har nå restaurert et gammelt bur fra 1702 som Elis far bygde. Nå arbeider de med ei gammel tømmerstue fra 1880-tallet. På sine første besøk på garden merket Marita at det var stor usynlig aktivitet der, men hun sa ikke noe. I påsken 2000 ble Marita og vidar enige om å flytte sammen, og at Marita skulle flytte dit til sommeren. Hun bodde i Brygfjellet og på hytta hele påskeferien. En av påskedagene møtte hun en velkledd dame på gården. Hun var styrende og kontrollerende, og hun fortalte også Marita hvordan ting skulle og burde være!! Nå først fortalte Marita hva hun hadde opplevd, og nabokona var ikke i tvil om hvem hun hadde møtt, selveste gardskona Skipper Eli. Marita selv hadde aldri hørt om henne før.
Etter at Marita flyttet inn har hun møtt Skipper Eli flere ganger. Det ble så mye styr en gang, at hun til slutt manet dem ut og stengte dørene. Da ble det stilt inne. En dag møtte hun Eli ute på gardsplassen, du har ikke forbydd meg å være ute sa hun. Også nå var det ei staselig dame i 35-40 års alderen. Marita følte at hun var godtatt på gården.
Da de skulle slå sammen gardene til ett bruk igjen (de hadde nemlig blitt delt )var det en del vanskeligheter med å få det til. Faktisk så mange at de var i tvil om det kunne gå i orden. En kveld dukket Eli opp hos Marita. Kanskje du ikke liker at vi overtar alt til en gard? Sa Marita. Eli uttrykte at det ville bli et bruk i løpet av to år, og slik ble det.
Marita har også møtt Skipper-Eli ved Torsteinhumpen, ikke langt fra Martenstaden.
For en utenforstående virker det litt skummelt å få så nær kontakt med noen som har levd før. Skipper-Elis nærvær har aldri hatt negativ vrirkning på Marita, heller tvert i mot. Hun har opplevd Skipper-elis interesse som et tegn på at hun bryr seg om henne. Marita er en person som skal være på gården, og det kan ikke Skipper-Eli stille seg likegyldig til. Marita opplever Skipper-Eli som omtenksom. Først ville hun vite hva Marita stod for, senere støttet hun prosjektene på gården. Marita opplever synene som et tegn på at hun har kommet heim. Skipper-Eli har alltid oppført seg med respekt overfor Marita. Hun har også en holdning som skaper respekt hos dem hun møter. Nå er møtene sjeldnere. Det er tydelig at Eli liker den utviklinga garden har fått." (sitat fra boken slutt)
Det gamle gårsdhuset ble revet i 1980-årene, og ingen vet akkurat når det ble bygd. kanskje var det dette huset Skipper Eli bodde i?
Det sies at Skipper-Eli spadde opp en liten åker på EN dag, og til og med på en søndag, for å avle potet der. Denne åkeren har ikke grodd igjen. Det vokser gress der, men normalt når et område ikke blir beitet, så begynner det å vokse kratt og løvskog men det har ikke skjedd med denne åkerlappen. Så det er teoretisk bare å spa den opp for å avle potet igjen. Andre steder på gården blir de "plaga" med older/or som vokser overalt, det skal ikke gå mange uker om sommeren før det begynner å spire - så det er litt merkelig at den der åkerlappen ikke har grodd igjen... Det er dyr som beiter overalt nå sånn at den holdes åpen, men før Vidar overtok gården var gården vanstelt, og de har måttet rydde uendelige mengder older/or for å skape fine beiter til dyrene, men den flekken Skipper-Eli hadde spadd opp selv var like fin!
Etter at jeg fant denne historien om Skipper Eli, fant jeg også kirkebøkene fra Hemnes på internett. Der var det mye spennende å lese. Jeg fant ut at Anders og Elen var faddere til utallige barn i bygda, til stadighet. Men så plutselig var det slutt, dvs det var ikke slutt for Anders sitt vedkommende, men Elen var borte som fadder. Det var eldste datter Randi Helene som overtok etter Elen, og dette skjedde vel ca 10 år før hun døde. Det var egentlig merkelig. Kanskje hun hadde fått et rykte på seg på den tiden? Det sies jo i disse historiene at lokale bygdefolk gikk langt utenom henne når de møttes, men kirkebøkene forteller jo ingenting om hvorfor det ble slutt på at hun var fadder. I følge andre "heksehistorier" så er dette ganske vanlig at først er det veldig stas rundt disse vellykkede og rike mennesker som er faddere til omtrent alle sammen, og så plutselig får de et dårlig "hekserykte" og borte blir dem.
Kaffe-geitosten, nam nam
Marita og Vidar har fått en del statstøtte for å restaurere bygninger på gården, men langt ifra nok. Det koster utrolig mye å sette i stand bygningene. Gammelstua fra 1880 er vel på det nærmeste ferdig. De vil satse på gårdsturisme i tillegg til full drift av gården selvsagt. På gården har de gris, storfe, sau, høns, hest, geiter, hunder og katter. Nydelig kaffeost (geitost) er Marita mester for, og vi fikk prøvesmake. Marita fant også fram masse dokumentasjon vi fikk lov til å se på, det var kjempespennende for oss å besøke dem, og vi vil veldig gjerne komme tilbake. Brygfjeld Gård har sin egen facebook-side:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar