fredag 14. januar 2011

Glede

Jeg gleder meg til sommeren....
Det finnes så utrolig mange gleder i hverdagen min. Det å klare å gå opp en trapp, det gir meg en følelse av glede, der og da! Det å kunne gå fra bilen (ehm fra handicap-parkeringen) og inn i butikken, det er en glede. Å rusle rundt der inne i butikken og plukke på varer og legge dem ned i kurven. Det er også en glede. Å våkne om morgen og ikke høre sin egne pust som spraker og knitrer og piper, det er en voldsom glede som kan vare hele dagen, jeg trenger egentlig ikke noe påfyll av flere gleder. Det å kunne rusle rundt i sitt eget hjem, det er en kjempestor glede. Det å kunne bruke internett og data i dagens samfunn, det er en glede. Det å ha andre hobbyer, som strikking, sying og foto, det er en glede. Ja jeg kan til og med kose meg med en roman, og har kjøpt billetter til årets forfatterkveld, det er en glede. I fjor kunne jeg ikke delta på noen verdens ting.

Nå har jeg nettopp vært på Reiselivsmessa på Lillestrøm, vandra rundt der i to timer, fant en stol hist og pist for å hvile litt, ja, men for en glede å være i stand til å gå på Reiselivsmesse? Kanskje jeg blir i stand til å reise igjen også. Vi var innom og hilste på standen til Casas Heddy, det var hyggelig det.

Men….oi oi ramla også innom Fotomessa og ble noen tusen fattigere! Men det var en glede det også, nytt fotoapparat, Cannon PowerShot G12, med veske og fotoskriver attpå. Jeg har snust på speilrefleks digitalkamera, men synes de er for store og tunge. Nå har gubben arva mitt lille rosa kamera, dette nye er noe større, men tror jeg får det ned i håndveska fremdeles hvis jeg har stor håndveske.

Det å kunne glede seg over ting er så absolutt noe vi kan være med på å bestemme selv. Jeg kan godt sette meg ned og være deprimert fordi jeg ikke klarer å gå opp bakken og besøke mine venner, eller gå på mine ben til butikken. Jeg kan godt være deprimert fordi jeg ikke klarer det stresset med flytrapper, buss til/fra gaten og håndtere bagasjen selv. Jeg kan godt sette meg ned og sture fordi det er så mye jeg ikke klarer, som jeg klarte før. Jeg kan godt være deprimert fordi hele kroppen min er blitt så skjev, jeg er nå en skjev gammel, deprimert kjærring!!! Å nei da, DET er bortkastet energi,. Jeg koser meg heller med alle gledene rundt meg, og jeg skulle ønske at alle som er deprimerte, sur og grinete kunne klare det som jeg øver på hver dag: ”Man skal nøye prioritere hva man skal ergre seg over”.

I går og dagen før var jeg litt oppi lufta vedrørende Ahus og lign dumme saker, MEN i min situasjon så var faktisk det også en glede, det å kunne ha så mye overskudd i livet, at man klarte å bli forbannet over noe. Hurra!

2 kommentarer:

  1. Det er litt vanskelig å vite hva man skal si. Men jeg syntes du er kjempe tøff! Det er veldig flott at du tørr å legge ut dine egne tanker og følelser åpent for alle andre!

    Jeg har ikke sett bloggen din før Arvid la ut link på facebook nå, men jeg leser meg igjennom, og jeg må bare si at jeg er veldig imponert! Du er tøff!

    Jeg kan ikke si at jeg vet hvordan du har det, for det vet jeg ikke, men jeg vet endel om hvordan det er å være pårørende etter å ha mistet både mamma, mormor og morfar i kreftkampen.

    Krysser fingrene for at du blir friskmeldt og slipper flere runder med helvete!

    Lykke til!

    SvarSlett
  2. Takk for din kommentar Ann Christin. Jeg føler meg ikke akkurat så tøff, men jeg føler meg heldig! Som pårørende vet du veldig mye om dette som jeg skriver om, det var leit å høre om din mamma, mormor og morfar. Jeg håper også inderlig at jeg blir friskmeldt og slipper flere runder, takk skal du ha for gode ønsker.

    SvarSlett