 |
| Er den ikke flott vel? |
Jeg gjorde noen forberedelser før min operasjon, og det er en jobb jeg har hatt mye glede av helt fram til i dag. Jeg regner med at jeg vil ha glede av dette i lang tid framover også.
Fra slektninger i Japan fikk jeg en pengesum i forbindelse med min sykdom, og den skulle jeg bruke til å kjøpe en ting til meg selv, som jeg ville ha glede av, og dette skulle hjelpe meg gjennom vanskelige dager. Slik oppfattet jeg det i hvert fall. Valget falt på en Ipod, en rosa og vakker nymotens ipod. Aldri hadde jeg brukt en slik en, så uka før operasjonen gikk det med mye tid til å lære seg å bruke denne saken.
Først og fremst la jeg inn mine yndlingsalbum av alle slag, både festlige og sørgelige. Jeg la også inn noen lydbøker (det var ikke lett ettersom de ikke var kjøpt i riktig ”system”). Bilder fikk jeg også lagt inn, kjekt å ha selv om skjermen var veldig liten.
Jeg opprettet en spilleliste som jeg kalte Godnatt, og der samlet jeg alle beroligende, langsomme og avslappende låter, plukket fra ganske mange album.
Denne spillelisten ble min faste venn hver eneste kveld, og hver gang jeg følte for å slappe av. Det fungerte utrolig bra for meg, jeg hørte som oftest nr 1 og 2 og 3 og så husket jeg ikke mer av den spillelisten! Etterpå har jeg av og til begynt på nr 4 eller 5 av den grunn, det fungerer det også. Av og til (fremdeles) kan jeg våkne i fem-sekstiden, og da setter jeg godnattlisten min i gang igjen, og sovner ganske fort.
 |
| Jeg bruker den hjemme også, på musikkanlegget |
Sist jeg lå på sykehuset, kom det inn betjening på morgenen for å måle blodtrykket. Jeg lå da og hørte på musikken min, et bestemt avslappende album denne gangen (Link her ) og blodtrykket var så lavt at de måtte kontrollmåle etter et par timer igjen, og da var det normalt.
Her finner du en smakebit på dette albumet:
Bra tips! Holder akkurat på med det samme. Har en lap-top som jeg skal fylle opp med fine bilder, filmer, serier og musikk. Det blir jo timevis framover i reising, venterom og ikke minst neste uke hvor operasjonen venter. Skal gjøre det jeg kan for å ha det fint og slappe av.
SvarSlettJeg hadde også med meg laptop, men den var for tung å håndtere oppe i senga og på natterstid. Ellers på dagen så stod den mye og surra med lysbildeframvisning. Der det ikke var internett (Stensby Sykehus) brukte jeg Telenor sitt mobile opplegg. Nå er vel egentlig min lap-top ikke lengre kvalifisert for å være bærbar, den er altfor stor og tung i forhold til disse nye lette og små. Lykke til med deg!
SvarSlettDet går dypt dette. Å lese det du har skrevet, tar meg så inderlig at det er vanskelig å kommentere. Men så er jeg jo også et FØLELSESMENNESKE. Stå på!
SvarSlettStor hjelp for veldig mange. Kanskje neste gang er det oss. Varm klem. <3
Det var ikke Ellen Næss som skrev dette forrige innlegget, men tusen takk til den som gjorde det, fine tanker.
SvarSlett