tirsdag 31. mars 2015

Hønsehjerner og hønsestrikk...

Det er vel en stor fare for at jeg fornærmer noen høns nå, men jeg kan ikke hjelpe for det.   Jeg har slike bilder i hodet mitt, av kaklende høns som kakler og kakler uten mål og mening. Det er jo også ganske vanlig i en slik hønsegård og hønseflokk at en høne blir hakket til blods, trakassert og plaget.......

En fundering fra meg før jeg kaster meg ut i dette, kan man virkelig miste jobben som daglig leder - på et øyeblikk - uten forvarsel - fordi man har kjøpt en kaffemaskin til kontoret.  En kaffemaskin styret mente var for dyr?

Hva saken gjelder:
For første gang i mitt liv så har jeg vært i en rettssal, og hørt på dommere saksøker, saksøkt, advokater og vitner..Det var en merkelig opplevelse.  Saken dreide seg om usaklig oppsigelse/avskjed. Dette er ikke hemmelig, det har vært en avisartikkel i Romerikes Blad, og saken gikk for åpne dører som det heter, og det var ikke noe referatforbud.  Men før du leser avisartikkelen, revisors rolle er feilaktig framstilt.  Styret trakk tilbake sin godkjennelse av regnskapet, og dermed måtte også revisor gjøre det fordi en revisor kan ikke godkjenne et regnskap som IKKE er godkjent av styret.  Revisor hadde ikke funnet noe som helst galt i regnskapet.  HER er avisartikkelen fra Romerikes Blad.

Den ene ansatte, daglig leder i et fylkeshusflidslag ble plutselig fratatt både jobb, lønn, fullmakter og alt som kunne tas, plutselig og uten forvarsel.  Uten å gå i detaljer om alt -  så kort fortalt, styret mente plutselig at den ansatte daglig leder hadde blandet sammen privat økonomi og lagets økonomi, og som om ikke det var nok å sperre den ansatte ute fra jobb så ble hun også anmeldt for grovt underslag etterhvert.  Hun på sin side anmeldte styret og styrets leder for usaklig oppsigelse og trakassering.

Min bakgrunn
Jeg våger faktisk å påstå at regnskap det har jeg greie på.  De siste 20 år har jeg vært autorisert regnskapsfører, og før det, registrert regnskapsfører.  Jeg har vært med i ganske mange styrer i forskjellige lag og foreninger.  Jeg skjønner meg på bilagskontroll, jeg kan lese bilag og forstår dem. Men.....for å kunne takle en slik affære som dette, og alle andre oppdrag så må man vite hva slags selskap/forening man har med å gjøre.  En jazzklubb kan ikke plutselig komme med bilag for strikkepinner og garn.  Men et husflidslag kan faktisk komme med et bilag for innleid jazzband, hvis det har vært et kurs, et møte, at arrangement, godkjent på forhånd.  Kort sagt med store bokstaver:

MAN MÅ VITE AKKURAT HVA SOM FOREGÅR OG HVA SOM ER GODKJENT OG BESTEMT. 



Noe av det som ble sagt i retten, fra vitneboks, advokater og dommer:
Dette var en underlig forestilling, og jeg sitter her med mange spørsmål, mye forundring. og veldig mye forskrekkelse.  Jeg kan ikke berette om alt, bare ta med noen "smakebiter" over hvilket nivå dette befant seg på.

Regnskapet 2013 for fylkeslaget ble først godkjent av styret, men så ble godkjennelsen plutselig trukket tilbake.  I melding til alle lokallag kom vel den første løgnen, de skyldte på at årsmøtet var utsatt fordi revisor hadde trukket sin godkjennelse av regnskapet (!!)  Se innledningen.
Regnskapet ble trukket tilbake av styret som hadde gått gjennom bilagene og laget en liste over saker og ting innkjøpt som de mente daglig leder hadde kjøpt til seg selv. Noen eksempler kommer her:

En kaffe maskin ble innkjøpt til kontoret, styret mente denne var altfor dyr.  Og dessuten så hadde det blitt kjøpt to!!!!  Selv om den ene var betalt av daglig leder privat, så ville styret vite hvor denne kaffemaskinen var plassert, om den virkelig var på kontoret eller stod på vedkommendes kjøkken. Min  første forundring, hvordan kan noen tro at hun hadde TO slike maskiner på sitt eget kjøkken?   Og ja, visst var den dyr, styret mente den var altfor dyr, fy skam. alvorlig talt, pris kontra kvalitet kan man diskutere opp og ned og lenge,lenge -  men ikke i en rettsal.......

Sannelig dukket det opp innkjøp av en brevvekt også.  _Tenke seg til at en ansvarsbevisst dame, ansatt som daglig leder, skal være nødt for å sitte i vitneboksen i Nedre Romerike Tingrett og forklare og rettferdigjøre innkjøp av en brevvekt til et kontor!!!   Det er omtrent ikke til å tro.

Mat innkjøpt til styremøter og andre møter ble også diskutert, selv om dette kaklende styret hadde bidratt til å spise maten så var det trukket ut som privat,  innkjøpt til den daglige leder.  Totalt hadde de laget en liste for året 2013 på ca kr 170000 som de mente var privat.  Listen inneholdt veldig mye kontorrekvisita og materiell til aktiviteter, faglitteratur, ..........

Og som om ikke det var nok med denne listen fra bilagene i 2013 så hadde styret leid inn en såkalt "uhildet" revisor som hadde plukket i alle bilag fra 2007 til 2012.  Han kom fram til at den ansatte hadde tusket til seg saker og ting for 1,2 mill i løpet av disse årene.  (Han er forresten engasjert som lagets nye revisor, men er ikke statsautorisert, det blir vel også litt galt? Jeg trodde regnskap for fylkeskommunale midler krevde statsautorisert revisor?)

Det beste på revisors liste, og dagens beste utsagn var betraktning rundt blekkforbruket.  Blekk til printeren  Det var uhorvelig stort mente denne revisoren,  For nå til dags så var det ikke nødvendig å bruke så mye blekk fordi det meste av kommunikasjon foregikk via e-post!!!!  Det var nesten så man ikke kunne tro sine egne ører. Så derfor, alt dette blekket burde den ansatte belastes for......

Også på denne listen var det håndarbeidsmateriell, faglitteratur, utstyr til diverse kurs og arrangementer som de mente hun hadde brukt privat, selv om der fantes både bevis og protokoller på at alle hadde spist og vært aktive.  Det meste av store innkjøp var protokollført og godkjent.  Noe var muntlig godkjent og hadde logisk forklaring.

Vel kunne styret klage på at det var kjøpt mange og dyre vesker og kofferter som hadde blitt brukt til å frakte både materiell, bilagspermer og annet utstyr mellom forskjellige steder og kurs, men da burde de nok ha tatt det opp med den ansatte et helt annet sted og ikke bare pang, anmeldelse for grovt underslag. Også her, kvalitet kontra pris.

Er det lov å lyve i retten?
Ettersom saken her dreide seg om usaklig oppsigelse, så dukket det opp andre ting som forundret meg.  Det var veldig viktig å erklære på forhånd at man skulle si sannheten, og ikke lyve.  Lyve i retten er straffbart sa dommeren før alle vitner tok plass i vitneboksen.  Den saksøkte (nåværende styrets leder) ble konfrontert med løgn etter løgn.  Hun påstod at hun aldri hadde fått sett den ansattes arbeidskontrakt, men det ble lagt fram styreprotokoller hvor det virkelig ble referert at jo den hadde hun da sett. Kontrakten hadde blitt gjennomgått og drøftet og styreleder hadde vært til stede.

Hardnakket påstod styreleder at den ansatte hadde nektet å legge fram halvårsregnskap, men styreprotokollen fortalte en helt annen historie, regnskap var lagt fram, og styreleder hadde sett og vært med på gjennomgang.

Det var flere slike tilfeller, men dette viser vel hvor nivået befant seg?  Flere av vitnene ble spurt om de hadde kontrollert bilagene, bla annet forrige styreleder som svarte at hun ikke kunne se nødvendigheten av å kontrollere ethvert lite kjøp av kontorrekvisita en daglig leder foretok seg.   Så sant,   kanskje dagens styre burde ha definert hva en daglig leder egentlig er. forresten de hadde jo gjennomgått vedkommendes arbeidskontrakt, så de burde jo vite det.

Jeg er faktisk ganske rystet over at det kan finnes slik uforstand og manglende kunnskap om både arbeidet som blir utført på et kontor, og nødvendigheten av innkjøpt utstyr.   Det ble også trukket ut en radio, på dette kontoret skulle alt være helt blankt og ribbet tydeligvis, ingen kaffe, ingen radio, intet blekk, ingen pynt på veggen, ikke mat servert på møtene selv om mange kom rett fra jobb. Ingen faglitteratur, ingen magasinabonnementer, ingenting skulle finnes her, og det som var der var kjøpt inn for å ha privat til den daglige leder, påstod dagens styreleder..


Fylkeslagets vedtekter og formål:
En slags forklaring kan man kanskje finne i definisjonen av formålsparagrafen/Virksomhet  som det ble referert til, hva skulle egentlig dette fylkeslaget drive på med?  Dagens styreleder fortalte at oppgavene var ganske snevre, de skulle fordele penger på lokallagene, de skulle bistå med at lokallagene hadde riktige vedtekter til enhver tid og de skulle arrangere medarbeiderkurs en gang i året, og det var det hele.  Denne revisoren som var innleid for å granske bilagene fra 2007 til 2012 presterte faktisk å få sagt følgende:  Det foreligger kostnader som ikke er forenelig med foreningens mål og aktiviteter (!!!!!)

Forrige styreleder hadde tydeligvis en helt annen formålsparagraf og andre vedtekter.  Der var det aktiviteter hele året for lokallagene.  Det var kurs, foredrag, møter, undervisning.  Laget skulle ta vare på og videreformidle gamle husflidsteknikker, de skulle aktivisere både seg selv og de andre lagene i fylket, lære dem opp i teknikker og organisasjon.   Hvis man skal følge dagens styreleder så er det klart, da trenger man jo egentlig ikke et kontor en gang, så kanskje noen bør kikke på og tolke denne formålsparagrafen litt også før man går til et slikt alvorlig skritt som å anmelde sin mangeårige ansatte for grovt underslag for å ha brukt pengene slik de alltid har blitt brukt i tidligere år..

Nå har jeg selv funnet fram og lest vedtektene. Jeg vil på det sterkeste anmode både nyvalgt revisor, styrets advokat, styrets leder og resten av styret om å lese dette.  Jeg er litt undrende til noen av dommerens spørsmål også,  det virket på meg som om at ikke han heller var klar over hva dette fylkeslaget egentlig skulle gjøre i løpet av et år.  Det forundrer meg ganske så mye at denne forsamlingen ikke stilte i Nedre Romerike og kunne denne vedtektsparagrafen omtrent utenat. Den må leses før neste rettsak, saken om grovt underslag, hjelpe og trøste dem, de vet ikke hva de gjør!! Jeg anbefaler også å konsentrere seg veldig om paragraf  2 som omhandler Virksomhet.  Linken finner du akkurat HER


Hva nå?
Regnskapet for 2013 ble altså først godkjent, så ble det trukket tilbake og ikke godkjent pga denne listen de laget.  I år ble regnskapet for 2014 godkjent, og sannelig godkjente de regnskapet for 2013 også.  Og da er jo mitt spørsmål, hva med alt dette som styret mente var private kjøp?  Nå er det plutselig godkjent.  Hva er det da som er anmeldt?  Det er jo godkjent som lagets kostnader likevel?


Enda en stor forundring fra min side, hvordan kan dette sittende styret underkjenne bilag for mat på styremøter samtidig som de kakler om altfor store kostnader og bevilger seg selv et ganske så kraftig styrehonorar?  I min fartstid som styremedlem/regnskapsfører har jeg aldri sett så stort styrehonorar for så lite arbeid utført.  Og det ble til og med godkjent på årsmøtet!! Totalt kr 45000,-. for å ikke gjøre noen ting ifølge dem selv?

Det endte med forlik i saken, og det var vel egentlig det beste. Hadde saken gått så langt som til en dom så hadde kanskje resultatet blitt akkurat det samme.  Hva partene ble enige om vet jeg ikke, det er mellom de to.  Og det er jo slik det bør være, det har ingen betydning for noen andre.  Men uansett hva de ble enige om, det er helt sikkert alt for lite.  Kanskje man skulle ønske at vedkommende hadde krefter og mot til å gå på neste sak, få en klekkelig erstatning, og dekket alle utgifter?

Jeg skammer meg over mine medsøstre.  Det er godt og vel 3000 medlemmer i disse lokallagene i Akershus.  Det er vel en håndfull som har stått opp og sagt "Hallo hva er det som foregår her, dette er tull, det er galskap"  Alle de andre har vært musestille og tause og har ikke villet blande seg,  De har hatt full anledning til å si hva de mener, til å stoppe denne galskapen, men ingen har gjort noe som helst, bortsett fra det modige medlemmet som sendte mail til alle de andre og fortalte hva som foregikk, uten å få svar.......

tirsdag 17. februar 2015

Det er skammelig.........

Det er skammelig, det er uhørt, det er ikke til å tro, det er helt ubegripelig.........

Jeg har i lengre tid hatt mageproblemer.  Det er vel noe alle har opplevd en gang i blant.  Men denne gangen gikk det ikke over av seg selv. Jeg har jo hatt en del utfordringer det siste året, så da er det vel ikke så rart om magen reagerer.

Overalt møter man plakater om dette, har du mageproblemer, oppsøk lege straks, det kan være tykktarmskreft.  Vel vel det har vi opplevd her i huset ja........og det ble lang ventetid for gubben før han fikk sin operasjon og behandling.  Men ikke så lang tid som det er nå for tiden.

Jeg gikk til lege med min mage, og utrolig nok, på Ahus er det 45 ukers ventetid for å få koloskopi, en undersøkelse man bør ta for å avkrefte at det er noe alvorlig galt.  45 uker, det er lenge det.....det er nesten et helt år.  Min lege hadde et annet alternativ, et annet legesenter hvor det var "bare" fire måneders ventetid.

Ingen av alternativene var gode, jeg kunne ikke klare å vente og engste meg i flere måneder.  Ikke bare engstelse, det er jo plagsomt også, med mageproblemer.......og så ble det jo en del flashback til gubbens undersøkelser for samme sak.  Det gjorde jo ikke den psykiske tilstanden noe bedre akkurat.

Heldigvis så har vi internett her i huset, og der dukker det opp igjen: har du mageproblemer, kontakt lege straks, bestill time hos Aleris, uten henvisning, uten lang ventetid, time omtrent med en gang.  Klart jeg klikket meg inn der.

En slik undersøkelse kostet 5000 kr, og hva er det?  En halv syden-tur jeg ikke kan reise på med denne magen.  Jeg ringte og fikk time omtrent på dagen.  Nå måtte jeg utsette timen en uke da, men likevel, tenk det, en ukes ventetid hvis man kan slenge pengene på bordet.

Alternativ, 45 ukers ventetid på Ahus, eller 4 mnd på det andre senteret.  Nei valget var veldig enkelt.  Nå er det gjort, diagnosen ble Irritabelt tarmsyndrom (IBS).  Ikke noe farlig kreft aller andre skumle saker.

Men hva er dette for noe?  Sykehus finnes der, leger står klare, utstyret er klart, timene er ledig og så må vi vente i 45 uker?  Hva er det som skjer?  Er det noen økonomer som har bestemt at det skal foretas bare så og så mange slike undersøkelser hvert år?  Norge har ikke råd til flere?  Det litt morsomme er jo at hvis vi klikker oss inn på frittsykehusvalg.no så finnes Aleris der også, men da er ventetiden på koloskopi over 60 uker. Så disse økonomene som leker butikk har vel budsjettert med at lavt antall kjøpte undersøkelser derifra.

Nå må det vel tilføyes at hvis jeg hadde hatt noen alvorlige og tydelige symptomer på tarmkreft så hadde jeg vel fått time tidligere, selv på Ahus, men antagelig veldig mange ukers ventetid likevel.

Jeg blir litt sint og aggressiv av dette, og det er jo selvfølgelig blandet med en lettelse over at min mage ikke hadde kreft, og jeg hadde penger nok til å kjøpe meg fri fra den engstelsen.  Og jeg er ikke rik med stor pensjon og masse penger i banken.  Jeg tror veldig mange kunne ha prioritert slik som jeg gjorde i dette tilfellet, men det er vel ikke slik det skal være i et av verdens rikeste land?




Her kan du lese mer om denne vanlige plagen, som omtrent 25% av Norges befolkning er plaget med.

Irritabelt tarmsyndrom (IBS)




søndag 1. februar 2015

Første tur med oksygenapparat

Første gang på egen hånd med oksygenapparat, det var jo så klart litt nervepirrende for en som meg. Jeg tenker jo alltid på alt som kan gå galt.  Det kunne jo plutselig slutte å virke, det kunne bli problemer i sikkerhetkontrollen, kanskje jeg ikke fikk det til med håndteringen.

Jeg hadde med meg hjelper, til og med en Røde Kors hjelper.  Oksymeter hadde jeg også med meg, for å måle oksygenopptak underveis.  Masse dokumentasjon vedrørende apparatet fulgte også med fra MEDITEK som er det firmaet som låner ut slikt.  Jeg har skrevet mye om dette firmaet før, sjekk hjemmesiden deres, utrolig fin service.   Det kostet ingen ting, dvs det gjorde jo det men det betalte NAV og Meditek ordnet med ALT,  tillatelse fra flyselskapet, refusjon fra NAV, forsendelse av apparatet til meg, i god tid.

Apparatet var veldig enkelt å betjene, så selv jeg klarte det.  Jeg er ikke så veldig flink til slikt med knapper og brytere og målere.  Har lett for å "trykke meg bort", men dette var ganske enkelt.  Hendig størrelse, ble levert med ryggsekk eller veske.  Apparatet fikk fint plass under setet foran beina.  Jeg kunne nå knappene på forsiden uten problemer.

Sikkerthetskontrollen på Gardermoen gikk veldig fint.  De ville ikke se på papirene engang. Jeg hadde vindusplass, det var veldig dumt etterhvert fant jeg ut.  Det ble jo en toalett-tur underveis, og det gikk fint å ta med seg apparatet i ryggsekken.  Sekken bar jeg på armen. Toalettbesøket gikk fint, men det ble jo selvfølgelig litt turbulens, det blir alltid det når jeg skal på toalett i fly!!  Og dermed var stressfaktoren utløst.........

Utenfor toalettet stod det en dame som hadde det veldig veldig travelt med å komme inn, og jeg ble grepet av stress da jeg kom ut igjen.  Min hjelper hadde også kommet for å se om jeg trengte hjelp for å komme meg tilbake.

Det vanskeligste var å "klatre" inn til vindusplassen, uten å ta ned armlener.  At det går an å være så korttenkt?   Jeg burde jo ha sittet ytterst, og hatt armlenet nede.  Den gymnastiske øvelsen jeg foretok meg for å kunne ramle ned i setet mitt tok jo det meste av pusten som ikke var forsvunnet i stressmodus på vei fra toalett til plassen min..

Hjelperen målte oksygenopptaket da jeg var kommet på plass.  Hjelp det var nede på 67, det er lite det.  Jeg ble jo enda mer stresset av det.  Vet vel at ramler det under 70 så skal man jo helst være på et sykehus.  Ja ja.  Det ble bedre etterhvert, faktisk ganske raskt.  Etter 3-4 min var opptaket oppe på 95.  puh faren over.........

Men jeg ble litt skremt av det.  Såpass skremt at på turen hjem vågde jeg omtrent ikke røre meg. Ingen toalett-tur i det hele tatt.  Jeg satt ytterst, med armlenet nedslått, så det hadde nok vært mye enklere om jeg hadde beveget meg fra plassen min.  og oksygenopptak det ble ikke målt i det hele tatt.  Jeg hadde ikke det minste lyst til å vite noe som helst, akkurat som strutsen dere vet, som stikker hodet i sanda.

Før jeg kom så langt hadde jeg jo sjekket inn på Lanzarote, og der var de noe mer opptatt av dette apparatet enn de var på Gardemoen.  Papirene som fulgte med ble nøye gransket før jeg fikk klarsignal.

Noen dager etter hjemkomsten var jeg hos min fastlege, og vi drøftet denne opplevelsen  min med 67 i oksygenopptak.  Han mente at jeg kunne ha skrudd opp inntaket til fullt, det stod på 2 l pr min.  Jeg kunne ha valgt 4 l for den toalett-turen, og så skrudd ned igjen da jeg var på plass og ting hadde roet seg.  Uansett. det var ikke farlig så lenge det gikk så raskt opp igjen.

På turen hjem tenkte jeg at nei nå er det slutt med reising, dette blir for nervepirrende!!  Men men, nå er jeg i full gang igjen, tur til Amsterdam i juni, da trenger jeg ikke oksygen på turen, tror jeg....På Glittre sykehus sa de det at det var ikke nødvendig hvis flyturen var under 2,5 timer.  Til Amsterdam er det 1 time og 45 min.  Det blir sikkert tur til Lanzarote igjen til vinteren......Det gikk jo veldig bra alt sammen, og jeg ble jo ikke syk heller der nede denne gangen.  Kan det ha noen betydning at man får nok oksygen på turen?  Jeg vet ikke.


mandag 26. januar 2015

Fattig og rik

For en tid tilbake var det store oppslag i nettaviser om fattigdommen i Europa, og spesielt i Spania.  Hvert tredje barn i Spania lever under fattigdomsgrensen.  De lider pga dette, og det er ikke bare fritid og fornøyelser som det skorter på, det hadde jo slett ikke vært så farlig.  Nei, de sulter faktisk. (Foto av Martin: ABC.nyheter.no)

Arbeidsledigheten i Spania er kjempehøy, På Kanariøyene er den 30 prosent, og den er høyere på fastlandet.

Det er litt av en kontrast til Martin Ødegaard, 16-årig fotballtalent fra Norge. Det har versert rykter om en gigantlønn, opptil 50 mill i året.  Hvis vi nå skal jekke det litt ned, så har jeg også hørt om 20 mill i året.  Martin ser ut for å være en kjekk, dyktig og intelligent ungdom.  Det vil ikke hjelpe Daniel i Spania eller noen av de andre fattige barna om han takker nei til sitt livs sjanse.

Og det er da jeg spør meg selv, hva er det som skjer?   Hvordan kan et fattig land som Spania, som ikke kan gi sine egne barn ordentlig levevilkår og mat, hvordan kan de gi en ungdom som sparker en ball,  20 mill i året? I Spania?  Ja jeg vet at disse pengene ikke kommer fra statsbudsjettet, eller fra statlige midler.  Det ville i så fall vært en kjempeskandale..... Men et sted kommer de fra, og det er en uhorvelig mengde penger som svever rundt der på fotballbanene.  Det er sykt, det er galskap, jeg blir helt fortvilet over å tenke på dette, fordi det forteller meg om en verden som er ute av kontroll.........og media er den største smittebæreren av dette viruset.
FOTO: ÅSE MARIT BEFRING  NRK.no

Nå er jeg absolutt motstander av fotball og det som følger med det i dag.  Det står for meg som en råtten og vanvittig verden helt utenfor all fornuft.  Publikum høres ut som "aper" der de sitter og brøler på tribunene. Det er skremmende.... Ja det hender jo at jeg kommer til ¨å se glimt på Dagsrevyen feks.

Slåssing blant tilhengere blir vel også mer og mer utbredt, ja mon tro om vi skulle ha bygd opp slike arenaer som i gamle Italia?    Nei nå sporet jeg litt av her.  Det var penger, og fattig og rik som var temaet.   Kommer det til å bli slik at også Spania må ha økonomisk støtte slik som Hellas?   Hvem betaler disse vanvittige lønningene til fotballspillerne?  Sponsorer, ja vel, men hvor får sponsorene pengene fra?  Hvorfor får de så godt betalt?   Hva gjør de som fortjener et slikt nivå?

Hva er det som skjer, er det virkelig bare jeg som mener dette er fullstendig vanvittig?  Hva kan vi gjøre?  Vel, ikke mye er jeg redd for, her er det snakk om en verdensomfattende hjernevasking........Historien kan fortelle om flere slike tilfeller.

Under her finner du linken om de fattige barna i Spania.

Daniel blir sint når han er sulten



lørdag 27. desember 2014

Lanzarote - askespredning 3. desember 2014

Dagen kom, avtale var gjort for leie av denne fine blå båten som Johannes og jeg hadde sett fra leiligheten vår gjennom flere år. Båten ligner forresten på Stålpetra, vår gamle båt. Mye større selvfølgelig, men de er nok litt i slekt.

Fra Norge var det kommet både slekt og venner, mine søsken, barn, barnebarn.  Vi var 13 personer tilsammen.  Noen hadde gitt meg spørsmål om  kleskode.  Ja, ettersom vi ikke skulle vekke oppmerksomhet var vel dress eller mørke klær noe vi skulle unngå i et shorts- og turistmiljø.  så det ble vanlige klær som passet for en båttur.

Seremoni ja?  Vi fant jo ingen oppskrift på dette på internett eller noe annet sted.  Alt var opp til oss så da var det jo bare å lage sin egen.  Vi ville gjerne spille musikk når asken ble spredd,
Vi gikk til innkjøp av en bitteliten rund sak, en høytaler som ble koblet til mobiltelefonen hvor musikken befant seg som mp3-filer.  Utrolig mye og vakker lyd i en slik liten sak, Den var ikke større enn en håndfull.

Arvid hadde løsnet forseglingen på urnen nesten helt opp, og Marius var den som skulle bære denne med seg ombord.  Nesten alle fikk hver sin oppgave.  Espen hadde ansvaret for kjølebag-ryggsekken med øl og jegermeister, og Gunnar ordnet med musikken.  Ronny og Hans var fotografer, og Arvid, ja han var den som skulle spre asken ut i Atlanterhavet.

Vi skulle være med båten den siste turen for dagen, turen til Puerto Calero, og der skulle vi sette av eventuelle passasjerer før vi satt kursen ut mot havet.
Og så starter all denne utrolige flaksen vår igjen, eller hva det kan kalles.  Det var ingen andre enn oss som gikk ombord i båten i Puerto Del Carmen.  Med andre ord, vi kunne sette kursen rett ut mot havet med en gang.

Det var et utrolig flott vær. Akkurat sånn passe med dønning og duving.  Akkurat slik at vi fikk en ro i kroppen.  Sol, snart solnedgang.  Og plutselig begynner vår gode afrikanske venninne å holde tale til oss mens båten kjørte utover fra land.  Hun fortalte oss om hvordan man oppførte seg i forhold til døden i Afrika.  Der holdt de en fest før vedkommende døde, slik at han eller hun også fikk være med.  De feiret livet!!  Etter at vedkommende var død, så hadde de enda en fest, med glede og sorg.  men mye glede, bare husk på Nelson Mandelas bortgang sier hun.  Og avsluttet med det at i Europa, nei der har de ikke så mye greie på dette med livet og døden. Men hun mente at vi var på riktig spor.



Båtmotoren ble stoppet, Gunnar startet musikken, vi hørte at Johannes sang om Havet og Arvid spredde asken ut i Atlanterhavet.  Det var den vakreste solnedgangen vi hadde sett så lenge vi hadde vært der. Forunderlig hvordan også den ble perfekt.  Selvfølgelig falt det tårer også her, men det var en magisk stemning og så var det så uendelig riktig........og vakkert.......








Etterpå, ja da ble det delt ut øl og jegermeister og Johannes sang Dypvannsseilere, -  og vi sang selvfølgelig med på refrenget, noe gråtkvalt,  må innrømme det, men vi var med i koret -  Skål Johannes!

Båten tok oss en tur oppover langs byen, mot flystripa mens solen forsvant helt, så vi fikk en liten båttur etterpå.  Det gjorde godt.   Og ja jeg hørte nok at noen ølskvetter ble tømt i havet, og det ble sagt Skål pappa før vi forlot båten.

Vi avsluttet kvelden med et felles måltid på en av restaurantene i Gamlebyen.  Ganske lettet over at alt hadde blitt så bra, og at orkanen var borte, og at det var den riktige båten og en magisk solnedgang.



Her er  vår herlige afrikanske venninne, Digna fra Guinea. Hun som alltid stod i baugen på båten når de kom inn til brygga.  Nå steget i gradene til selv å manøvrere båten inn og ut. Tusen takk Digna!! Det er nok disse to personer på bildet her vi først og fremst kan takke for at denne seremonien ble så fin og magisk.......og så værgudene da.

En ting "tok" meg senere, da jeg skulle reise hjem til Norge !! Plutselig ble alt helt galt, jeg hadde reist dit ned med Johannes, og så skulle jeg plutselig reise fra ham?  Helt ulogiske tanker, slett ikke det jeg hadde tenkt på forhånd, at havet skulle være hans grav og at alle skulle kunne legge en blomst på graven hans uansett hvor de var i verden!!

Heldigvis, det har gått over nå, jeg er tilbake til grunntanken, han er overalt hvor det er hav, det er ikke nødvendig for meg å reise til Lanzarote.......

Jeg har laget en ny versjon av Havet, med bilder fra Atlanterhavet, Lanzarote og askespredningen. Teksten er laget av Josef G. Larssen.



Musikken er komponert av Magnar Osland, og det er Magnar og Nozomi som spiller.
Og jeg har vel fortalt det før at hvis dere klikker på bildene i selve blogginnlegget så blir de STORE!!!!!