Lanzarote - askespredning 3. desember 2014

Dagen kom, avtale var gjort for leie av denne fine blå båten som Johannes og jeg hadde sett fra leiligheten vår gjennom flere år. Båten ligner forresten på Stålpetra, vår gamle båt. Mye større selvfølgelig, men de er nok litt i slekt.

Fra Norge var det kommet både slekt og venner, mine søsken, barn, barnebarn.  Vi var 13 personer tilsammen.  Noen hadde gitt meg spørsmål om  kleskode.  Ja, ettersom vi ikke skulle vekke oppmerksomhet var vel dress eller mørke klær noe vi skulle unngå i et shorts- og turistmiljø.  så det ble vanlige klær som passet for en båttur.

Seremoni ja?  Vi fant jo ingen oppskrift på dette på internett eller noe annet sted.  Alt var opp til oss så da var det jo bare å lage sin egen.  Vi ville gjerne spille musikk når asken ble spredd,
Vi gikk til innkjøp av en bitteliten rund sak, en høytaler som ble koblet til mobiltelefonen hvor musikken befant seg som mp3-filer.  Utrolig mye og vakker lyd i en slik liten sak, Den var ikke større enn en håndfull.

Arvid hadde løsnet forseglingen på urnen nesten helt opp, og Marius var den som skulle bære denne med seg ombord.  Nesten alle fikk hver sin oppgave.  Espen hadde ansvaret for kjølebag-ryggsekken med øl og jegermeister, og Gunnar ordnet med musikken.  Ronny og Hans var fotografer, og Arvid, ja han var den som skulle spre asken ut i Atlanterhavet.

Vi skulle være med båten den siste turen for dagen, turen til Puerto Calero, og der skulle vi sette av eventuelle passasjerer før vi satt kursen ut mot havet.
Og så starter all denne utrolige flaksen vår igjen, eller hva det kan kalles.  Det var ingen andre enn oss som gikk ombord i båten i Puerto Del Carmen.  Med andre ord, vi kunne sette kursen rett ut mot havet med en gang.

Det var et utrolig flott vær. Akkurat sånn passe med dønning og duving.  Akkurat slik at vi fikk en ro i kroppen.  Sol, snart solnedgang.  Og plutselig begynner vår gode afrikanske venninne å holde tale til oss mens båten kjørte utover fra land.  Hun fortalte oss om hvordan man oppførte seg i forhold til døden i Afrika.  Der holdt de en fest før vedkommende døde, slik at han eller hun også fikk være med.  De feiret livet!!  Etter at vedkommende var død, så hadde de enda en fest, med glede og sorg.  men mye glede, bare husk på Nelson Mandelas bortgang sier hun.  Og avsluttet med det at i Europa, nei der har de ikke så mye greie på dette med livet og døden. Men hun mente at vi var på riktig spor.

Båtmotoren ble stoppet, Gunnar startet musikken, vi hørte at Johannes sang om Havet og Arvid spredde asken ut i Atlanterhavet.  Det var den vakreste solnedgangen vi hadde sett så lenge vi hadde vært der. Forunderlig hvordan også den ble perfekt.  Selvfølgelig falt det tårer også her, men det var en magisk stemning og så var det så uendelig riktig........og vakkert.......

Etterpå, ja da ble det delt ut øl og jegermeister og Johannes sang Dypvannsseilere, -  og vi sang selvfølgelig med på refrenget, noe gråtkvalt,  må innrømme det, men vi var med i koret -  Skål Johannes!

Båten tok oss en tur oppover langs byen, mot flystripa mens solen forsvant helt, så vi fikk en liten båttur etterpå.  Det gjorde godt.   Og ja jeg hørte nok at noen ølskvetter ble tømt i havet, og det ble sagt Skål pappa før vi forlot båten.

Vi avsluttet kvelden med et felles måltid på en av restaurantene i Gamlebyen.  Ganske lettet over at alt hadde blitt så bra, og at orkanen var borte, og at det var den riktige båten og en magisk solnedgang.

Her er  vår herlige afrikanske venninne, Digna fra Guinea. Hun som alltid stod i baugen på båten når de kom inn til brygga.  Nå steget i gradene til selv å manøvrere båten inn og ut. Tusen takk Digna!! Det er nok disse to personer på bildet her vi først og fremst kan takke for at denne seremonien ble så fin og magisk.......og så værgudene da.

En ting "tok" meg senere, da jeg skulle reise hjem til Norge !! Plutselig ble alt helt galt, jeg hadde reist dit ned med Johannes, og så skulle jeg plutselig reise fra ham?  Helt ulogiske tanker, slett ikke det jeg hadde tenkt på forhånd, at havet skulle være hans grav og at alle skulle kunne legge en blomst på graven hans uansett hvor de var i verden!!

Heldigvis, det har gått over nå, jeg er tilbake til grunntanken, han er overalt hvor det er hav, det er ikke nødvendig for meg å reise til Lanzarote.......

Jeg har laget en ny versjon av Havet, med bilder fra Atlanterhavet, Lanzarote og askespredningen. Teksten er laget av Josef G. Larssen.



Musikken er komponert av Magnar Osland, og det er Magnar og Nozomi som spiller.
Og jeg har vel fortalt det før at hvis dere klikker på bildene i selve blogginnlegget så blir de STORE!!!!!