Askespredning

Min kjære avdøde mann ønsket at hans aske skulle spres på havet utenfor Puerto Del Carmen på Lanzarote.  Det var jo selvfølgelig et ønske vi måtte forsøke å få gjennomført.

Vi kontaktet sjømannskirken på Lanzarote, som igjen kontaktet Det Kgl. Norsk konsulat Gran Canaria, som igjen kontaktet et begravelsesbyrå på Lanzarote, og vips omtrent så var det klarert.

Det er ganske enkelt i Spania dette her, så lenge man unngår offentlige steder og byer/tettbygde strøk. Man trengte heller ikke noe offisielt dokument som bevis på godkjent askespredning.  Vi skulle kontakte begravelsesbyrået ved ankomst for å avtale detaljer vedr. feks leie av båt.

Jeg søkte en del på internett for å finne ut hvordan en slik askespredning kunne foregår, om det var noen type seremoni, rutine, regler, men fant ikke mye.

Reglene i Norge er ganske mye strengere enn i Spania.  Her i landet må man søke på forhånd til Fylkesmannen, og vedlegge kart hvor man har krysset av akkurat der man ønsker askespredningen.  Det er ikke lengre nødvendig at avdøde har erklært seg enig før død, det er nok at etterlatte bevitner at så er tilfellet.

Det stod vel også i de norske reglene at man skulle unngå tettbebygde strøk og offentlige steder samt at man ikke skulle vekke oppmerksomhet på noe vis (?)  Men ellers fant jeg ikke noe om hvordan en slik seremoni pleide å foregå.

Ja da var det jo bare å sette igang og lage sine egne kjøreregler.  Først og fremst, hvordan frakte en urne med seg fra Norge til Lanzarote?  Motsatt vei var ganske vanlig, fra Sydligere strøk TIL Norge, heller uvanlig motsatt.

Vi fikk med oss en del papirer.  Bl annet skrivet fra Begravelsesbyrået som fortalte at dette var tillatt.  Bevitnelse om kremasjon fra krematoriumet, ( på norsk, engelsk og tysk).  Nok en bevitnelse fra Skedsmo Kommune som fortalte at urnen var forseglet, og ellers det samme som på bevitnelsen fra krematoriumet, også denne på tre språk.

Vi fikk beskjed om å gå på "rødt" ved ankomst Lanzarote og vise fram alle dokumentene, Urnen ble plassert i ryggsekken.

Sikkerhetskontrollen på Gardermoen, null problem, Sønn bare sa hva han hadde i sekken, vifta med papirbunken og vips var vi igjennom.

Ved ankomst Lanzarote så forsøkte Arvid sønn å gå på rødt, men der var det lukket og låst.  Kanskje litt uvanlig at noen vil på rødt den veien, inn til Lanzarote?  Han fant noen uniformkledte menn like utenfor, forklarte sitt ærend og sa hva han hadde i sekken og ble bare viftet forbi, alt i orden, bare gå!!

Så langt, alt vel.  Jeg skal nok lage et eget innlegg om min bagasje og erfaring med oksygenapparat på turen..........

Dagen etter ankomst kontaktet vi begravelsesbyrået, vi hadde jo noen spørsmål og ønsker.  På forhånd hadde vi fått navnet på en dame vi kunne kontakte hvis vi trengte tolk.  Det ordnet vi gjennom Nordisk Forening.

I ettertid kan vi jo fundere på om vi kanskje burde ha kontaktet tolken med en gang.  Mannen i byrået var ikke helt stødig i engelsk

Vi hadde en del spørsmål, ettersom vi var 13 stk, pluss byråmann, hvor stor var båten?  Var det toalett ombord?  Kunne Byrået hente urnen på hotellet samt besørge spredningen i løpet av seremonien?   Hvor mye ville dette koste?  Kunne vi spille en cd i seremonien?  Var det noe slags spiller ombord?

Det virket veldig positivt til å begynne med, de kunne hente urnen på hotellet og besørge spredningen, prisen var gått opp fra den vi fikk oppgitt i Norge.  Han visste ikke hvor stor båten var, men trodde den kunne ta 10 personer så det var sikkert greit!!  Han skulle ringe igjen om en halv time.  Vel det gikk to dager.........Imellomtiden var det orkan på Lanzarote, masse uvær.

Han ringte tilbake, nå var prisen gått opp, og Arvid måtte reise inn til hovedstaden og levere urnen, de kunne ikke hente den. ellers, ikke så lett å snakke med ham.  Visste vel ikke noe mer om den båten, men dagen ble bestemt til onsdag 3. desember.  Da skulle været ha roet seg ned.  Avtalte å komme inn til hovedstaden på mandag. enten med taxi eller kanskje buss.

Vi følte vel at kontakten mellom oss ikke var helt god, vi var veldig usikre på hele opplegget, fikk liksom ikke greie på det vi ville.  Hva med musikken?  Hva med antall personer?

Arvid hadde reist en del ganger mellom Puerto del Carmen og Puerto Calero med den fine blå båten som går i rute der,  med vår herlige afrikanske venninne til rors. Denne båten hadde vi fulgt med i mange år, vår afrikanske venninne stod i begynnelsen av disse årene framme i baugen, hun var vel matros da, hoppet i land på brygga.  Nå var hun avansert til - ihvertfall styrmann, for hun hånderte båten alene, med en ny matros til hjelp da.

Tanken spirte og grodde, hva om vi får leie denne båten?   Det hadde jo blitt helt riktig på alle måter? Arvid spurte, fikk en en pris og en avtale.  De hadde hatt et slikt oppdrag uken før også, askespredning på havet utenfor Puerto del Carmen.  Vi to Arvid og jeg ble enige om at om vi måtte betale begravelsesbyrået uansett pga kansellering i siste øyeblikk, så gjorde vi heller det for å få det hele slik det skulle være. Her var det god plass, toalett ombord, henting og avsetting på brygga rett nedenfor hotellet. Musikk måtte vi ordne selv, noe som ikke var vanskelig med dagens teknologi!!

Mandag ble det en telefon til begravelsesbyrået med beskjed om at vi kansellerte, vi hadde funnet andre løsninger.  Det virket faktisk som om de ble veldig lettet, og vi skulle ikke betale noen verdens ting til dem.  Puhh  ja de var vel kanskje litt plaget av språkvanskeligheter de også.

Selve askespredningen må jeg nok lage et eget innlegg om, det kommer snart........med masse bilder.