Første tur med oksygenapparat

Første gang på egen hånd med oksygenapparat, det var jo så klart litt nervepirrende for en som meg. Jeg tenker jo alltid på alt som kan gå galt.  Det kunne jo plutselig slutte å virke, det kunne bli problemer i sikkerhetkontrollen, kanskje jeg ikke fikk det til med håndteringen.

Jeg hadde med meg hjelper, til og med en Røde Kors hjelper.  Oksymeter hadde jeg også med meg, for å måle oksygenopptak underveis.  Masse dokumentasjon vedrørende apparatet fulgte også med fra MEDITEK som er det firmaet som låner ut slikt.  Jeg har skrevet mye om dette firmaet før, sjekk hjemmesiden deres, utrolig fin service.   Det kostet ingen ting, dvs det gjorde jo det men det betalte NAV og Meditek ordnet med ALT,  tillatelse fra flyselskapet, refusjon fra NAV, forsendelse av apparatet til meg, i god tid.

Apparatet var veldig enkelt å betjene, så selv jeg klarte det.  Jeg er ikke så veldig flink til slikt med knapper og brytere og målere.  Har lett for å "trykke meg bort", men dette var ganske enkelt.  Hendig størrelse, ble levert med ryggsekk eller veske.  Apparatet fikk fint plass under setet foran beina.  Jeg kunne nå knappene på forsiden uten problemer.

Sikkerthetskontrollen på Gardermoen gikk veldig fint.  De ville ikke se på papirene engang. Jeg hadde vindusplass, det var veldig dumt etterhvert fant jeg ut.  Det ble jo en toalett-tur underveis, og det gikk fint å ta med seg apparatet i ryggsekken.  Sekken bar jeg på armen. Toalettbesøket gikk fint, men det ble jo selvfølgelig litt turbulens, det blir alltid det når jeg skal på toalett i fly!!  Og dermed var stressfaktoren utløst.........

Utenfor toalettet stod det en dame som hadde det veldig veldig travelt med å komme inn, og jeg ble grepet av stress da jeg kom ut igjen.  Min hjelper hadde også kommet for å se om jeg trengte hjelp for å komme meg tilbake.

Det vanskeligste var å "klatre" inn til vindusplassen, uten å ta ned armlener.  At det går an å være så korttenkt?   Jeg burde jo ha sittet ytterst, og hatt armlenet nede.  Den gymnastiske øvelsen jeg foretok meg for å kunne ramle ned i setet mitt tok jo det meste av pusten som ikke var forsvunnet i stressmodus på vei fra toalett til plassen min..

Hjelperen målte oksygenopptaket da jeg var kommet på plass.  Hjelp det var nede på 67, det er lite det.  Jeg ble jo enda mer stresset av det.  Vet vel at ramler det under 70 så skal man jo helst være på et sykehus.  Ja ja.  Det ble bedre etterhvert, faktisk ganske raskt.  Etter 3-4 min var opptaket oppe på 95.  puh faren over.........

Men jeg ble litt skremt av det.  Såpass skremt at på turen hjem vågde jeg omtrent ikke røre meg. Ingen toalett-tur i det hele tatt.  Jeg satt ytterst, med armlenet nedslått, så det hadde nok vært mye enklere om jeg hadde beveget meg fra plassen min.  og oksygenopptak det ble ikke målt i det hele tatt.  Jeg hadde ikke det minste lyst til å vite noe som helst, akkurat som strutsen dere vet, som stikker hodet i sanda.

Før jeg kom så langt hadde jeg jo sjekket inn på Lanzarote, og der var de noe mer opptatt av dette apparatet enn de var på Gardemoen.  Papirene som fulgte med ble nøye gransket før jeg fikk klarsignal.

Noen dager etter hjemkomsten var jeg hos min fastlege, og vi drøftet denne opplevelsen  min med 67 i oksygenopptak.  Han mente at jeg kunne ha skrudd opp inntaket til fullt, det stod på 2 l pr min.  Jeg kunne ha valgt 4 l for den toalett-turen, og så skrudd ned igjen da jeg var på plass og ting hadde roet seg.  Uansett. det var ikke farlig så lenge det gikk så raskt opp igjen.

På turen hjem tenkte jeg at nei nå er det slutt med reising, dette blir for nervepirrende!!  Men men, nå er jeg i full gang igjen, tur til Amsterdam i juni, da trenger jeg ikke oksygen på turen, tror jeg....På Glittre sykehus sa de det at det var ikke nødvendig hvis flyturen var under 2,5 timer.  Til Amsterdam er det 1 time og 45 min.  Det blir sikkert tur til Lanzarote igjen til vinteren......Det gikk jo veldig bra alt sammen, og jeg ble jo ikke syk heller der nede denne gangen.  Kan det ha noen betydning at man får nok oksygen på turen?  Jeg vet ikke.