God tur!!

Lungelegen ønsket meg god tur til Lanzarote, og også hun ba meg passe meg for fysikalsk behandling som kunne gi meg ribbeinsbrudd!

Nesten alt var i orden på min halvårskontroll. Ingen nye svulster i min gjenværende lunge. Ingen tegn til ugreie lymfeknuter noe sted. Ingen store ulyder i pusten, Pusteprøvene var vel ”skrøpelige” denne gangen også, men kapasiteten er som den er. Ikke stort å gjøre med det. Jeg greier godt å gå rundt her i huset, og jeg greier jo som tidligere fortalt å gå gjennom hele Strømmen Storsenter, og da skal man ikke akkurat klage.

Jeg føler meg frisk, ingen nattesvette og ikke uvel. God matlyst (altfor god!), og vekta er slik nå at den skal helst ikke høyere. Jeg har krympet 2 cm i høyden, men det er vel normalt for gamle damer, i hvert fall når jeg har sunket sammen på den ene siden der hvor lungen var.

Det som ikke er i orden, og som jeg selvfølgelig bekymrer meg veldig for er jo disse blodverdiene som er for høye. Altfor høy CRP. Blodprosenten er innenfor normalen nå, og det er jo fint. Uansett, min lungelege sender henvisning til ”Hematologisk avdeling” hvis det er noe som heter det, de som har greie på blodsykdommer. Hun har konferert med dem før og de mente det var ingen alarmerende verdier, og det hastet ikke. Men nå snakket hun om event benmargsbiopsi, og det skremmer meg jo en smule kan man si. Både selve undersøkelsen og det de måtte finne ut av en slik prøve.

Tur blir det i hvert fall, jeg ville ikke få den timen så raskt at det vil kollidere med vår adventstur til Lanzarote, så da tenker jeg at da kan det jo ikke være så VELDIG alvorlig, ettersom jeg ikke ble sendt videre allerede i dag omtrent. Det blir uansett ny kreftkontroll på Lungeavdelingen om et halvt år.

I dag har jeg kjøpt både ribbe og pinnekjøtt, og det meste av julegavene er ferdig pakket. Nå skal vi pakke sommerklær!

Årets blogger!!

Det finnes utrolig mange kreftblogger ute på nettet, til stor nytte for både kreftsyke og pårørende. Det er vel en sørgelig kjensgjerning at hos legen og på sykehuset, der glemmer vi å spørre, vi husker ikke svarene, og av og til så er det ingen automatikk i at vi kreftsyke får vite det vi burde fått visst. Da er disse bloggene veldig gode å ha i bakhånd, og mange finnes på kreftforeningen.no, under Personlige historier.

Vixen Music & Fashion legger nå ut et opplegg der alle kan foreslå blogger som skal nomineres til årets blogg i forskjellige kategorier. Ja, der finnes en åpen klasse! Men ellers kan man velge i årets moteblogg, årets interiørblogg, årets kjendisblogg, beste dagens outfit osv osv. Veldig mange intelligente temaer med andre ord.

Vixen sier om sin egen kåring følgende:

• Vixen Blog Awards er Norges største, uavhengige kåring av både norske og internasjonale blogger. Vi kårer de beste, mest inspirerende, kreative og nyskapende bloggene innen ulike kategorier.

Og heldigvis, her kan man forslå Årets blogger, og der kan vi forsøke oss!!

Jeg skulle vel tror at de aller fleste i dette land, før eller siden dessverre vil få kreft i sin nærhet. Enten får de sykdommen selv eller noen av de nærmeste får det. Det virker som om bloggverdenen lever i en liten fantasiverden hvor slike ekle ting ikke finnes. De vil heller ha en verden med hvitt interiør, dagens sminke, hairextention og outfit ( Herligheden for et forferdelig ord!!!) Og derfor er det bare slike blogger som kan kåres til årets blogger av ett eller annet slag…….

Så klart, vi vil også ha pene klær og fine interiør. Mange av oss vil gjerne ha pene parykker også……

Jeg har sendt inn mitt forslag til nominasjon, en ung dame på 37 år, ferdig med brystkreft og den verste behandlingen, skriver utrolig bra:

http://playful-karianne.blogspot.com/

En annen dame som kunne fortjene å bli nominert til årets blogger er Synni fra Rogaland, med uhelbredelig kreft og mottoet:

Det gode liv…….Tro ikke på de som sier at det gode liv kommer senere……Livet KOMMER ikke, livet ER. Hold OM, og hold AV.

Hennes blogg finnes her:
http://uhelbredeligkreftsyk.blogspot.com/

Og her kan vi forsøke å legge inn våre forslag til nomineringer:

http://vixenmagazine.no/vixen-blog-awards/

Er vi mange nok så kanskje det nytter bittelitt?  Bildet mitt viser tre ekte jenter med sitt eget ekte hår.  Mitt fremtidsønske for de små jentene er at de fortsetter med å være så ekte som mulig........

Helt alene, nesten.....

Tanker og hjerne er forunderlige saker. Nå er det over to år siden jeg ble operert, og nå surrer det rundt i hodet mitt hver eneste dag ting jeg opplevde i forbindelse med operasjonen.


Kanskje jeg har skrevet om det før, men jeg tror ikke det, jeg har ikke tenkt på det heller, før nå….Og hvorfor nå? Jeg er ferdig med det, trodde jeg.

Jo, hvis jeg skal opereres en gang til, så vil jeg ha med meg noen som sitter ved min side når jeg våkner fra narkosen. Det var så forferdelig å våkne der alene. Ikke akkurat det å være alene, men jeg trengte hjelp, jeg måtte kaste opp og der var ingen. Jeg prøvde å rope, jeg ropte og jeg hørte betjeningen sitte og skravle og le på pauserommet sitt, men ingen hørte meg. Der fantes ingen rød snor jeg kunne trekke i.. Det føltes som en evighet før det endelig kom noen og hjalp meg.

Antagelig var det ikke en evighet selv om det føltes slik. Jeg forstår også at sykehuset kan ikke ha noen sittende ved sengekanten hele tiden, en pleier ved hver seng liksom!!! Å nei, så mange pleiere finnes det vel ikke på sykehuset. Men jeg føler fremdeles at det var noe galt her……

Kontroller

I dag har jeg vært hos fastlegen og fått tre sprøyter. En for influensa, en for lungebetennelse og en for blodmangel. Og jamen fikk jeg det brevet jeg må ha med for å kunne reise til utlandet uten å få forsikringstrøbbel etterpå.


Alle som har visse sykdommer, for eksempel Kols, må ha en erklæring fra lege om at tilstanden er slik at det er forsvarlig å reise. Det er vel kanskje ikke alle reiseforsikringer som forlanger dette, men min gjør det i hvert fall.

Det er en travel legeperiode dette, fastlegen ville også sjekke hjertet pga ”urolig hjerte”, noe som meget godt kan skyldes både medisiner og for mye kaffe. Så da blir det kanskje 24 timer med et eller annet slags apparat på seg, vet ikke helt hva det er for noe.

Og som om ikke dette var nok, i neste uke er det halvårs kreftkontroll på Ahus, blodprøver, røntgen, pusteprøver og legetime, puhhh…….håper jeg slipper fint gjennom dette også, er frisk og kjekk og kan reise til Lanzarote uka etter der igjen.

Ja og så må jeg vel ikke glemme mammografien, har vært der og jeg, fikk innkalling og møtte fint opp. For to år siden møtte jeg ikke av naturlige grunner, da var jeg nettopp kreftoperert. Jeg har ikke fått noe mammografiresultat enda.

Jeg krysser fingrene for at alle prøvene er bra denne gangen også.

Hvem er dere?

På de fleste blogger så finnes det tellere, og man kan også legge inn kart over alle visninger, med tellere. Jeg har et slikt kart og teller, og der er det mye forunderlig:


Til sammen så har jeg 41 542 sidevisninger fra bloggen ble opprettet i 2010. De fleste kommer via kreftforeningen.no, noen fra facebook og noen fra andre søkemotorer.

Jeg har noen trofaste lesere i Saudi-Arabia, og Egypt. Hvem er dere mon tro? Det er ikke bare en gang, med jevne mellomrom kommer disse besøkende fram.

Ellers har jeg hatt lesere fra hele verden, alle verdensdeler og det siste flagget var fra Kenya! Hallo Kenya, jeg regner med at det kanskje er noen norske der nede selv om bloggen kan oversettes til ganske mange språk med hjelp av Google-translater.

Det har vært gjester på bloggen fra 32 forskjellige land + 3 som ikke er identifisert av en eller annen grunn. Det er sånn at jeg lurer veldig på hvem disse leserne er? Jeg vet godt hvem leserne i Japan er!!! Hallo Japan, vi møtes til jul!

Jeg har vel aldri fått kommentarer fra fjerne himmelstrøk, og jeg tar gjerne imot et vink, hvem er du der i Kenya, Saudi-Arabia, United Arab Emirates, Palestina, Russia, Belgium, Israel osv?