Hele verden.......

Pr i dag i skrivende stund har det vært 112.580 visninger på bloggen min.  Den ble startet i 2010 så det er jo ihvertfall 2,5 år ca siden.  Den har vært lest rundt omkring i omtrent hele verden, merkelig nok.  Forresten kanskje ikke så merkelig likevel med nære slektninger i Japan, kusine i Australia, masse slektninger i USA, slektninger som jevnlig jobber i Thailand, og ellers kjentfolk som ferdes over hele verden.  Det hender jo at de titter innom og titter etter bloggen selv om de er utenlands.  Som kartet over her viser, mine lesere er godt spredt over hele verden,  det er spennende!!

Det hender jeg blir litt forskrekket og overrasket når jeg snakker med folk her på hjemstedet mitt, og de vet akkurat det jeg holder på med å fortelle dem!!  Hmm ja de leser bloggen min selvfølgelig.  Jeg tenker ikke over det når jeg skriver og legger ut, at det er noen der ute som leser den.   Jeg burde kanskje begynne å tenke på det, både på den ene og den andre måten!  Nå er ikke jeg av dem som legger ut alle mine personlige meninger og følelser.  Det tror jeg heller ikke at jeg kommer til å bli noen gang.  Rett og slett fordi jeg orker det ikke selv en gang, å se feks mitt dårlige humør på trykk, eller mine stygge meninger om diverse rundt meg.  Ja for her finnes det både dårlig humør og stygge meninger!!!

Ikke så ofte det, men dog, det ligger der, og i det siste faktisk veldig ofte.  I sær om morgenen, jeg våkner om morgenen og er rett og slett sur........og gleder meg aldeles ikke til å stå opp.  Jeg håper det går over snart, det er slitsomt, unødvendig og dumt.  Jeg er så trøtt og sliten at jeg må legge meg ned og sove midt på dagen, tenk det!!   Det kan vel være fordi jeg har hatt en del plager og problemer med denne kortisonbehandlingen jeg holder på med for tiden.  Det er så utrolig lang tid å stå fire uker på hver dose.  Og ute er det iskaldt fremdeles, ikke noe tegn til sommer og varme. Det er ikke engang vår og litt varme.  Men positivt, i dag lå det et grønnskjær over løvtrærne, ikke verst det!! 

Treffer jeg noen i morgen så sier de vel: "Såå  du var i dårlig humør i går??  Det er det vel ingen grunn til? "  Nei da, det er ingen grunn til det, jeg har det fint.  Jeg tenkte på det ved frokostbordet i morges, tenk så heldig jeg er som slipper å gå på jobb når jeg får disse trøtthetsperiodene mine.  Det kalles Fatigue, og kan være en senvirkning av cellegiften og strålebehandlingen.  Andre, som er yrkesaktive, har det ikke så enkelt med å være både frisk og syk på samme tid.  Men jeg kan dingle rundt her i pyjamas til langt på dag, og trygda plopper inn på kontoen hver eneste måned og jeg trenger ikke avlegge noe regnskap for noen om hvordan jeg disponerer dagen min.  Jeg kan sitte med pc eller strikking hele dagen om jeg vil, og samtidig også om jeg vil det.......

Regnskap ja,  hmmm   jeg er jo fremdeles regnskapsfører, og jeg har da noen og oss selv som jeg skal hjelpe med regnskapene sine og snart er fristen der, 31. mai, kanskje på tide???