tirsdag 8. februar 2011

Noen dager er svarte

Jeg har nå opprettet en ny blogg, kategori REISER.

Det har så lett for å bli for mye sykdomstanker og sykdomsprat, og reiser er noe som vi har hatt stor glede av de siste 10 år. Jeg har skrevet masse reisebrev og de ligger på både Startours Reiseforum og VG-nett reiser. Nå har jeg begynt å samle dem i en egen blogg.

Det blir kanskje ikke så mye reiser på oss i tiden framover, nei det er vel ikke bare kanskje, det er vel nesten helt sikkert det. Før så dro vi av gårde omtrent hver måned om vinteren, og innimellom også til Japan. Nå er det blitt litt mer vanskelig ettersom jeg har så dårlig pustekapasitet og må ha rullestol på flyplassen. Hvis jeg tillater meg å tenke over dette, med å være handikapped, så blir jeg deprimert, så jeg hopper fort over det faktum.

Nei, det er forresten greit å få det litt ut først. Vi prøvde oss på en tur til Rhodos i høst, men det gikk dårlig. Jeg klarte omtrent ikke mer enn å sitte på hotellet hele tiden. Pusten var elendig og psyken ble enda verre av den grunn. Jeg var mye dårligere enn jeg hadde vært klar over, og det var sjokkerende. Det kreves ikke så mye styrke for å bevege seg mellom sofaen og badet i heimen.

Jeg er i ordentlig dritthumør i dag, og ser svart på det meste, jeg kan ikke gå ut og jeg orker ikke noe pga av smerter både i ryggen og ribbein. Det er muskelvondt sier legen. Ja ja, sover dårlig om natta uansett hva det kalles, jeg våkner og kan ikke snu meg rundt pga av smerte. Det gjør ikke vond når jeg ligger helt i ro.  Og det hjelper faktisk med paracet! Uansett, jeg er handikappet og akkurat i dag så plager det meg. Kanskje det ikke var så lurt å begynne med denne reisebloggen likevel, den minner meg på om hvordan det har vært, og slik kan det aldri bli igjen?

Jeg blir så utrolig irritabel også av dette, og hvor ble det av all den gleden jeg skrev om her tidligere? Ute skinner solen, og sett innenfra er det utrolig vakkert, med all snøen som kom i natt. Ha ha, ja det er et hinder det også, vasse i snø er i hvert fall umulig, og før snøen kom var det så glatt at også av den grunn var det umulig å ferdes ute. Jeg skal snart re opp sengene, og også av det blir jeg helt utslitt, rett og slett.

Det må vel være lov til å ha en svart dag innimellom……….og i dag er min omtrent beksvart!

Nå skal jeg prøve å kose meg med reiseblogg og sortering av de turene vi allerede har vært på. Kanskje kanskje finnes det et reiseliv for meg også, i fremtiden. Vi skal jo til Casas Heddy om 2 uker, der får vi hjelp til det meste, både bagasje og transport på flyplassene. Kanskje oppholdet der gir meg et løft, med trimming og opparbeidelse av styrke , og med mot til å takle hverdagen bedre etterpå. 

Reisebloggen min har følgende adresse:  http://eljosreise.blogg.no/.  Foreløbig har jeg lagt ut turene til Japan, de er tidligere publisert på facebook.  Jeg skal begynne på turene til Lanzarote i dag, kan jo være fint å repetere dem ettersom vi skal til Lanzarote om to uker!

3 kommentarer:

  1. Bra å være ærlig om svarte dager. Du er jo stort sett positiv. Sikkert lurt å ha en annen blogg om noe helt annet enn sykdom.
    Jeg har lenge hatt en syblogg og valgte å la den gå nesten "som normalt" mens jeg opprettet en egen om kreftsykdommen. Naturlig å skille ettersom det er mye behovet for å komme i kontakt med likesinnede som er min drivkraft bak begge bloggene.
    Syns reiseblogg er en god idé. Ikke tenk på det som engang var og ikke kommer igjen.

    Angående smerten må du bare be om å bli tatt alvorlig når det går så lang tid. Be om Ct, det viser det meste tror jeg. God bedring og lykke til!

    SvarSlett
  2. Jeg har skrevet flere innlegg på bloggen din og synes hele tiden du skrev interessant og godt. Så mye jeg forstår er du 63 år og har barn og barnebarn, har en familie som tar vare på deg, har reist mye rundt i verden, og skal til Lanzarote om to uker.

    Det er sikkert vanskelig slik du har det for tiden, men tenk litt over hvordan mange andre som skriver her inne med kreft har det. De er tildels unge mennesker med livet foran seg, de har kanskje små barn som de er redde for de aldri vil se vokse opp, de har lagt planer for resten av livet og nå vet de kanskje ikke hvor lenge resten av livet er. Jeg kan forstå deg, men hvorfor ikke være litt glad og fornøyd over alt det du har opplevd med familien og på reisene din, og alt det du sikkert vil oppleve i fremtiden, kanskje ikke akkurat slik som det var før, men kanskje med mer ettertanke og takknemlighet. Håper du ikke oppfatter dette som negativ kritikk, slik er det ikke ment.

    Hilsen ei som ikke alltid har hatt bare solskinn i livet.

    SvarSlett
  3. Ja visst er jeg som oftest glad og fornøyd, det skulle da ellers bare mangle. Men det er vel litt viktig å vise verden og omgivelsene at selv vi som er heldige også har tunge dager i blant, heldigvis ikke så ofte.
    Akkurat der og da, så hjelper det lite at mange har det mye mye verre! Det har du vel erfart selv også. Jeg er nok allerede over dette halvårets depresjon (!) og skal skjerpe meg heretter. Jeg skammer meg nesten nå, over å legge ut slik sutring, men sånn ble det i dag.

    Reisebloggen vokser og trives, og snart skal jeg pakke kofferten.

    SvarSlett