Aldri så galt at det ikke er godt for noe.......

Ja det kan man faktisk si.  Korridorene på Ahus er lange og mange og jeg har gått dem nå hver dag i flere dager, og flere ganger hver dag.  Jeg har blitt merkbart sterkere i bena, og holder distansene mye lengre.  Jeg klarer en korridorlengde uten å hvile, som oftest.  Måtte dette da bare vare.   Det er så sant, sofaen hjemme i stua er min verste og farligste fiende!!!!!


Gubben var som ny i dag!!   Han hadde dusjet helt på.egen hånd, og kledd på seg selv, hentet mat selv, og gått tur i korridoren med prekestolen.  Han hadde ikke måttet be om ekstra smertestillende, er det ikke flott?  Ikke var han kvalm heller og spiste sånn passelig med mat.  Alt fungerte, og her er han på avdelingen hvor en promp blir belønnet med hurrarop og bravorop, ihvertfall de første prompene, sånn er det bare!!!

Hvis blodprøver og andre prøver var fine i morgen så får han kanskje komme hjem i morgen, og det er jo storveies.  Som legen sa, man blir fortere frisk hjemme, i sin egen seng og i sin egen stol.  Det har ikke vært noe møte hvor analyser av det bortopererte har blitt nevnt enda, det kommer kanskje i morgen. Han har vel fått noen hentydninger til at det nok blir noen runder med cellegift om noen uker.  Men vi får vel ta det etterhvert som det kommer.

Og så får vel jeg fortsette med å gå, runder rundt kvartalet, og sykle meg gjennom noen tv-programmer osv osv, jeg kan jo ikke slippe denne formen jeg nå har klart å bygge litt opp?

Vedfyring og annen fyring......

Høsten er her, og allerede har jeg observert at piperøyken legger seg langs bakken.........
Det hender at værlaget er på den måten, røyken går rett opp for så å plutselig snu nedover og legge seg langs bakken.  Da er det ganske ille for astmatikere som ferdes utendørs.

Det er faktisk ille for astmatikere selv om røyken går rett opp og forsvinner også, for den forsvinner ikke helt, nei noe forblir i luften hele tiden.  Hvis folket fyrer med tørr og fin ved så tåler de fleste av oss dette.  Men slik er dessverre ikke virkeligheten.  Noen fyrer med sur og våt ved og det kjennes veldig godt på uteluften.  Kanskje er det slik at de som sitter inne og putter saker og ting i ovnen sin, de tror at alt går opp i røk, brenner opp og blir borte vekk?  Slik er det nok ikke.

Så er det noen som brenner skrot og søppel også. Med samme mening, inn i ovnen med det, borte vekk, bare asken igjen, fine greier.   Det er faktisk ikke fine greier.  Jeg og mange med meg blir syke av det


Gavepapir, sløyfer og vakre bånd da, tror du at det kan brennes?  Langt ifra, det er gift som kommer ut av pipeløpet da, visste du ikke det?   Slikt avfall skal ikke engang legges blant papiravfallet men i restavfallet!!!  Jeg har fått lungebetennelse av slik røyk utendørs. En gang værlaget ikke var på min side, svart røyk la seg ned i bakken vår og  jeg kom gående. På grunn av dårlig pust måtte jeg ta noen skikkelige magadrag, du verden som det skrapte opp luftveiene.  Lungebetennelsen var et faktum og vi spurte naboen hva de fyrte med den dagen.  Jo det var guttungen som hadde hatt bursdag og alt det fine blanke papiret ble brent i ovnen.  Tusen takk!

Det er noen år siden jeg sluttet å være utendørs etter vanlig arbeidstid på vinterstid.  På formiddagen er det ganske greit, da er det ikke så mange som er hjemme og fyrer i ovnen.  Men vær så snill da, alle dere som koser dere med vedfyring, tenk litt på hva dere brenner opp, det blir ikke borte langt der oppe blant stjernene......

Tilbake til Start!!

Rykk tilbake til start, det er vel noe som heter det i spill?   Ja det ble på den måten her også, tilbake til start.  Først gikk det så veldig bra, og så gikk det veldig dårlig!!!  Onsdag måtte gubben opereres på nytt.  De trodde sår og sting var gått opp.  Det var ikke det, men stingene var løse, og det var sårveske som hadde lekket ut i bukhulen, og tilstanden var forferdelig dårlig med mye kvalme og oppkast.


Nå får vi håpe at det går den riktige veien.  Denne gangen fikk han jo ingen smertepumpe så det har vært to døgn med mye smerter.  Jeg hadde nettopp kontakt med sykehuset, og han sendte meg også en melding om at i dag gikk det mye bedre.  Vi krysser fingrene for det!!!  Jeg skal til sykehuset senere i dag.  Venter besøk av mine to søstre her først.

Ja ja det er ikke lett å være pårørende heller.   Jeg ønsker av og til at jeg kunne være som strutsen, stikke hodet ned i sanden og innbille meg at dette som skjer, det skjer ikke. Men slik er det jo ikke.  Jeg våkner av og til veldig tidlig, og da begynner tankene å kverne rundt, da kan man like godt stå opp. Skal nå ikke klage forresten, så lenge man sovner om kvelden.Men det er nesten verre å se at gubben har det så vondt enn å ha det slik selv.......

Dag 4 på Ahus

Dag 4,  det var i går.  Gubben var mye bedre igjen, det var som ekspertene sa.  I går fikk han spise igjen, men forsiktig.  Smertepumpen ble fjernet.  Det er jo litt skummelt, hvordan skal det gå med smertelindringen da tro?  Så langt som til i går kveld gikk det fint, han fikk smertestillende i tablettform.  Oxycontin og Oxynorm, velkjente navn for mange av oss som har vært gjennom en operasjon.   Kateter ble også fjernet, og vips var han en fri mann som kunne bevege seg i rommet uten ledninger, poser og stativ!!

Legen hadde sagt at han kanskje kunne reise hjem allerede i dag!!  Det vet vi jo ikke enda, før etter dagens legevisitt, men etter formen i går så kan jeg godt tro det.  Han vil jo gjerne det, det er ikke så enkelt å ligge på tomannsrom selv om medpasienten er grei nok.  Kvelden før hadde det feks vært håndballkamp på Tv, og det hadde vært ganske fælt for gubben som faktisk får målbart høyt blodtrykk av å måtte tvinges til å høre på.  Vi er ikke like, sånn er det bare.  Og når man da ligger bundet fast omtrent i senga og ikke kan slippe unna, jo jeg kjenner følelsen, det kan være ganske ille........

Nå er det min tur til å være pårørende, og det gir meg mange slags tanker. Det var mange episoder jeg stussa litt over den gangen jeg var som sykest og gubben var pårørende.  Nå forstår jeg mye mer.  Det er mange rare reaksjoner hos meg selv, som jeg forundres over.  Men jeg kjenner dem igjen, fra den gangen.  Jeg er til og med blitt plaget av kvalme!!  Det er før jeg drar, og når jeg ser sykehuset.  Heldigvis, det går over når jeg bare er kommet meg dit, og kommet inn til sengekanten.  Jeg er jo ganske avhengig av andres hjelp, må kjøres til og fra, kan ikke dra på handletur heller alene men det går fint, jeg har mange hjelpere rundt meg.

Jeg spiser middag på kantina på Ahus.  Det er god mat og mye å velge i.  Dessuten er det jo en fantastisk utsikt over høstvakre trær og blå himmel som det var i går.  På den tiden jeg pleier å være der, så er det omtrent tomt.   Jeg til og med unner meg dessert!!  Det er ikke hverdagskost.

I går var jeg og tok blodprøve hos fastlegen min,  Jeg fikk jo gå ned i kortisondose for en uke siden, til 12,5mg.  Da må verdiene sjekkes etter en uke for å se at de ikke har steget igjen.  Det hadde de ikke, hurra, jeg kan fortsette med nedsatt dose.  Men det er jo ikke før jeg er nede i 10mg pr dag at jeg vil merke at bivirkningen avtar.

Nå fikk jeg nettopp melding fra pasienten, utreisedag blir torsdag. Så nå drar jeg på sykebesøk igjen.

Dag 3 på Ahus

Etter en dårlig natt med mer kvalme og oppkast så ble dag 3 mye bedre etterhvert.  Den verste kvalmen forsvant, og da føles også verden og alt sammen mye mye bedre, det vet vel jeg som var kvalm i 6 måneder omtrent, med stråling og cellegift..


Jeg ringte inn til sykehuset i morges, og da var det en ganske deprimert og puslete pasient som svarte i andre enden.  Nei han hadde det slett ikke noe bra........men før jeg var på plass der, så var det nok blitt litt bedre.  Det er visst ikke bra å kaste opp, det sliter for mye på stingene innvendig!  Det var ikke så bra å hikke heller, men hørte ikke at det var noe særlig aktivitet i dag.  Og så hadde de "trua" med å få opp alt som lå i magen, med en sonde.  Tror ikke pasienten ble så glad for det akkurat, og det ble da heller ikke nødvendig i dag heldigvis.  Jeg måtte minne ham på om at ja ja det måtte jo yngstesønn vår også tåle, da han hadde kasta inn på masse globoid i en alder av tre-fire år.  Da ble han pumpa og det gikk bra.  Gjett om vi var nøye med medisinskap etterpå?

Men så var det det med den maten og spising.  I dag fikk han beskjed om at han ikke skulle spise.  Så lenge han var kvalm skulle han ikke drikke noe heller.  Ja ja, forståelig, med den magen.  Men så kommer det inn en hvitkledd og spør om han vil ha middag?   Ehhh...    er svaret, jeg har jo fått beskjed om at jeg ikke skal spise i dag?   Så ja, hmmm ikke greit dette her.  Hva om han hadde takket ja?  Ikke så godt å vite hvem man skal høre på her når man får så forskjellige beskjeder.  Det er nok best å følge egen fornuft.   Så han nøyde seg med Mariekjeks og en kaffekopp til kvelds.Men vi tenker jo på det etegildet han hadde på dag 1, da fikk han også motstridende beskjeder, noen mente og sa at han kunne spise alt han ville, andre sa at han skulle spise forsiktig.

Smertepumpen som pumper smertestillende direkte inn i ryggen den putrer og går fremdeles.  Så smerter er det ikke noe problem med.  Jeg vet ikke hvor lenge den skal sitte der, men det kan vel
kanskje ikke være så mange dager til den fjernes, kanskje i morgen.  Det er ihvertfall en utrolig bra oppfinnelse. Smertestillende uten at hjerne og resten av kroppen blir sløvet og neddopet.  Det går rett på det området med smerter, virkelig smart.  Selve pumpen henger i et stativ ved siden av senga, en liten svart sekk.

Og så var det dagens store nyhet:  Det er leselys på rommene på denne avdelingen.  Tenk det, hver pasient har hver sin leselampe ved sengen.. Og det er slett ingen selvfølge, jeg har nå ligget på Ahus så mange ganger at jeg har mistet tellinga, og det taklyset har vært en tortur, for alle.  Hvis naboen ville lese til langt på natt, ja vel, så måtte man tåle det.  Terror, virkelig....  Håper at alle avdelingene har fått leselys ved sengene nå.

Jamen var der enda en gledelig forandring, med internett.  Før så måtte man få ny kode og passord hver eneste dag.  Nå står det at passordet varer i en hel uke!!  Bra bra, det var så slitsomt det der å måtte laste ned et nytt hver eneste dag.