Guttebabyer og jentebabyer

Jeg har i grunnen aldri ”feiret” kvinnedagen, 8. mars. Jeg har alltid ment at jeg, som jente, kunne oppnå og bli akkurat det jeg ville selv, uavhengig av kjønn. Kampen om ”oppvasken i heimen” for noen tiår tilbake mente jeg var fullstendig tåpelig. I Norge har vi hatt kvinnelig statsminister, og vi har en kvinnelig tronarving. Jenter er like mye verd som gutter i dette landet vårt, heldigvis, trodde jeg……….

Men så hørte jeg noen rykter, på det sykehuset jeg var innlagt for en stund siden. Der skjer det nemlig saker og ting på fødeavdelingen. Når det blir født en guttebaby blant noen av ”våre nye landsmenn” så møter hele familien opp, det kan bli 15-16 personer. De er lykkelige, bråkete, glade og feirer dette ordentlig med medbragt mat og presanger. Men når det så blir født en jentebaby så er det omtrent ikke besøk en gang, til den nybakte mor og nyfødte barn.

Dette skjer i Norge i år 2012. Vel vel vel, kulturforskjeller har vi i Norge også, til og med for eksempel blant trøndere og østlendinger. Kulturforskjeller blir vi nok aldri ferdig med. Men jeg synes det er så trist for disse små jentene som blir oppdradd på en slik måte at de er mindreverdige.

Det er godt se at det heldigvis ikke er alle, det finnes for eksempel veldig mange utenlandske, dyktige og herlige kvinnelige leger på sykehuset, kvinner som tydelig har sin familieopprinnelse i et land langt fra Norge. Hvordan disse kvinner har det innen familien sin vet vi jo ikke så mye om. Kanskje jeg må begynne å engasjere meg i 8. mars-demonstrasjoner, på vegne av disse norske småjentene som blir så ”dårlig” mottatt i sin egen familie i Norge?

Linken under er fra Saudi Arabia. Jeg har faktisk noen faste blogglesere fra Saudi Arabia, men vet jo selvfølgelig ikke hvem det er. Jeg har også fått med meg at jenteskoler i Pakistan er utsatt for angrep. Det er ille nok at slikt foregår i utlandet, men Norge kan ikke styre i andres land. Når det forgår i Norge derimot - diskriminering pga kjønn, da mener jeg at vi har både rett og plikt til å både kritisere og gripe inn, hvis mulig.

Oppdratt til å adlyde mannen

Lungekreft

Jeg har fått noen kommentarer på at det ikke finnes andre blogger om lungekreft. Jeg har også lett etter slike, uten å finne dem. Første tanken var jo at alle med diagnosen lungekreft er døde. Det er jo en kreftform med dårlige prognoser. Men nå er det snart 3 år siden jeg fikk diagnosen, og jeg lever enda.


Kanskje lungekreftblogger mangler fordi de som får lungekreft er såpass gamle at de ikke akkurat er typiske bloggere. Det finnes veldig mange blogger om brystkreft, fordi den ofte rammer  yngre mennesker.

Jeg har fulgt med noen bloggere i disse årene, og det er så trist, flere av dem er døde nå. De som ikke dør, de slutter bare å blogge. Da kan det jo nesten se ut som om at alle som får kreft, og blogger om det, dør etter noen få år. Heldigvis er det ikke slik, mange lever, og lever godt etter behandling og friskmelding.

Jeg har de fleste leserne mine via kreftforeningen.no. Der var det for en tid tilbake noen spørsmål om disse tingene, skal man slutte med innlegg når man har blitt frisk? Meningen var ganske tydelig, man skal ikke det. Jeg fikk tydelig beskjed om å fortsette, det er oppmuntrende for mange å se at også med den fryktelige diagnosen jeg fikk så er det mulig å ha et godt liv etterpå!

Tanker

Jeg har nettopp vært innlagt på sykehus igjen, og der har det blitt noen spørsmål som har dukket opp. I forbindelse med at legene skal finne ut hva som feiler pasienten, så er det litt av hvert man må tenke igjennom, og her kommer da problemet.


I hverdagen så prøver jeg å ikke tenke på at jeg har vondt her og der, og at det og diverse kanskje ikke fungerer som det skal. Jeg rett og slett fortrenger slikt, for å ikke bli bekymret. Har man hatt kreft så er den STORE tanken i hodet at det kan ha spredd seg til andre steder i kroppen, og da kjenner man etter hele tiden, i verste fall. Min metode er da å fortrenge slikt, forsøke å bagatellisere det, ikke være Hypokonder i særklasse.  Rett og slett gjøre som Tarzan-katten på bildet her, lukke øyne for ubehagelige tanker.

Når man da havner på sykehus og blir intervjuet om alt mulig så kommer problemet, at ting har blitt fortrengt. Når legen spør meg om jeg har hatt vondt i hodet så svarer jeg, nei da, langt i fra, det pleier jeg ikke å ha. Etter legevisitten, når jeg får tenkt meg om og kjenner etter så vet jeg jo at jo visst har jeg hatt vondt i hodet. Det hender jeg våkner av det om morgenen til og med. Hvordan kan jeg da prestere å si til legen at nei da, vondt i hodet nei, det har ikke jeg?

Det er en balansegang dette her, hvor mye skal man tenke på og hvor mye skal man fortrenge? Mange ”vondter” er jo ikke farlig i det hele tatt, det farligste kan vel være å gå rundt og tenke på det hele tiden, og bekymre seg.


Jeg fant et blogginnlegg om tanker, legger ut linken HER, mye å tenke på når det gjelder tanker………

Tryg Forsikring

Tryg forsikring, det er toppers

For en tid tilbake byttet vi forsikringsselskap, fra Gjensidige til Tryg. Dette gjorde vi fordi det lokale gjensidige-kontoret her skulle legges ned. Når vi ikke lengre hadde den lokale og nære tilknytningen så ble det pris som valgte for oss i første rekke. Vi sparte mange kroner i året på å bytte, skulle vel ha gjort det for lenge siden, men så var det det med den lokale kontakten da.

Uansett, nå var jeg litt spent på hvordan det ville bli med vår avlyste reise til Kypros. Vi skulle vært i solen på Kypros nå, hadde billett fra mandag 7. mai og skulle være til 14. mai. Dette var jo litt vanskelig ettersom jeg var innlagt og syk på reisedagen.

Nå har jeg nettopp tatt en telefon til Tryg, og du verden for en service. De setter inn beløpet på min konto nå straks, og jeg må ta vare på legeerklæringen og billetter i en viss tid i tilfelle de skal ha tilgang på dem. Og alt dette ordnet på et blunk pr telefon!!

Dette selskapet kan absolutt anbefales og mer info finner du her!!

PC-veneflon og ny diagnose

Jeg er hjemme igjen, det ble 8 dager på Ahus. På trivelige Ahus Hotell denne gangen også.  Jeg fikk faktisk litt problemer med veneflonen, den man putter fast i hånda og kjører antibiotika inn i. Vi fant ut at jeg burde hatt en spesialvariant. Det nytter ikke å sette noe i et bevegelig håndledd/hånd hos meg som klaprer på dette tastaturet store deler av dagen, he he. Den lille slangen som går inn i blodåra fikk et hull akkurat i ”knekken” og var dermed ubrukelig. Dette skjedde to dager på rad og en slik veneflon skal nå helst vare tre-fire dager. Men men, kuren var jo straks over så det ble med piller den siste dagen.  (Bildet her er ikke min hånd med min veneflon).

Den nye diagnosen tror jeg på, den forklarer så mye som har vært så underlig i den siste tiden. Mange biter har falt på plass. I tillegg til å behandle en infeksjon med antibiotika i de øvre luftveier som de kaller det, så har de tatt veldig mange blodprøver og tester og kommet fram til et resultat. Mange sykdommer har blitt ”avkrysset” og fjernet fra mistankelisten. Polymyalgia rheumatica (muskelgikt) har de kommet fram til at jeg antageligvis har. Beskrivelsen høres noe dramatisk ut, men den kan ”brenne ut” og kortison er medisinen. Mer om dette finnes HER

Jeg synes vel egentlig at jeg hadde diagnoser nok, jeg ønsket meg ikke akkurat flere å velge i. Men med alle disse infeksjonene og for høye verdier både her og der, så er det en lettelse å vite at kanskje dette kan være noe som faktisk går over og gjør livet lettere for meg. Enda en bit i puslespillet lå i posten her da jeg kom hjem i dag. Fastlegen hadde sendt meg til røntgen på grunn av de voldsomme smertene mine i hofter og lår. Jeg var jo redd for slitasjehofter som det finnes så mye av i min familie. Denne undersøkelsen viste: ”Normal benstruktur i bekkenet med normale åpne iliosacrelledd og normale hofteledd uten tegn til arthrose. R: Intet patologisk påvist.”

Jeg skjønner nå, med den ny diagnosen hvorfor smertene forsvant etter kun en dag med prednisolon (kortison).

Nå skal fastlegen holde øye med senkning/kortisonmengde. Så håper jeg at blodprosenten stiger etter hvert, og at pusten blir bedre. Og så får noen se til å utvikle en enkel veneflon som tåler at datafreakere klaprer i vei på tastaturet, uansett plasseringen på hånd eller arm…….