Hjemme igjen, skrevet 20. september 2009

Etter fire uker er jeg nå hjemme igjen, og det føles godt! På mandag starter en ny epoke, som jeg selvfølgelig gruer meg til, og det er 30 strålebehandlinger.

Jeg har vært på Radiumhospitalet og blitt ”påtegnet” slik at alt er klart til mandag. Hver stråling tar bare et par minutter (selve strålingen) slik at hele seansen vil vel t 15-2O MIN. Jeg blir fraktet til og fra med taxi, og bor da hjemme. Da jeg var der inne sist fortale de at jeg kanskje ikke ville få så mange bivirkninger til å begynne med, det vil kanskje ta et par uker, så akkurat når jeg begynner å tro at dette gikk jo skikkelig bra, så kan det komme ubehag, det ligger litt etter på en måte. Det betyr også at eventuelt ubehag vil vare noen uker etter at strålingen er ferdig. Men……..ingen vet hvordan det blir, kanskje blir det ikke så ille, uansett, jeg (og mine omgivelser) får bare klare dette også.

Lungekapasiteten er jo i grunnen en sak for seg selv. Jeg har lært et nytt ord, Surstoff-gjeld! Det er noe jeg stadig pådrar meg, fordi jeg starter i samme tempo som jeg gjorde før (hmmm det er dumt ja) og så forlanger kroppen mer surstoff enn jeg kan gi der og da, - jeg må stoppe og betale gjelda mi før jeg kan gå videre. Det var mye lærdom på rehabilitering, det er sikkert. Jeg kan trene meg opp igjen, til en viss grad, og den gjenværende lungen vil antagelig bli større enn før, fysisk. Det er jo bra, det kan vel trenges. Ellers er det viktig å styrke muskler i bena, da blir det lettere å bære kroppen rundt, ganske logisk.

Matlysten er elendig, men det hjelper når jeg kan bestemme menyen selv, det var ikke alt som smakte like godt på Rehabiliteringen selv om det var restaurantstandard der. Jeg har ikke gått ned i vekt disse dagene jeg har vært hjemme, så det tyder på at jeg er fornøyd med måltider. Johannes og Arvid er også veldig flinke og hjelpsomme, det er ingen sak å være hjemme og være syk når man har hjelpere rundt seg, og slipper å være alene.  Det var mange skjebner, både på sykehuset og på Rehabiliteringen, med enslige og syke som gråt i fortvilelse, og ikke visste hvordan de skulle klare seg hjemme alene. Det gjorde ganske vondt å være vitne til slikt, i velferdssamfunnet Norge. Kanskje derfor jeg tenker på det hele tiden, hvor heldig jeg er som har mine rundt meg.

Nok for denne gang, jeg er ikke helt frisk enda kjenner jeg, blir fort sliten, i sær av folk som prater, tv som skråler i vei og alt som er bråkete. Stillhet er fremdeles det beste, dvs stillhet med Ipod i øret, med mine favorittmelodier som går i sakte tempo.

Rehabilitering, skrevet 8. september 2009

Etter anmodninger så kommmer det her et nytt notat fra de sykes verden! Jeg er nå vel installert på Godthaab Rehabiliteringshjem, og er i gang med trim og avspenning og hvile, passende posjoner av alt. Ting er utrolig vanskelig fremdeles, det var en stor seier å kunne dusje på egen hånd, tenk det! Det er fremdeles vondt i min venstre side, det kunne godt ha blitt bedre mener jeg, snart tre uker siden operasjonen. Men de sier her at det kan faktisk ta seks uker før det gir seg, så da er det vel bare å smøre seg med både tålmodighet og alt mulig annet.


I går fikk jeg brev og masse dokumenter fra Radiumhospitalet. Skal dit for diverse forberedelser, time på torsdag. Stråling skal ikke skje før jeg er ferdig her, men ting må visst ordnes på forhånd. Så der forsvant matlysten min igjen, bare med tanke på å lese igjennom alt det der som står om bivirkninger og alskens. Jeg skal ta meg sammen i ettermiddag, og lese igjennom alt som står der. Og så skal jeg være kjempeglad for at ting skjer så utrolig raskt rundt meg, jeg rekker omtrent ikke å registre ting før jeg omtrent er ferdig med det. Og matlysten vender nok tilbake en gang. En ting er i hvert fall sikkert, jeg skal ALDRI noen gang snakke om at jeg skal slanke meg!!! Nå er jeg glad for at jeg hadde noen få kilo ekstra på baken. Webadressen til dette vakre stedet:
http://www.godthaab.no/

Jeg har fremdeles problemer med at jeg blir så utrolig trøtt og utmattet! Det er ikke morsomt å besøke meg, og det er ikke så artig å få besøk heller så lenge jeg sitter der og nikker med hodet og vil sovne hele tiden. Så hvis noen kommer her, så er jeg ikke akkurat den som leder en samtale eller snakker muntert om saker og ting………Jeg svarer i hytt og pine og kanskje på noe helt annet enn det som det ble spurt om, jeg er rett og slett dopet…I går og i dag har jeg forsøkt å gå ned i medisindoser, bytte ut litt paralgin Forte med paracet, og det ser ut som om det virker litt.

Nå må jeg hvile litt før neste trimgruppe som er kl 12.00. Vi snakkes!!!

Det går framover, skrevet 31.august 2009

I dag, mandag 31 august kan jeg si at nå går det framover, jeg kan kle på meg selv, noe klønete, men det går! Jeg får bli her på sykehuset til jeg skal på Rehabilitering på torsdag, men kanskje jeg må hjemom for å pakke ned treningstøy (!!) Virker usannsynlig å trene så mye nå, men det er da noen dager til så det skjer vel litt mer i positiv retning. Jeg må vel på avvenninng også etterhvert, men foreløbig må jeg bare ha alt dette smertestillende jeg får utlevert.

Jeg blir fremdeles svatt og sliten av å snakke og skrive, så telefonen er fremdeles for det meste av.

Fra min reisebrevvenn MiaMo har jeg fått noen nydelige ord som jeg tar fram i tunge stunder, og det hjelper!!:

”Varje gong ...du tänker at du inte orkar längre. Kommer från ingenstans et litet ljus. Det lilla ljus Kommer at förnya din styrka. Ge dej kraft att gå Ett steg till. ”

Da lynet slo ned hos oss! Skrevet 26.august 2009

Lynet slo ned hos oss 1. juli. Etter en ganske vanlig røntgentime får jeg beskjed om at bronkitt og ribbeben er helt i orden MEN et ”tilfeldig funn” viser en svulst på venstre lunge.

Ting skjedde nå ganske fort, eller var det heller forferdelig sent og med mye venting, ut og inn av Ahus, masse undersøkelser og prøver, og 20 august ble venstre lunge fjernet. På grunn av Kols håpet de i det lengste at noe av lungen kunne berges men det var ikke mulig.
Det var en stor og vanskelig operasjon.
I dag onsdag 26. august er første dagen jeg har klart å gå noen skritt med gåstol uten å bli dyvåt av svette.

Jeg har ikke på telefonen, klarte faktisk ikke å låse den opp en gang de første dagene, manglet krefter,
Jeg klarer ikke å snakke med noen enda, i telefonen, men det blir jo stadig bedre-
Hmm klarer heller ikke å ta i mot besøk, er rett og slett for dårlig enda. Min tilstand, fram til i går, har vært ”utmattet”, fullstendig sådan.

I dag fikk vi beskjed om at de forhåpentligvis har fjernet all kreft fra kroppen min. Jeg må likevel ha etterbehandling, stråling og cellegift. Men først må jeg komme meg på bena igjen!

Jeg blir utskrevet her på mandag og overført til Godthaab Helse og rehabilitering, Bærum 3. september. Der kan det vel tenkes at jeg vil ha besøk!!!