Det gir meg håp om at den ene lungen min kan mye hvis den får riktig behandling, men det er vanskelig å skjønne hva som skjer…..
Jeg har jo fått mye kortison, den er vel snart på det nærmeste trappet ned nå. Kan det være det? Uansett, jeg nyter det! Jeg har fremdeles ”anfall” av utmattelse, og da er det bare å legge seg ned og sove. Det var vel i en slik tilstand legen her bestemte seg for at jeg skulle få bli her på Stensby Sykehus til mandag, og det kjennes veldig bra ut.
Jeg lurer litt på om jeg skal skrive ned, beskrive hvor syk jeg egenlig har vært denne gangen, eller om jeg skal fortrenge det? Kanskje det kan være lurt å skrive det ned, for å ta det fram en annen gang, for å gi meg selv håp og tro om at det også denne gangen vil gå over? Hva ville en psykolog ha rådet meg til?
Tror de har gitt deg 'speed' på Stensby, men i så fall var det godt for noe.
SvarSlettJeg har hatt møte med psykolog og han oppfordret meg til å skrive ned alt, både det positive og negative. Du er jo så godt i gang med denne bloggen at å skrive mer er vel bare trøttende for DEG. Dine aller innerste tanker skriver du antakelig ikke ned likevel? Det er jo noe med det at 'tankene mine får du aldri'.
God helg fra Ninja
He he, jo da en av de nye ingrediensene i forstøveren var saltvann!! Vi kan vel rett og slett kalle det for sjøluft? Det var en hvitkledd skikkelse her i morgentimene og målte surstoff i fingeren min, og resultatet var 96-97 %. Det er jo veldig veldig bra det da.
SvarSlettJo jeg skriver, men tror ikke det kommer ut på bloggen. Jeg orker nesten ikke lese det selv en gang........