Vi som er heldige

Fanagensere med tilbehør som havnet i Japan

Jeg kan nå se tilbake på omtrent ett år i ”sofaen”, kraftløs og veik og uten tiltak til fysiske utskeielser. Kvalm, svimmel og elendig. Det var et tiltak å reise seg opp fra sofaen fordi beina var så svake. Vel er jeg veldig glad i pc-en min, og internett, men det hadde blitt kjedelig med bare den dag ut og dag inn, Jeg har sett mye på TV også, blitt hekta på noen serier som går på dagen, jeg driver på med å venne meg av med det nå. Jeg vil ikke være avhengig av å måtte se på neste episode hver dag.

Vi som liker håndarbeide og strikking, og mestrer dette, vi er veldig heldige Jeg har strikket mye i denne perioden. Det har blitt fanagensere med tilbehør til både Japan og Sverige, fire stk til sammen. Noen plagg til meg selv også har det blitt, bl a tunika, topp, luer og skjerf har blitt produsert. Min søster var hjelperen som var i butikken og henta mønster og garn. Jeg fikk krampe i fingrene til å begynne med, de hang av og til rett ned liksom, et merkelig fenomen, som heldigvis gikk over etter hvert.

Nå som jeg her blitt mye sprekere, så blir det ikke så mye håndarbeide, men det ligger noe og venter hele tiden, som jeg kan ta fram i slike stunder hvor det passer inn. Jeg ser på dette som en gave, muligheten til å bruke skapende arbeid som terapi og hjelp gjennom en vanskelig tid.

Til barnebarn i Sverige, de bestemte farvene selv