lørdag 12. februar 2011

Er jeg frisk nå?

Jeg føler faktisk at jeg ikke har så mye å tilføye i en kreftblogg lengre! Er det ikke flott? Teoretisk sett så har jeg ikke kreft lengre. Den er fjernet, borte vekk, med operasjon, stråling og cellegift. Og så har jeg lyst til å tilføye : tror jeg! He he, jeg lurer på om jeg noen gang blir helt sikker? Mange går vel kanskje rundt og er sikker på at de har kreft et eller annet sted, det har bare ikke blitt oppdaget enda. Sånn sett så er jeg i samme bås som mange andre, bortsett fra at jeg blir faktisk undersøkt og sjekket med jevne mellomrom, så heldig er jeg!

Men tilbake til begynnelsen, jeg begynner å føle meg normal igjen. Dvs jeg er blitt skjev og skakk, har mye mindre pustekapasitet enn før og det er mange ting jeg ikke klarer lengre. Men likevel, så føler jeg meg som før. Når jeg ser meg i speilet, så ser jeg ut akkurat som før. Noen kilo lettere ja, men jeg hadde noen kilo for mye før. Nå har jeg akkurat passe. Når jeg sitter i ro og småtusler rundt så er jeg akkurat som før lungekreften.

Det var en periode da jeg ble skremt av mitt eget speilbilde. Hvordan måtte ikke andre ha blitt skremt av å se meg? Innhul og dradd i ansiktet, tynn som en fange fra konsentrasjonsleir, øynene langt bak i øyehulene, og blå rundt øynene også. Ja jeg sto ikke akkurat lenge foran speilet om morgenen. Også håret da, som omtrent var borte, det så helt forferdelig ut. Og alle sa at de syntes jeg så mye bedre ut nå! Tusen takk skal dere ha, der og da så var det en oppmuntring, men det var vel ikke helt sant vel?

Nå skal vi, sammen med søster og svoger til Casas Heddy, rehabilitering for bl a kreftpasienter. Jeg kommer til å blogge derifra, det kan jo være fint for andre som også trenger rehabilitering å få vite hva som skjer på et slikt sted. Etter det er det ny kontroll på Ahus, og så får vi se hva som skjer med denne bloggen etter hvert.
De andre kreftbloggen er personer som stort sett har brystkreft eller leukemi.  Jeg lurer av og til på om det finnes noen der ute som har hatt lungekreft, og som fremdeles lever?  Og hvordan går det med dem i så fall?

6 kommentarer:

  1. Hei du. har fulgt bloggen din men aldri kommentert. Har hatt denne sykdommen selv, for snart to år siden fjernet jeg livmor. Et tidlig stadie heldigvis. Slitsomt med alle tankene og kontrollene som du sier, er jeg frisk? Det preger meg hver dag at jeg har hatt denne sykdommen, mer eller mindre "nerver". Men, man må bare prøve å overse det? Jeg er i jobb, men sliter nok! Stå på. du har så mange gode tanker. God morsdag til deg! hilsen "søster" i tankene..

    SvarSlett
  2. hvor skal du på rehabilitering hen?

    SvarSlett
  3. Casas heddy på Lanzarote! Jeg skulle ønske det var likestilt med rahab i Norge ang pris og refusjon men det er det ikke, Vi får refundert fysikalsk behandling/trening, og det er jo bra. Selve oppholdet er dyrt, men jeg tror det er verdt det å komme ned i sommertemperaturer.

    SvarSlett
  4. Til Anonym! Ja disse tankene blir vel i hodet ganske lenge, kanskje for alltid, men vi blir jo passet på da, i forhold til alle dem som bare er engstelig og tror at de KANSKJE har kreft.
    Til pusen 33: Rett etter operasjonen var jeg på Godthaab i Bærum, og det var fint og greit der. Jeg kunne nok ha fått kommet dit etter kreftbahandlingen også, men jeg trodde faktisk ikke at jeg hadde behov for det. Det behovet har jeg nok likevel, men vil til varmere strøk, jeg klarer ikke å bevege meg ute i snø og kuldegrader.
    Takk for kommentarer begge to!

    SvarSlett
  5. har sjekka Casas Heddy på nettet, veldig interesant og et fint sted! Mest for muskel/ledd-sykdommer kanskje? God tur og ser fram til å lese hvordan du har hatt det etter at du er kommet hjem....... ;-)

    SvarSlett
  6. Hei pusen: Det står at det er for kreftsyke også, og for den saks skyld, vi har jo mistet så mye muskler også underveis at vi kan kalles muskelsyke! Mine var ihvertfall ganske borte veldig lenge. Jeg kommer til å skrive blogg fra Casas Heddy underveis også.

    SvarSlett