Gjesteblogger: "Fraogmedidag"

Midt i den verste krisen i heimen vår med cellegift, sykehusinnleggelser og isolat så var ikke livet enkelt for andre deler av familien heller.  Min datter har sin egen blogg, og i dag er hun gjesteblogger hos meg, her kommer hennes historie:

Julen 2009 ble dette bildet tatt. Jeg var utslitt, utbrent og hadde kronisk migrene, hodepine. Som mor til tre barn er det veldig lett å skyve sine egne behov til side og leve på et eksistensnivå hvor alt dreier seg om å klare å gjennomføre de ting som er absolutt nødvendige(som å la barna tro at alt er greit med mamma) Jeg prøvde å begrense bruk av smertestillende, og tok dette kun når hodepinen var så ille at jeg ikke klarte å snakke reint, eller hadde problemer med å huske telefon nummeret mitt.

Jeg levde virkelig på kanten av hva kroppen kunne klare. Feber var ingen hindring for å gå på jobb om den ikke var oppi 40 grader. Etter hvert ble også hodepinen så ille at det var problematisk å døyve den med Ibux, og jeg måtte opp på paralgin forte for å begrense smertene, men når jeg brukte denne typen smertestillende ville jeg ikke gå på jobb, den sløvet ikke bare hodepinen men også tankeevnen, så da tilbrakte jeg dagen hjemme i seng. I februar 2010 var hodepinen så ille at jeg var egentlig borte to-tre dager hver uke, så da kontaktet jeg legen min og ba om en sykemelding og time for utredning. Jeg sa jeg bare skulle ha to uker sykemelding, sånn at kroppen min skulle få slappe av, men kroppen min hadde andre planer og kolapset totalt, når den endelig fikk litt ro.

Her er det Rosen som har angrepet høyre side av ansiktet

Dette gjorde at jeg fikk alle infeksjoner som beveget seg i området, og da var det ganske vanskelig å ta i mot alle gode tips om kosthold og trening når jeg nesten ikke klarte å gå over stuegulvet. For at jeg skulle få frisk luft så ordnet vi til for meg i en solstol så selv om jeg måtte ha hjelp til å komme meg opp i den fikk jeg nå litt luft. Hodepinen var som å få ca 15 nagler presset inn i hodet, og en hjerne som bestod av stålull eller piggtrå.

Livet var ikke mye godt på denne tiden. I sommer var vi på besøk på Østlandet hos familien min der, og min bror som nettopp var blitt Herbalife distributør brukte god tid på å forklare og vise mannen min og barna mine hvordan vi kunne bruke Herbalife for å få riktig næring inn i kroppen vår. Jeg var ikke med på disse samtalene, for det hadde jeg ikke krefter til. Men når familien var med på at vi skulle ha en dramatisk kostholdsendring, så registrerte jeg meg som distributør med en gang. Og vi kuttet potetgull og pepsi max, startet med shake,formula1 til frokost, og byttet ut flere brødmåltider med et kjempe godt nøttebrød som vi fikk oppskriften på av min supervisor(bror).

Etter 2 mnd var jeg blitt så bra at jeg nå kunne begynne å gå turer i området hvor vi bor, og jeg fant en fin rute som jeg brukte en time på. Etter å ha gått denne nesten hver dag i tre mnd så hadde jeg klart å få tiden ned på 37 minutter. Nå var tiden klar for å trene mer aktivt, siden før jul har jeg nå begynt å trene på treningssenter og nyter å kunne trene.

Hodepinen er stort sett helt borte, og jeg er nå tilbake 50% i jobb. Regner med å gå i full jobb igjen fra februar. Vi har fått livet tilbake, gubben min har fått en ny kone uten å måtte gifte seg på nytt og er veldig fornøyd med det. Selv om jeg ikke har hatt målsetting å gå ned i vekt, har dette vært en naturlig følge av livsstilsendringen og jeg har gått ned 10 kg siden slutten av juli. Vi er så fornøyd med resultatene at vi fortsetter med shake til lunsj også. Og etter seks mnd med livsstilsendring har vi nå begynt med mer aktiv trening, og regner med at vi fortsetter med videre vektreduksjon og øking av muskelmasse.

Link til min blogg, hvor du også finner dette innlegget er:

http://fraogmedidag.blogg.no/