Kneipen min får du aldri!

Hvis man har valget mellom å spise loff og iskrem, eller sulte i hjel, hva velger man da? Selvfølgelig velger man loff og is.

Å gi kostholdsråd til noen som er kvalm, sjuk og elendig av cellegiftkurer, det er nærmest et overgrep mener jeg. Du kan ikke si til en syk person at den brødskiva du spiser, er veldig skadelig for deg! Jeg har vært der! Jeg blir mektig irritert bare ved tanken på alle disse kostholdsmenneskene som har facebooksider og innlegg, også på Kreftforeningens sider, som overhodet ikke kan sette seg inn i hvordan en syk person har det.  En person som overhodet ikke eier matlyst, som ikke får ned nok næring til å holde seg på beina. Da er det direkte tåpelig å fore dem/oss fulle med hvor skadelig det er, alt som vi med nød og neppe klarer å putte i munnen. Det er til og med grupper i samfunnet som forteller at vi har fått kreft på grunn av feil kosthold, og de forteller i samme slengen at vi blir aldri i verden frisk hvis vi skal fortsette å spise feil mat. Jo visst, kanskje er alle tilsettingsstoffene i ferdigprodusert mat en av årsakene til mange kreftformer, jeg kan godt tro på det. Min lettvinte løsning er da å lage maten selv, av økologiske råvarer. Særdeles tungvint løsning når man knapt kan bevege seg over stuegulvet hjemme .

Slutt med dette, vi har problemer nok!

Når vi så kommer over det verste, og kan klare å fokusere på hva vi spiser, ikke bare AT vi spiser, så møter vi en jungel av kostråd. Råd som er motstridende, råd som virker helt tåpelige, og råd som er ekstreme. Vi finner også råd som virker logiske, og vi finner råd vi tror på. Det ”artige” er at de som er mest ekstreme angående kost, de minner veldig mye om religiøse grupper, ekstreme sådanne, som tror så sterkt på noe, at de har skylapper for alt annet enn det de tror på selv. Halleluja! Uansett, jeg vil aldri følge rådene til slike Halleluja-mennesker. I mine øyne har de fullstendig tippet over og trenger hjelp for ett eller annet. Antagelig er de ikke klar over det selv, ikke klar over sin egen situasjon. Hvis man ærlig og oppriktig tror at man dør av en loffskive, da har man problemer!

Jeg har lest, og jeg har søkt på internett, og jeg har funnet noe som veldig mange er enige om, uansett hvilke gruppe de tilhører, og det gjelder karbohydrater. De fleste er enige om at vi får i oss rent for mye karbohydrater. I forhold til på 50-60-tallet så lever vi omtrent bare av karbohydrater. Jeg vet at på femtitallet så hadde vi ikke så mye av dette. Ris og pasta forekom ikke på middagsbordet i min barndom. Ikke fint brød heller. Det var heller ingen overflod av frukt. Jeg kan til og med huske en gang jeg fikk en flaske Solo, åååå den var vidunderlig! Med andre ord, brus og godteri var heller uvanlig.

I denne verden av kostholdsråd finner vi selvfølgelig også de ekstreme halleluja-menneskene, de som vil ha null-karbo. NULL-KARBO, høres helt vilt og sykt ut for meg. En ensidig kost som vil kaste oss inn i andre problemer med diverse mangelsykdommer. Null-karbo betyr jo også null grønnsaker og null frukt. Bare kjøtt, fisk og smør omtrent. Nei takk, ikke for meg.

Jeg fant en fin facebook-side som jeg i farten trykte LIKER på, den het Min mat er min medisin. Jeg trodde jeg kanskje kunne finne nye oppskrifter som inneholdt mindre karbohydrater enn det vi har brukt til nå. Ved nærmere ettersyn og lesing, så fant jeg ut at jeg ikke likte den likevel. De mente bl a at alle produkter som Vita hjertegod og lignende var GIFT. Ikke bare skadelig, men rett og slett gift. Likeså med alle soyaprodukter. Olivenolje til steking var vel omtrent verre enn gift. Der var meget sterke meninger om mye, noe jeg bemerket i et innlegg. Hele innlegget med kommentarer ble slettet av administratoren for denne siden. Jeg trykket IKKE LIKER, og var ikke lengre medlem av denne siden, og det var det. Men det er jo litt sånn aha, at de slettet negative meninger om seg selv?

Jeg har blitt enig med meg selv om at et balansert kosthold må være det beste. Ikke bare kjøtt og fett, ikke bare grønnsaker, ikke bare ikke bare, men noe av alt. Kort sagt, balanse. Jeg sa en gang at ”kneipen min får du aldri!” Jeg har gått bort fra det nå, jeg har kjøpt Fedon sitt Fullkornbrød, det er mindre karbohydrater i dette, og sunnere på flere måter enn kneipen er. Dessuten har jeg fått igjen matlysten min, og da kan jeg selv velge hva jeg vil spise. Hvetemel er omtrent å regne som sukker, det har jeg også fått en oppfattelse av, og det tror jeg på. Vi er ikke så redd for fett lengre, og bruker Tine smør og koser oss med det. Men……jeg har et stort problem, jeg er ikke så veldig glad i kjøtt, og da blir det jo kanskje litt ubalanse likevel? Jeg får jobbe med den saken framover. Jeg tok av 20 kilo i denne behandlingsperioden min, og jeg har brukt ernæringspulver (Herbalife) i Smoothies som tilskudd for å få i meg nok næring underveis. Det har fungert veldig bra for meg.
Jeg fant nylig en side på internett som veldig lettfattelig forteller om glykemisk indeks og blodsukker, den var nyttig:
http://nhi.no/livsstil-og-helse/kosthold/karbohydrater/glykemisk-indeks-15340.html