Ta det rolig.......

Det er vel tiden for å roe seg litt ned nå, ikke bare etter krevende endringer i regjering og helsevesen, men også etter en hektisk sommer. Det er på tide å ta fram bøkene, strikketøyet, stearinlysene og tøflene.  Høsten har virkelig ankommet.

 

I gamle dager, før jeg fikk masse unger og krevende jobb både ute og hjemme var jeg en ordentlig lesehest, og omtrent alt-etende. Deretter kom det noen år med fullstendig lesetørke.  Hverdag så travel at man kunne ikke ha samvittighet og ro for å sette seg ned for å lese en bok!  Tenke seg til, lese en bok – det tar jo flere timer med ”bortkastet tid”.  Men så ble jeg syk, jeg fikk lungekreft, en veldig alvorlig diagnose. 

 

Før operasjonen gjorde jeg diverse forberedelser.  Jeg kjøpte meg en ipod, og lærte meg sånn delvis å bruke den.  Jeg la inn masse musikk, en spilleliste jeg kalte God natt bl a med bare blodtrykkssenkende musikk. Jeg la også inn noen lydbøker.  Jeg tenkte det at det ville bli vanskelig å ligge der i senga og holde på og bla i en bok, men lydbok, det måtte være bra.

 

Skal si dette kom til nytte.  For å være litt sånn nærgående her, alle som har vært igjennom en operasjon, og masse smertestillende medisin vet at visse ting blir vanskelig, bl a gå på do, med hard mage og vondt overalt.  Hmmm hva gjør man så, jo setter seg på toalettet, lett hengende over ”prekestolen” (en slags gåstol), klemmer på knappen på ipoden og blir oppslukt av lydboka.  Da går tiden så fort og man blir ikke stresset og alt ordner seg etter hvert.  Uten lydboka i det tilfellet?  Umulig for meg i hvert fall.  Den boka jeg klarte å ”krabbe”  inn i het Francis Meyers lidenskap.

 

Etter dette sykehusoppholdet, og for så vidt alle de andre, og etter en periode på et par år med begrenset bevegelighet har jeg virkelig blitt lesehest igjen.  Jeg har alltid en bok jeg holder på med nå.  Innimellom er det lydbøker også, det er en super oppfinnelse.  Nå bruker jeg også vanlige cd-spillerer og til og med musikkanlegget, og ikke bare ipoden.  Opp i godstolen med strikketøy i fingrene, lydboka på øret, stearinlys på bordet, og hmm kanskje et glass rødvin også i nærheten, velkommen høst!!

 

De siste tre år har det blitt mange bøker, og noen av dem sitter ganske hardt fremdeles.  Stieg Larsson for eksempel.  Der ble det lydbøker på meg, kjøpt og lastet ned fra internett til ipoden.  Enkelt og greit.  Det var faktisk med stor sorg jeg gjorde meg ferdig med bok nr 3.  Tenk at forfatteren var død, rakk bare 3 av de ti bøkene han hadde planlagt om journalisten Mikael Blomkvist og Lisbeth Salander!  Ja virkelig en slags sorg kom over meg.  Jeg så en som satt på flyplassen og leste en av bøkene, og jeg hadde lyst å gå bort til ham og si:  Å hvor heldig du er som fremdeles har de bøkene der til gode!!

 

I det siste har jeg lest alle bøkene som Camilla Läckberg har skrevet.  Det er krim fra Sveriges vestkyst, området rundt Fjällbacka.  Hovedpersoner er forfatteren Erica Falck og hennes kjæreste, senere ektemann og politi Patrik Hedström.  Camilla Läcberg er enda ung, født i 1974.  Nå må hun skynde seg å skrive flere bøker, jeg venter og har lest alle hun har gitt ut!!

 

Cecilia Samartin, hun lærte meg masse om Cuba.  Jeg har lest alle bøkene hennes og den siste, Doña Maria ligger på nattbordet mitt og venter.  Jeg hadde selvfølgelig hørt om konfliktene på Cuba tidligere, men det blir litt annerledes med romanfortelling flettet inn i hendelser som virkelig har funnet sted.Litt vanskelig med hennes fortellermåte, hun skriver liksom to historier samtidig, fortid og nåtid, men det venner man seg til.

 

Victoria Hislop, Hjemkomsten, denne kjøpte jeg på Gardermoen på vei til Lanzarote.  Fikk ikke begynt på den før like før vi skulle reise hjem.  Flyturen hjem gikk altfor fort, jeg ble da ikke ferdig med boken og kunne knapt legge den fra meg.  Kunne gjerne ha blitt med flyet tilbake bare for å bli ferdig med boka he he.  Og der, i den boken, fikk jeg øyne opp for den spanske borgerkrigen, Spanias og Kanariøyenes nære historie.  Ting som har gått meg hus forbi, skrekkelige ting som har skjedd like opp til våre dager!!  I tillegg til selve romanfortellingen da selvsagt, som også var spennende.  Nå kommer hun med en ny bok igjen, den må jeg skaffe meg!

 

Her hvor jeg bor har vi en festival hver vinter, i månedskiftet jan/feb.  Inneholdet der er av og til en Forfatterkveld.  Sist var det Toril Brekke som var invitert forfatter, og gjett om jeg leste mange av hennes bøker på forhånd?  Jo så klart.  Det var helst hennes romaner om innvandringen til Amerika som stod i fokus, men hun har jo skrevet utrolig mange bøker, med alle mulige slags temaer, også krim.  Hun har også skrevet bøker fra det miljøet hvor hun har sine røtter, nemlig Iddefjorden ved Halden.  Veldig spennende og allsidig dame, Toril Brekke.

 

Sist lørdag var jeg på biblioteket og leverte tilbake fire bøker hvorav jeg hadde lest to og en halv.  Det tror jeg aldri jeg har gjort før, blitt så irritert på noen bøker at jeg ikke har orket å lese dem ferdig.  De var skrevet av Kjersti Scheen.  Beklager Kjersti men dette orket jeg ikke,  Barnslig, ulogisk, og attpåtil med dialekt……Stavangerdialekt. Unnskyld  stavangerfolk, men det er så vanskelig å tråkle seg igjennom ord man aldri har hørt før.  Jeg har bodd fem år i Stavanger, så det er ikke helt fremmed, men bøker skrevet med dialekt irriterer meg rett og slett, selv bøker skrevet på min egen nordlandsdialekt.

 

Neste innlegg tror jeg skal inneholde noen smakebiter og leseranmeldelser av mine ”yndlingsbøker”.  Må vel slutte her nå?  Greit å ha litt til gode også.