Bokanbefaling.......

Jeg har noen forfattere jeg ikke helt har fått taket på.  Jo Nesbø for eksempel.  Han er jo ikke akkurat ukjent.  Men jeg klarer det ikke.  Jeg har nå prøvd meg på bok nr 2 men jeg klarer ikke alle de detaljerte beskrivelser av blod og gørr. 
Lydbok er i hvert fall håpløst med Jo Nesbø.  I en bok kan jeg jo ”bla forbi” hvis jeg ønsker det, men likevel, der er noe som ikke passer mitt ”sarte sinn” he he, eller noe slikt.  Harry Hole er jo en likandes fyr, så jeg har tenkt å prøve meg igjen, etter hvert.  Jeg prøvde meg også med Unni Lindells bok Måneorkesteret på sykehuset en gang, men måtte bare skru av.  Der var det noe barnemishandling som jeg ikke klarte å komme meg forbi og videre i handlingen, jeg ble sykere av å høre på det.

Men disse andre bøkene her, de har jeg lest og vil så gjerne dele opplevelsene, jeg er rett og slett misunnelig på dere alle som fremdeles har disse bøkene uleste:

(Det meste er klippet fra Bokkilden.no)

 Henrik Langeland – Francis Meyers lidenskap

Om lidenskap og litteratur i ny spenningsroman fra forfatteren av Wonderboy Litteraturprofessor Francis Meyer lever et behagelig og tilbaketrukket liv, helt til han en dag, på første forelesningsrad oppdager Nadia Reza Lindtner, en 26 år gammel norsk-iransk masterstudent som vil ha ham som veileder. Samtidig blir Francis trukket inn i den forførende oppdagelsen av et 300 år gammelt Petter Dass-manuskript - som raskt skal vise seg å romme mer enn noen aner…Historien oser av spenning, forelskelse, satire og intriger. Denne boken er umulig å legge fra seg!

Romanen er både underholdende og intelligent i store mengder. En svært uforutsigbar kjærlighetshistorie er kjernen, men det handler også om livet som professor, klassisk musikk og Umberto Eco. Francis Meyer er en sympatisk mann som absolutt ikke vil bli stemplet som ungpikenes Jens. Likevel gjør han nesten hva som helst for å fange oppmerksomheten til den flinke studinen Nadia. Kollegaen Gerd setter stadig kjepper i hjulene for ham, og en irriterende hyttenabo har funnet et verdifullt manus som kanskje kan bringe ham nærmere kjærligheten. Boka er minst like spennende som Langelands suksessroman Wonderboy, og personskildringene er bedre. Dette er underholdningslitteratur som kan leses med god samvittighet.

 Stieg Larssons første kriminalroman hylles av en enstemmig svensk presse. Økonomijournalisten Mikael Blomkvist trenger et avbrekk. Han er nettopp dømt til tre måneders fengsel for å ha ærekrenket finansmannen Hans-Erik Wennerström. Han bestemmer seg for å ta en pause fra jobben som redaktør i tidsskriftet Millennium. Omtrent samtidig får han et uvanlig oppdrag: Henrik Vanger, tidligere en av Sveriges fremste industriledere, vil at Blomkvist skal skrive Vanger-slektens historie. Men det viser seg snart at familiekrøniken bare er et dekke for Blomkvists virkelige oppdrag: å finne ut hva som hendte med Henrik Vangers unge slektning Harriet, som har vært sporløst forsvunnet i snart førti år, noe Henrik Vanger aldri har kunnet slutte å gruble over.

Blomkvist påtar seg motvillig oppdraget og får hjelp av Lisbeth Salander, en mutt, tatovert kvinne på 24, med piercing og et stort talent for å irritere medarbeidere. Men Salander er også en fremragende researcher og en av landets fremste hackere. Sammen graver Blomkvist og Salander stadig dypere i familien Vangers fortid og finner en historie som er både mørkere og blodigere enn noen av dem kunne ane.«Genuin og genial» er blant de uttrykkene som brukes av en enstemmig svensk presse om Stieg Larssons debut som kriminalforfatter. Menn som hater kvinner er den første i en serie på tre kriminalromaner om Mikael Blomkvist og Lisbeth Salander.

 Camilla Läckberg - TYSKERUNGEN

Hvorfor har Erica Falcks mor tatt vare på en tysk medalje fra andre verdenskrig? Erica finner medaljen i en gammel kiste på loftet – sammen med morens dagbøker og en liten barnegenser med flekker av blod. Hun oppsøker en pensjonert historielærer som har spesialisert seg på nazismen. Men mannen svarer unnvikende og oppfører seg underlig. Ikke lenge etter blir han funnet død. Hvorfor? I Tyskerungen er det Erica Falcks egne familiehemmeligheter som avsløres.Camilla Läckberg (f. 1974 i Fjällbacka) debuterte som krimforfatter i 2003 og har siden skrevet fem romaner om Erica Falck og Patrik Hedström. To av disse, Predikanten (2005) og Steinhuggeren (2006), er blitt nominert til Årets bästa svenska deckare. Camilla Läckbergs bøker er solgt i over to millioner eksemplarer bare i Sverige og er filmet av svensk TV.Tyskerungen ble kåret til «Årets påskekrim» i Aftenposten 2008.Terningkast 6. «… en meget dyktig forteller.»Terje Stemland, AftenpostenTerningkast 5. «… en særdeles leseverdig kriminalroman.»Ole Jacob Hoel, Adresseavisen

 Cecilia Samartin - Drømmehjertet

Cuba 1956. To kusiner er hjertevenner til Castros revolusjon brått skiller dem. Nora flykter med familien til USA, mens Alicia opplever at det lykkelige livet i Havanna blir snudd til nød og fattigdom under Castros regime. Etter mange år klarer ikke Nora å nøye seg med å lese brevene fra Alicia. Hun må reise tilbake for å hjelpe sin syke venninne. En dramatisk og vakker roman om håp, håpløshet og evig vennskap. For lesere som ikke fikk nok av Drageløperen vil Drømmehjerte garantert falle i smak. Adresseavisen. Har du lest Øya? Da bør du lese Drømmehjerte. Marie J. Hillesland, ARK. Les så sakte du kan - for du ønsker at boken aldri tok slutt. Familien. Tror aldri jeg har lest så vakker prosa tidligere. Gun Strandberg, Libris.

 Victoria Hislop - Hjemkomsten

Hjemkomsten er like spesiell og inspirerende som debutromanen Øya, som til nå er solgt i over 50 000 eksemplarer i Norge. Denne gangen er det smektende flamencorytmer, lidenskap og smerte som driver handlingen fremover, med det borgerkrigsrammede Spania som bakteppe. Under de majestetiske tårnene til Alhambra, kan man høre gjenlyden av musikk og hemmeligheter i Granadas brosteinsbelagte gater. Sonia Cameron kjenner ikke til byens forferdelige fortid - hun er der for å danse. Men en tilfeldig samtale i en stille kafé og en samling gamle fotografier trekker henne inn i en hjerteskjærende fortelling fra den spanske borgerkrigen. Sytti år tidligere huset kafeen familien Ramirez. I 1936 splintret Francos hær landets skjøre fred, og i hjertet av Granada blir familien vitne til de mest grusomme virkningene av konflikten. Splittet av politikk og tragedie må de alle velge side, og kjempe en personlig kamp mens Spania rives i biter foran øynene på dem.

 Toril Brekke – Sara

Vi befinner oss på Nordvestlandet, tiden er 1800-tallet. Sara blir Ålesunds første jordmor. Slik blir hun en kvinne det bare finnes én av. Men mye er skjedd før hun kommer så langt, og mye skjer senere. Det er en bok om frihetslengsel og stolthet, om konvensjonenes bånd og underkuelse, om fattigdom og uvitenhet og om enkeltes lengsel etter større kunnskap. Og det er en bok om silkesko og trælete føtter, om skillingsboller og et orgel, om havet som rommer sølv og død, men også om drømmen om glassgrønt vann og underlige blomster ved fremmede kyster. Dette er den første boka om Sara.

Og enda en beskrivelse:

Dette er en historie om kvinneskikkelser på 1800 tallet. Ålesund har ennå ikke fått bystatus, og trenger sårt en jordmor for å forhindre at kvinner og barn dør i barsel. Vi møter Sara; en ung kvinne som har rømt fra sin velstående far og sitt barndomshjem på et lite sted ikke langt fra Ålesund. Hun gifter seg med en fisker, langt under sin stand, men elsker han og de to barna de får sammen. Men ulykker skal ramme henne livet igjennom, og vi blir kjent med hennes utrolige karakterstyrke, nestekjærlighet og visdom. Hun vokser til å bli en høyst respektert og tøff kvinne i Ålesund, og hun gifter seg på nytt med en lærer. Dette skal vise seg å bli et ekteskap totalt forskjellig fra hennes første- på godt og vondt. Ettersom Sara blir eldre, blir vi bedre kjent med hennes datter fra det første ekteskapet- vesle Sara. Hun har arvet mange av sin mors sterke egenskaper, og vi innvies i hennes tanker og drømmer om å se mer av verden. En fengslende og rørende bok som jeg anbefaler alle på det sterkeste.

Jeg har da heldigvis fremdeles en liten stabel med bøker liggende her, og det er følgende:  Trude Teige: En hjelpende hånd og Noen vet.  Jon Michelet Døden i Baugen   Cecilia Samartin: Doña Maria.

Har dere lest noen av dem? Ser bra ut, jeg har aldri lest noen bok skrevet av Trude Teige før, det kan bli spennende.

Nei nei nei

Nei nei nei, det skjer til stadighet, vonde unødvendige hendelser i vårt helsenorge, et av verdens rikeste land!!!

Kjære Anne-Lise, dette skulle du ikke ha opplevd!  En voksen dame på 92 år, med blødning i øyet, brudd i kneet og flere nysydde sting over øyet og ved munnen. Alt hendelser etter fall i eget hjem. Du skulle fått en seng å sove i, trygt og godt, resten av natta.  Du skulle ikke ha blitt sendt hjem, alene, i mørket, i en taxi. Hjem til en ensom leilighet, svimmel og ustø og usikker var du også.  Ingen møtte deg, ingen hjemmesykepleie (akkurat det forundrer vel ingen?), ingen pårørende, de hadde ikke mulighet, eller hadde vel heller ikke fått beskjed!

Her tenkte jeg først at dette kan vi ikke skylde på noen helseminister eller noen direktør i Helse Sør-Øst.  Her er det mennesket på Ullevål sykehus som tar idiotiske og umenneskelige avgjørelser.  Jeg har i ettermiddag også lurt fælt på hva som skjer med dette mennesket på sykehuset som tok en slik avgjørelse, nemlig å sende denne skadde gamle damen ut i nattemørket?

Det er faktisk ikke nok i dette tilfellet heller at ledelsen på sykehuset innkaller pasient og pårørende til et hyggelig kaffe møte og ber om unnskyldning.  Det er faktisk ikke nok, tenkte jeg, den som tok denne avgjørelsen må stilles til ansvar.  Stilles til ansvar for sin bestemmelse der og da, akkurat som vi alle andre må ta ansvar for gale ting vi gjør, både privat og på jobb.

Ja slik tenkte jeg.

Men så leser jeg en liten setning:  Av sykehuset fikk hun vite at det hadde vært helt fullt den natta, med madrasser på gulvet.   Smak på den dere!!!!   Jeg må bare gjenta den:   Det hadde vært helt fullt, med madrasser på gulvet!!!

Kjære Støre, se å få på plass den der havarikommisjonen for helsevesenet du snakket om i går, så raskt som mulig, og se å få åpnet opp Aker sykehus igjen, og flere rom på Stensby sykehus i samme slengen.  Oslo og Akershus trenger flere sengplasser……..

Link til selve artikkelen:

http://www.dagbladet.no/2012/09/27/nyheter/sykehus/innenriks/helse/politikk/23605772/

Ta det rolig.......

Det er vel tiden for å roe seg litt ned nå, ikke bare etter krevende endringer i regjering og helsevesen, men også etter en hektisk sommer. Det er på tide å ta fram bøkene, strikketøyet, stearinlysene og tøflene.  Høsten har virkelig ankommet.

 

I gamle dager, før jeg fikk masse unger og krevende jobb både ute og hjemme var jeg en ordentlig lesehest, og omtrent alt-etende. Deretter kom det noen år med fullstendig lesetørke.  Hverdag så travel at man kunne ikke ha samvittighet og ro for å sette seg ned for å lese en bok!  Tenke seg til, lese en bok – det tar jo flere timer med ”bortkastet tid”.  Men så ble jeg syk, jeg fikk lungekreft, en veldig alvorlig diagnose. 

 

Før operasjonen gjorde jeg diverse forberedelser.  Jeg kjøpte meg en ipod, og lærte meg sånn delvis å bruke den.  Jeg la inn masse musikk, en spilleliste jeg kalte God natt bl a med bare blodtrykkssenkende musikk. Jeg la også inn noen lydbøker.  Jeg tenkte det at det ville bli vanskelig å ligge der i senga og holde på og bla i en bok, men lydbok, det måtte være bra.

 

Skal si dette kom til nytte.  For å være litt sånn nærgående her, alle som har vært igjennom en operasjon, og masse smertestillende medisin vet at visse ting blir vanskelig, bl a gå på do, med hard mage og vondt overalt.  Hmmm hva gjør man så, jo setter seg på toalettet, lett hengende over ”prekestolen” (en slags gåstol), klemmer på knappen på ipoden og blir oppslukt av lydboka.  Da går tiden så fort og man blir ikke stresset og alt ordner seg etter hvert.  Uten lydboka i det tilfellet?  Umulig for meg i hvert fall.  Den boka jeg klarte å ”krabbe”  inn i het Francis Meyers lidenskap.

 

Etter dette sykehusoppholdet, og for så vidt alle de andre, og etter en periode på et par år med begrenset bevegelighet har jeg virkelig blitt lesehest igjen.  Jeg har alltid en bok jeg holder på med nå.  Innimellom er det lydbøker også, det er en super oppfinnelse.  Nå bruker jeg også vanlige cd-spillerer og til og med musikkanlegget, og ikke bare ipoden.  Opp i godstolen med strikketøy i fingrene, lydboka på øret, stearinlys på bordet, og hmm kanskje et glass rødvin også i nærheten, velkommen høst!!

 

De siste tre år har det blitt mange bøker, og noen av dem sitter ganske hardt fremdeles.  Stieg Larsson for eksempel.  Der ble det lydbøker på meg, kjøpt og lastet ned fra internett til ipoden.  Enkelt og greit.  Det var faktisk med stor sorg jeg gjorde meg ferdig med bok nr 3.  Tenk at forfatteren var død, rakk bare 3 av de ti bøkene han hadde planlagt om journalisten Mikael Blomkvist og Lisbeth Salander!  Ja virkelig en slags sorg kom over meg.  Jeg så en som satt på flyplassen og leste en av bøkene, og jeg hadde lyst å gå bort til ham og si:  Å hvor heldig du er som fremdeles har de bøkene der til gode!!

 

I det siste har jeg lest alle bøkene som Camilla Läckberg har skrevet.  Det er krim fra Sveriges vestkyst, området rundt Fjällbacka.  Hovedpersoner er forfatteren Erica Falck og hennes kjæreste, senere ektemann og politi Patrik Hedström.  Camilla Läcberg er enda ung, født i 1974.  Nå må hun skynde seg å skrive flere bøker, jeg venter og har lest alle hun har gitt ut!!

 

Cecilia Samartin, hun lærte meg masse om Cuba.  Jeg har lest alle bøkene hennes og den siste, Doña Maria ligger på nattbordet mitt og venter.  Jeg hadde selvfølgelig hørt om konfliktene på Cuba tidligere, men det blir litt annerledes med romanfortelling flettet inn i hendelser som virkelig har funnet sted.Litt vanskelig med hennes fortellermåte, hun skriver liksom to historier samtidig, fortid og nåtid, men det venner man seg til.

 

Victoria Hislop, Hjemkomsten, denne kjøpte jeg på Gardermoen på vei til Lanzarote.  Fikk ikke begynt på den før like før vi skulle reise hjem.  Flyturen hjem gikk altfor fort, jeg ble da ikke ferdig med boken og kunne knapt legge den fra meg.  Kunne gjerne ha blitt med flyet tilbake bare for å bli ferdig med boka he he.  Og der, i den boken, fikk jeg øyne opp for den spanske borgerkrigen, Spanias og Kanariøyenes nære historie.  Ting som har gått meg hus forbi, skrekkelige ting som har skjedd like opp til våre dager!!  I tillegg til selve romanfortellingen da selvsagt, som også var spennende.  Nå kommer hun med en ny bok igjen, den må jeg skaffe meg!

 

Her hvor jeg bor har vi en festival hver vinter, i månedskiftet jan/feb.  Inneholdet der er av og til en Forfatterkveld.  Sist var det Toril Brekke som var invitert forfatter, og gjett om jeg leste mange av hennes bøker på forhånd?  Jo så klart.  Det var helst hennes romaner om innvandringen til Amerika som stod i fokus, men hun har jo skrevet utrolig mange bøker, med alle mulige slags temaer, også krim.  Hun har også skrevet bøker fra det miljøet hvor hun har sine røtter, nemlig Iddefjorden ved Halden.  Veldig spennende og allsidig dame, Toril Brekke.

 

Sist lørdag var jeg på biblioteket og leverte tilbake fire bøker hvorav jeg hadde lest to og en halv.  Det tror jeg aldri jeg har gjort før, blitt så irritert på noen bøker at jeg ikke har orket å lese dem ferdig.  De var skrevet av Kjersti Scheen.  Beklager Kjersti men dette orket jeg ikke,  Barnslig, ulogisk, og attpåtil med dialekt……Stavangerdialekt. Unnskyld  stavangerfolk, men det er så vanskelig å tråkle seg igjennom ord man aldri har hørt før.  Jeg har bodd fem år i Stavanger, så det er ikke helt fremmed, men bøker skrevet med dialekt irriterer meg rett og slett, selv bøker skrevet på min egen nordlandsdialekt.

 

Neste innlegg tror jeg skal inneholde noen smakebiter og leseranmeldelser av mine ”yndlingsbøker”.  Må vel slutte her nå?  Greit å ha litt til gode også.

 

TA DEN RING OG LA DEN VANDRE

Ta den ring og la den vandre, fra den ene til den andre...........

Nå har Jensemann byttet om på sine ministre, akkurat som det hjelper stort?  Hvor i arbeidslivet i Norge (på et lavere trinn selvfølgelig)  kan du gjøre en skikkelig dårlig jobb, og likevel beholde både jobb, status, pensjon og lønn?  Jo i denne klubben, for det må da være en slags klubb?

Vel vel, jeg skal ikke fundere mer på det, men jeg er nå ganske sikker på det at alle disse ministre, direktører og styreledere samles til både 17. maifeiringer, fødselsdager og ferier. Det kan ikke være noen andre grunner for at de kan gå fri for alt av kritikk og anklager og attpåtil få nye jobber som de ikke har peiling på.

Den tidligere helseminister Strøm-Erichsen skylder på ledelsen i Helse Sør-Øst, hun ble ikke orientert om alvoret i saken, sier hun.  Direktøren i Helse Sør-Øst, Mikkelsen  skylder på ledelsen på Ahus, de orienterte heller ikke, sier hun.  (Merkelig det ettersom hr Peder Olsen, styreleder i Ahus innehar dobbeltrolle både her og der).  -  Ta den ring og la den vandre het en barnelek i min barndom, dette ligner på samme leken.  Helse Sør–Øst skylder også på de 4000 ansatte på Ahus.  De var ikke ”sultne” nok og gjorde ikke jobben sin ordentlig!! 

Ledelsen på Ahus, med Gunnlaugsdottir derimot sier det motsatte:  Fylkeslegen skryter i sin rapport av de ansatte og sier de ga mer enn noen kunne forvente i en vanskelig situasjon.  Gunnlaugsdottir sier dette er en anerkjennelse for den jobben som ble gjort av de samme ansatte som fikk ”så ørene flagra” på allmannamøtet med Helse Sør-Øst og Mikkelsen.

Og enda mer som har festet seg i min lille forvirrede hjerne:

Pasientenes representant i Ahus-styret, Gerd Myrberg,  mener Mikkelsen må gå av fordi hun ikke lyttet til de mange advarsler (som hunpåstår at hun ikke har fått!!).  Pasientombud Thorne er ikke imponert over Mikkelsens uttalelser om at situasjonen med overflytting ble behandlet på riktig måte.  Noe gikk galt, sier han, og det ble det ikke tatt tak i!!

Ikke lett å bli klok på alt dette her, og med brikkene på Jensemann sitt brett som bare ble flyttet rundt, så kommer jeg atter tilbake til det nettverket som må finnes der et sted.

Alle snakker hele tiden om at det var underbemanningen i 2011 som lagde alle problemer, og at dette er løst nå!  Hva er det de snakker om?  Jeg var innlagt der i 2009 – 2010 – 2011 og 2012.  Sykehuset var allerede fullt før de 160.000 mulige fra Aker meldte sin ankomst!  Ahus er rett og slett for lite for den pasientgruppen som hører til der nå.  Da nytter det vel ikke med enda flere ansatte? Jo det nytter selvsagt, de slipper å gå dobbeltvakter og bli fullstendig utslitt...

Hvorfor blir ikke de overfylte korridorene nevnt i denne saken?  Det er ikke mulig å få behandlet en pasient skikkelig i korridoren.  Jeg har vært der.  Hva med brannforskrifter?  Hva med helsen når du skal ligge der i flomlys og trafikk hele natten?  Hva med den pasienten som fikk hjertetrøbbel og de ikke kunne komme fram med ”hjertevogna” si som er til for slike tilfeller?  Hva med kolspasienten som ikke får puste og mangler ringeklokkestreng? Thorne, pasientombudet er også inne på dette, han sier:  Det er ikke bare dødsfallene.  Det er også andre saker der pasienter ikke har fått den pleien de trenger.

Jeg har fått lov å sitere en facebookvenn av meg, Jan - Erik Wolden, hans innlegg på facebook om en opplevelse han hadde som stemmer ganske godt med min egen og andres erfaringer:

Presis ett år siden jeg ble expressinnlagt på A-hus, tett blodåre. Da jeg ble kjørt gjennom sykehuset i senga mi ble alt forsinket fordi pleierne måtte flytte på plastposer, skjermbrett mm til pasienter som lå i korridorene (de var ikke dimensjonert fordi det skulle ikke forekomme korridorpasienter på nye A-hus hadde ledelsen i Helse Syd-Øst bestemt).

Så ble jeg dag 3 sendt i sykebil til Ullevål, ( for utblokking av årer gjør man ikke på A-hus). Og dag 5 tilbake til A-hus, i drosje denne gangen.

 Jeg håndhilste på over 50 pleiere, kvinnelige og mannlige, pluss leger. Alle var like hyggelige presenterte seg og bad om min navn og fødselsnummer for kontrollens skyld. Jeg tenkte i ørska at kanskje at kunne det hele vært organisert på en annen måte.......

Idag har ledelsen i Helse Syd-Øst vært på A-hus og gitt 4000 pleiere kjeft for ikke å være motiverte nok og ikke stå nok på!!!!!!!!!!!!!!

 Hva er det som skjer her i godis-pottitlandet vårt, hvor en ledelse med superlønninger iallefall IKKE gjør en god nok jobb og demotiverer - og som slipper unna - igjen. Hadde jeg hatt hun derre ..... her så hadde jeg nok gjort noe jeg hadde angret på resten av livet.... JEG GREMMES!!!!!!!!!! (sitat slutt)

Men ….Ahus er jo langt mer enn sengeposter.  Til høyre, i glassgata, finner vi behandlingsbyggene.  Til venstre har vi hovedsakelig sengeposter.  Det er som to forskjellige verdener, sett fra mitt synspunkt, -  pasientens.  Jeg er ofte på kontrolltimer ”til høyre”. Det sklir av gårde fullstendig knirkefritt i mitt tilfelle, ikke noe særlig venting, god oppfølging, stort sett samme lege hele tiden.  Til venstre derimot, overfylte korridorer, overarbeidede sykepleiere og leger, misnøye blant mange, en stemning som kan være ubeskrivelig.  Leste nettopp en blogg fra Stavanger sykehus, hvor det til stadighet ble levert ut feil medisiner.  Det foregår hele tiden på Ahus også...... Jeg slenger på linkene til mine tidligere frustrerte innlegg nederst her, det er nyttig å repetere.

Jeg skulle virkelig ønske at herr Støre gjør noe skikkelig, men det tviler jeg egentlig på.  Se å få åpnet opp Aker Sykehus igjen, i hvert fall som sengepost.  Da slipper Oslofolket også å tråkle seg fram til Ahus, det er heller ikke enkelt nemlig.  Se å få åpnet opp flere sengeposter på Stensby.  Der finnes det et flott sykehus, med veldig mange ledige rom som kunne vært avlastning for sengepostene og korridorene på Ahus.  Noen blir jo overført til Stensby, jeg har selv vært der flere ganger og der er plass til langt flere. 
Det må vel være måten å tømme korridorene på!  Ikke hør på disse økonomene som har funnet på alt dette tullet for å spare penger.  Det er fullt mulig å spare seg til fant!

Jeg tror at jeg er ferdig med dette nå, det nytter ikke med denne gjengen som leker "Ta den ring og la den vandre, fra den ene til den andre..........Det er jo heller ikke bare Ahus denne saken dreier seg om.  Det finnes mange små sykehus ute i distriktene som allerede er nedlagt, og som vil bli nedlagt.  Skal noe endres i Helsevesenet så må det andre koster og andre meninger til, og det blir det ikke før neste valg!

Hvorfor gjør de dette mot oss?  11.01.2011

Dagsbøter   12.01.2011

Hvem bestemmer?  13.01.2011

I korridoren 14.01.2012                 

Jeg blir skremt.........

Hvor ble det av den tiden da oppgavene i livet passet til kunnskapene man hadde ervervet seg?  Hvordan kan noen menneske gå fra å være forsvarsminister den ene dagen, og helseminister den andre dagen?  Husker veldig godt Strøm- Erichsen som uttalte seg skråsikkert om forsvar og raketter den ene dagen, og neste dag var hun like kjepphøy skråsikker på helsetjenester.  Det er absolutt ikke troverdig, jeg mister all tillit til våre styremakter av dette.  Hvordan kan Støre gå fra å være utenriksminister i går til helseminister i dag? 

Nå er jeg virkelig bekymret.  Hva og hvem er det som bestemmer dette?  Er kunnskaper og erfaring en ballast som ikke teller det minste lengre?  Skal ikke justisministeren ha greie på jus, og næringsministeren vite litt om næring?  Skal ikke finansministeren ha litt peiling på økonomi?  Det var slik en gang. 
Nå ser det ut som om det er nok hvis man er i det samme sosiale nettverket som det heter på nyspråket.  Eller så er det nok hvis man er inngiftet eller fjerne og nære venner, og medlemmer av samme unevnelige klubber!  Kunnskap teller jo ikke i det hele tatt.  Jeg er skremt.

Støre er en mann jeg har vært stolt av, som utenriksminister.  Han tilhører ikke det partiet jeg ville ha stemt på ved neste valg, men hans kunnskap, nettverk og kjennskap til den jobben han har utført synes jeg er betryggende.  Og nå står det smurt ut over nettsidene at han kanskje tar over som helseminister!!!  Galskap.  Ikke at han overtar som helseminister, han er en klok, intelligent og dyktig person, men at han slipper roret som utenriksminister, det er galskap.

I dag hadde jeg planlagt å kaste mer dritt på Strøm- Erichsen og Helse-Øst etter gårdagens møter og begivenheter, men dette tok liksom pusten og motet fra meg…….Jeg får samle meg litt her!  Det er jo helsevesenet jeg er opptatt av og har mange meninger og erfaringer med.

Ahus igjen og igjen..........

Jeg blir så inderlig provosert når ledelsen på Ahus stiller opp på TV og radio og aviser og sier BEKLAGER!!!  Det går vel ikke an å tro at det er nok?  Det går vel ikke an å tro at det er nok å bare si beklager til de etterlatte som har mistet barna sine??  Jeg blir så inderlig provosert, ja rett og slett rasende når helseminister Strøm-Erichsen sier at alt er under kontroll og at hun følger med!!  Forresten  - nå blir jeg sint bare hun viser seg på TV, nytter nesten ikke hva hun sier lengre.

Jeg blir faktisk ganske rasende nå, på alt det tullpratet, og alle løgnene vi får servert fra toppene både i helsedepartement og Helse-Øst.  Ære være Onarheim som trakk seg.  Han skulle nå blitt satt inn som leder, og de andre lederne fått sparken, og straff i tillegg.  Han var inne på at lederen har hatt en dobbeltrolle som har vanskeliggjort prosessen, noe lederen selvfølgelig motsier……hmmmm virker noe søkt det der.

Først og fremst, jeg har sett galskapen på nært hold, som svingdørspasient på Ahus fra høsten 2009 til dags dato.  Mine meninger har jeg ikke fått gjennom kun å lese avis er og se på TV.  Jeg selv har fått god behandling hele veien, og jeg beundrer pleierne og legene som holder ut å jobbe på Ahus under slike forhold som de har. De gjør en fantastisk jobb!  Men jeg har øyne å se med og ører å høre med, så jeg har fått med meg mye av det som har foregått utenfor min egen seng!

Den første hendelsen skrev jeg om 11.januar 2011.  Det var en reportasje fra lungeavdelingen på Ahus.  Les innlegget mitt her, januar2011 Hvorfor gjør de dette mot oss?  

Der stod den helseministeren  i korridoren og bedyret at alt var under kontroll, det fantes ingen problemer.  Det var da jeg mistet all tillitt, ALL TILLIT til våre valgte politikere som styrer vårt land.  Hun stod der, midt i TV-ruta mi og løy meg rett oppi tv-ansiktet mitt!!  Hadde hun enda vært så klok og intelligent at hun hadde sagt det som det var:  Ja her er det virkelig problemer, dette må vi finne en løsning på!!  Sannheten!  Da kunne vi tro på at her er det noen bra mennesker som jobber for å få løsninger på problemene.  Dagen etter, onsdag 12, januar stod det fram noen glupe mennesker fra helsebestyrelsen som kunngjorde at nå skulle Ahus få dagsbøter for å få tømt korridorene.  Dagsbøter?  Ja ha, og hvilken virkning skulle det ha da?  Kanskje de syke i akuttmottaket skulle få  to valg, enten betale boten eller dra hjem for å dø?  Det innlegget finner du HER    "Dagsbøter"

Jeg hadde nettopp kommet derifra, jeg visste at der var problemer, pasienter i flomlys i korridoren, trangt for passering, uverdige forhold, kjempevanskelig for leger og pleiere.  Og HALLO, dette var før Aker Sykehus ble stengt!!  En gang lå jeg flere døgn på 24t-akutten.  Der skal man ligge bare en kort stund, der er det masse senger på hvert rom, menn og kvinner om hverandre.  De fleste blir der under 24 timer, men jeg var så dårlig av cellegiftbehandling at de kunne bare ikke sende meg hjem.  Fikk rom på avdeling til slutt heldigvis!

Jeg avsluttet min tredagers voldsomme frustrasjon i januar 2011 med dette innlegget, Hvem bestemmer?  Det spørsmålet er faktisk veldig aktuelt i dag også, halvannet år etter. Hvem bestemmer?

Nå presterer de ”ansvarlige”  som forresten kollektivt fraskriver seg sitt ansvar, nå presterer de å skylde på underbemanning etter overflyttingen av Aker-pasienter.  Men husker dere ikke , det var jo fullt i korridoren før den tid?  Og hvor skal disse ansatte gjøre av seg?  De gamle pauserommene finnes jo ikke lengre, de har nå ”stasjoner” eller Tun som de kaller det, spredt bortover i korridoren.  Det er ikke akkurat plass til så mange der.  Jeg tror at på noen avdelinger er det brukt et pasientrom til personalrom.  Dessuten, når korridoren plutselig blir full, noe den ofte blir på lungeavdelingen i hvert fall, så tviler jeg på at det blir kalt inn ekstra mannskap sånn på sparket.

En annen løgn jeg hørte på radioen i dag, i bil mellom Oslo og Bergen, var at disse tilfellene som var avdekket fant sted i 2011.  NÅ var alt så mye bedre og på stell!!  Tullprat igjen.  Jeg var innlagt i 2012, nærmere bestemt i månedskiftet jan-feb.  Da havnet jeg på korridoren, og det var en uforglemmelig natt.  Det var som en scene direkte klippet ut av teaterstykket Les Miserables.  Jeg klarte meg godt, men opplevelsen sitter der som spikret, det var som å se på en slags krigscene, helt uvirkelig, på et norsk sykehus, en vinternatt i 2012.  Innlegget mitt finner du  Her   "I korridoren" og vær så snill, les det, og tenk på det neste gang du hører at alle disse problemene var året før, i 2012 er alt bra, det er ikke sant.

En annen gang jeg lå der, var jeg bare noen timer korridorpasient.  Pleieren på vakt sa i telefonen, hørte jeg, at skulle de ta imot flere pasienter nå så måtte de ha køyesenger, hydrauliske!!  Han var ganske fortvilet.  De gikk også tom for mat til suppemåltidet.  Det var vel ikke beregnet at det var 7 ekstra mennesker der som skulle ha noe. 

Den unge damen som døde da hun skulle få tatt mandlene, det siste jeg hørte på radio i dag var at denne hendelsen ikke skyldtes underbemanning eller noe som helst som gikk på slike ting på Ahus som beskrevet i rapporten.  Si meg, hvorfor døde hun da?  Var det noen ”personer” som var skyld i det?  Her skjøv de ansvaret rundt omkring til et eller annet sted, da er det vel ganske umulig å få gjort noe for å unngå lignende tilfeller?  Det blir vel nedsatt en komite som skal se på saken, så er man ferdig med det.…….Rapporten er å finne på internett, fikk ikke med meg hvor, har ikke tenkt å lese den.   Lurer på hva som vil stå i rapporten for 2012?

PS  Jeg trodde et øyeblikk at mitt ”raseri” over bestyrelsen i Helse-Norge skyldes mitt store inntak av kortison, (se forrige innlegg), men jeg var like sint i januar 2011, så det er ikke noe nytt dette som dukket opp i går.

Full kortison-kur

Jo visst, det var Polymyalgia Reumatica, og attpåtil var det også Arteritis Temporalis – betennelse i tinningarterien – som kan føre til blindhet.  Legen ringte meg i dag.

Dette høres jo faktisk veldig skrekkelig ut……men tross alt, legen sa at det var ikke lungekreftspredning, heller ikke benmargskreft eller annen kreft. Legen sa også at prøven viste at der hadde vært en betennelse i tinngarterien. De kunne ikke med sikkerhet si om betennelsen var der fremdeles. Men jeg skal ha full medisinkur, og det blir ikke akkurat noe småtterier.

Prednisolon (kortison) 40mg pr dag i 4 uker!! Så skal man starte nedtrapping, jeg vet ikke hvordan den skal være enda. Jeg kan kanskje få både måneansikt og legge på meg masse. I tillegg skal jeg si ifra til mine nærmeste at denne medisinen vil påvirke meg på en negativ måte (?) Jeg forstod det nærmest slik at jeg kan bli ”ufin” og hyperaktiv eller noe slikt. Så nå er dere advart.

Det veldig positive her er jo at jeg har da ikke mistet synet. Det har blitt dårligere, umerkelig, har ikke testet det før nå denne uken. Det positive er jo også at denne sykdommen kan man bli frisk av!

Jeg gleder meg ikke akkurat til de kommende uker, og tror jeg skal holde meg hjemme og innendørs for det meste. Dvs først skal vi til Bergen, kjører i morgen, det var i orden det. Det er konfirmasjon for et barnebarn der. Jeg prøvde bunaden, og det var heller ikke noe særlig. Etter at jeg ble så skjev i kroppen så henger bunaden dårlig på meg. Men det blir nok lysere tider etter dette, for eksempel i nov-des når vi skal til Lanzarote, tjo ho……..

HYPOKONDER IGJEN?

Nå er jeg hjemme igjen, godt plastret i tinningen.  Inngrepet gikk veldig greit, det var nok en humoristisk kirurg tror jeg.  Jeg fikk jo selvfølgelig bedøvelse, så jeg kjente ikke noe vondt.  Jeg var jo en smule tildekket over ansiktet, men jeg kunne kikke på den utrolig snille sykepleieren som fulgte meg.  Hun skjønte nok at jeg var engstelig for dette, og spurte om jeg ville at hun skulle bli med meg.  Og det ville jeg jo.

En stund uti inngrepet så spruta det blod utover, det til og med nådde min følge-engel!  Kirurgen lurte,  ganske tørt på om jeg hadde høyt blodtrykk!  Ikke da jeg ble innlagt, svarte jeg, men har sikkert VELDIG høyt akkurat nå!   Da han kom uti prosessen med å sy så mente han at det var mye verre å sy bunad, for der kunne man ikke ha naturen til hjelp. 

Jeg er glad for at det ble en grei opplevelse.  Den forrige jeg hadde, med grønne hetter og den slags, var mer traumatisk, så nå har liksom denne opplevelsen lagt seg over den forrige, og det kjennes bra ut.

Dagen etter ble jeg utskrevet, og vil få telefon etter fem-seks dager om resultatet og hva som skal skje videre.  Da er det jo bare å vente og imellomtiden så slår den verste sykdommen ut for fullt, les mer om den under her:

Hypokondri Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hypokondri er en sykdom der folk føler at de har en sykdom som de i realiteten ikke har. Statens helsetilsyn sier blant annet følgende om sykdommen: «Det vesentlige kjennetegnet er vedvarende opptatthet av muligheten for å ha en eller flere alvorlige og fremadskridende somatiske lidelser».

Redselen varer i minst et halvt år, og medisinske undersøkelser virker ikke beroligende. Man kan selv ha en anelse om at angsten er overdreven, men klarer likevel ikke å kontrollere den. Angsten fører ofte til store problemer, både hjemme og på arbeidsplassen.

Symptomer

Symptomene er de samme som ved annen angst. Hjertet dundrer, adrenalinet pumper, magen kniper seg, det prikker i huden og brystet strammer seg til. Disse angstsymptomene oppfattes gjerne som tegn på alvorlig fysisk sykdom.

For en hypokonder blir selv normale eller trivielle problemer med kropp og helse tolket som foruroligende eller livsfarlige. Noen hypokondere lider av dysmorfofobi, en forestilling om at det er noe galt med deler av kroppen eller utseendet deres.

Medisinering

Placebo blir brukt for å narre pasienten til å tro at han/hun er frisk.

Jeg har jo selvfølgelig vondt i hodet og er kjempesvimmel, hvis det ikke gir seg til i morgen så må jeg nok en tur til legen.  Men det gir seg i hvert fall sikkert etter den telefonen fra sykehuset.  

Pysete

Jeg er her fremdeles, og det blir et aldri så lite inngrep i morgen.  Ikke fordi de fant noe skummelt på ultralyden, men for sikkerhets skyld.  Ettersom jeg faktisk har vondt i hodet, plutselig, selv om det nok er stress……  Det blir nok et lite arr på meg også, men ikke så stort som gubben sitt! 
Bildet til venstre her viser den flotte utsikten fra balkongen utenfor dagligstuen.  Og så det fine været da!  Nyt, nyt, alle sammen som har anledning.

Jeg har blitt flyttet, bor nå på et tomannsrom helt alene, og her virker tv-en også.  Jeg roter fælt, kan jo se det på bildet jeg tok, he he.  Kanskje det var derfor jeg ble flyttet?  Nei da, vet ikke hvorfor og det kan vel være det samme.  Nå skulle jeg jo ha kopiert en artikkel om det inngrepet de skal gjøre i morgen, men det hørtes da så skummelt ut at jeg lar det være!  Alle pleierne, og legen, og søstera mi (som har vært igjennom det samme), alle sier at det ikke gjør vondt, så da må jeg jo bare tro dem på det.  Rart at jeg skulle bli så pysete?

Kanskje jeg heller skulle finne en artikkel om det, hvorfor plutselig bli så pysete?  Det kan vel være fordi jeg egentlig følte meg så frisk, og synes at nok er nok, på en måte. Jeg putter heller på en liten artikkel om ANGST, klippet fra Wikipedia.  Det beste med mitt tilfelle her er jo at jeg vet at i morgen kveld så trenger jeg nok ingen behandling for akkurat den angsten jeg føler for inngrepet i morgen.  Det er jo bare tull å være redd for noe slikt, og det vet jeg jo så veldig godt!

Angst er en psykologisk og fysiologisk tilstand som er kjennetegnet av kroppslige, følelsesmessige, kognitive og atferdsmessige komponenter. Angst kan innebære følelser av frykt, bekymring, uro og panikk. Den kan oppstå uten at man skjønner hvorfor, men vanligvis er angst utløst av ytre stress eller hendelser. Angst er vanligvis en normal reaksjon. Den kan hjelpe en person til å håndtere en utfordring ved å motivere til handling. Når angst blir kronisk, for høy, eller fører til uhensiktsmessig atferd kan den klassifiseres som en angstlidelse.

Angst utløser en forsvarstilstand som forbereder kroppen på flykte fra eller konfrontere (slåss mot) en trussel. De kroppslige endringene som inntrer styres av nervesystemet og av hormoner, blant annet adrenalin fra binyrene. Denne reaksjonen kan gi hjertebank, brystsmerter, pustevansker, svette, svimmelhet, rødme, kvalme og skjelvinger. Angst kan bli et problem og en psykisk lidelse særlig dersom den ikke ansporer personen til å endre atferd på en konstruktiv måte. Ofte kan det oppstå invalidiserende unngåelsesatferd uten at den utløsende årsaken til angsten blir fjernet eller redusert. Angsten kan da bygge seg opp til panikknivå. Feillæring eller kognitive misforståelser om eksterne trusler, som kan være basert på for eksempel overgeneraliseringer ut fra dårlige opplevelser, og/eller biologisk betingede sårbarheter kan føre til slike angstreakssjoner.

Det finnes beroligende og sløvende medikamenter mot angst, men problemet ligger i psyken og må behandles deretter. Mange trenger hjelp fra en psykolog for å komme til bunns i og bearbeide problemet som er årsaken til angst, som som regel er forårsaket av posttraumatiske stresslidelser eller andre vanskelige opplevelser.

Offisielle diagnosesystemer som ICD-10 og DSM-IV klassifiserer en rekke forskjellige angstlidelser. Angstlidelser er sammen med affektive lidelser de vanligste psykiske lidelsene vi har. I følge statens helsetilsyn vil 25 % av alle mennesker i løpet av livet (livtidsprevalens) fylle kriteriene til en eller flere angstlidelser [1].

Ja vel så vet vi det!! Ellers har det vært et nydelig vær her i Bærum i dag, og jeg har faktisk sittet ute på balkongen i solen i omtrent en time og jeg ble nesten solbrent.

Martina Hansens Hospital og Polymyalgia Reumatica

Ja så var man innlagt igjen da.  Denne gangen var jeg utrolig nervøs på forhånd, skjønner ikke det.  Hele kroppen var nervøs.  Og så jeg som har gått igjennom så mye!!  Dette burde jo ikke være noe å være redd for, jeg føler meg frisk.  Det skal bare utredes om jeg virkelig har den sykdommen som kalles Polymyalgia Reumatica (skal skrive om den nederst i innlegget her).  Og det skal utredes fordi medisinen er kortison, og det skal man helst ikke sløse med pga bivirkninger.  Må man så må man, og hvis ikke så skal man ikke.  Sånn er det bare.
Foreløpig har de bare tatt masse blodprøver, og foretatt en undersøkelse av bevegelighet og den slags.  I morgen skal jeg muligens ha ultralyd av tinningene. Dessuten så skal de innhente diverse resultater og opplysninger fra Ahus.  Supert det da, at de kan samarbeide.  På min sykeferd har jeg i grunnen blitt litt forskrekket over at alt må gjentas og gjøres på nytt.  Det er så slitsomt, så dette likte jeg, at de samarbeider.

Hvis den ultralyden viser noe muffins så må de foreta et lite inngrep og hente en ”bit”, og det høres jo litt ille ut da.  Men etter alt jeg har opplevd så bør jeg vel klare det også.  Jeg har vondt i hodet, kan det være stess? 

Nå er det snart kveld her, og jeg ligger på to-mannsrom.  Lengre borte i gangen, på neste post så jeg da virkelig et 6-mannsrom!!  Glad jeg ikke er der.  Tv-en over senga mi virker ikke, men jeg har jo web-tv og mobilen som modem så det går fint.

polymyalgia rheumatica

I Store medisinske leksikon finner du generell medisinsk informasjon. Kontakt din fastlege med spørsmål om symptomer eller behandling.

sykdom med betennelse i musklenes små arterier (kjempecellearteritt).

Historikk

Polymyalgia rheumatica er en relativt nyoppdaget sykdom. De første typiske tilfellene ble beskrevet i 1888. Først etter den annen verdenskrig ble man for alvor oppmerksom på tilstanden, som viste seg å være ganske vanlig. Betegnelsen polymyalgia rheumatica, som brukes verden over, ble innført i 1957. I 1890 ble det beskrevet ett sykdomsbilde som ble kalt arteritis temporalis – betennelse i tinningarterien – som kan føre til blindhet. Det ble i 1950–60-årene klart at polymyalgia rheumatica kan være kombinert med og viser nært slektskap med arteritis temporalis.

Utbredelse

Sykdommen er meget sjelden hos individer yngre enn 50 år, og kvinner rammes hyppigst. Det inntrer ca. 15 nye tilfeller per år per 100 000 innbyggere over 50 år.

Symptomer

Pasienten begynner gradvis eller ganske plutselig å kjenne seg slapp, ute av form, og det kan utvikle seg vekttap. De kan ha lett feber og ha influensalignende symptomer.

Mer typisk enn disse generelle symptomer er stivheten av skulder- og hoftemuskulatur. Dette fører til vanskeligheter i dagliglivet, spesielt med av- og påkledning. Morgenstivhet uten uttalt leddaffeksjon sannsynliggjør diagnosen. På direkte spørsmål svarer pasienten oftest at de har inntrykk av at sykdommen sitter i musklene og ikke i ledd. Det er ikke muskelsvakhet, men smerter og stivhet som dominerer tilstanden. Det forekommer også leddsmerter, og det kan være tydelige, men vanligvis milde betennelsesreaksjoner, f.eks. i kneledd, håndledd og ankler. Leddgikt hos eldre kan starte med plager forenlige med polymyalgia rheumatica.

Hodepine er også vanlig symptom, og den kan være diffus eller lokalisert til tinningregionen. I de sistnevnte tilfeller kan det finnes tegn til betennelse i tinningarterien (arteritis temporalis).

Det alvorligste er synsforstyrrelsene som kan føre til tap av synet, ikke sjelden dobbeltsidig. Grener fra tinningarterien forsyner nemlig øyet med blod. Kliniske tegn på arteritis temporalis kan være varseltegn.

Også andre arterier kan være angrepet. F.eks. kan blodforsyningen til tyggemusklene bli hemmet. Det kan bli smertefullt å tygge, og det kan også være tungesmerter ved tygging.

Praktisk meget viktig er det at blodsenkningen (SR) nesten bestandig er meget sterkt forhøyet ved polymyalgia rheumatica, både om tilstanden er forbundet med arteritis temporalis eller ikke.

Det er andre, til dels alvorlige, sykdommer som kan starte med symptomer som kan minne sterkt om polymyalgia rheumatica. Derfor vil det i en del tilfeller være nødvendig med supplerende undersøkelser for å utelukke andre diagnoser.

Behandlingen

Behandlingen med kortikosteroider er vanligvis effektiv. Etter få dager forsvinner plagene, og sjansen for alvorlig øyeaffeksjon blir minimale. Pasientene skal ha kortison, som gis som tabletter. Man starter vanligvis med 15–25 mg prednisolon, og doseringen reduseres gradvis, avhengig av pasientens plager og fall i senkningsreaksjon. Sykdommen brenner til slutt ut, men dette kan ta meget lang tid, ofte mange år