Det kan godt hende.....

Det kan så godt hende at jeg reiser til Lanzarote igjen, en gang, kanskje.  Men jeg må jo ha med meg hjelpere, kan jo ikke lengre dra noen steder på egen hånd.  Dvs jo visst kan ja dra noen steder på egen hånd, i rullestol ned til sentrum her, på sommerføre.

Men det er litt lengre til Lanzarote da. Akkurat nå kan jeg ikke dra noen steder.  Jeg må spare, jeg vet jo slett ikke hvor mye dette huset blir solgt for, og avisene driver og skremmer med dystre påstander om at oljeprisen gjør husprisene veldig lave, eller kanskje var det ikke slik det var.  Jeg tror de prøver å lage litt overskrifter med sine spådommer.

Jeg har jo tross alt lært en veldig viktig ting når det gjelder Lanzarote, og det er å alltid ha med seg ekstra klær i ryggsekken.  Det kan faktisk ganske raskt bli både regn og vind, og har man da reist ut i shorts og t-skjorte så er det ikke langt igjen til forkjølelse og elendighet.

Hmm jeg sitter her og lurer på om jeg skal kontakte Estefania og spørre om når akkurat DEN leiligheten blir ledig!!  Akkurat den leiligheten som jeg gjerne vil bo i for en uke eller to eller tre.......Hotellet har blitt så populært, har jeg drevet for mye reklame tro?  Merkelig, det skjer jo ikke noe der, absolutt ingenting.  Kanskje akkurat derfor?

Neste gang jeg drar dit så tror jeg at jeg vil ha med meg min egen rullestol.  Den kjenner jeg, og den er ikke så "morderisk" som den vi leide der nede, den som kom etter meg og kjørte på meg.  Nå ja det var vel min egen skyld.

Ja det er bare sunt å sitte her i "snøhaugen" og drømme seg litt bort.  Drømme seg bort til sommer og sol.  Det blir vel en sommer til før jeg kan flakse ut på reisefot igjen, man kanskje neste vinter, når det er blitt noe mer avklart hva man har til disposisjon...........så alle følgere og hjelpere, være beredt, he he......

<

.....eller kanskje ikke.......nå begynte jeg å tenke på hvor ille det var å bli lagt inn på sykehuset der nede.  Medisinsk var det helt topp, fine leger og god behandling, men sykepleierne, grøss og gru, noen av dem var direkte slemme og tydelig diskriminerte oss "turister" som ikke snakket spansk.  Og så var det hjemturen da, skrekk og gru, med fly på kryss og tvers i Tyskland av en eller annen merkelig forsikringsgrunn.  Jeg hadde jo med meg en lege fra København da, som var sendt for å få meg trygt hjem.   Hmmmm men forresten jeg skal jo ikke bli syk, jeg skal jo holde meg frisk, det var akkurat slik det var......

Med varme i kulden...

Det finnes noen mennesker som bryr seg.  Jeg har tidligere hatt et innlegg om Petter Uteligger, men det finnes flere der ute.  Du finner dem på Facebook-grupper.

De samler inn varme klær, soveposer, toalettartikler m.m som de deler ut til fattige, uteliggere, hjemløse og narkomane.  Akkurat nå er det veldig veldig kaldt for dem som ikke har noe sted å bo.

En av gruppene finner du HER  
Den andre gruppen finnes HER

Jeg har omtrent tømt mitt lager av klær som kan brukes av andre, det gikk med en del til asylsøkere, og de trenger nok varme klær fremdeles, men dette handler om de som lever på gata, de trenger også.  Jeg tror faktisk at jeg har noen soveposer liggende, jeg kommer aldri mer til å bruke noen sovepose.  Pledd har jeg også, mange, skjønner ikke hvor de kommer fra alle sammen.

Vi har noe å avse, alle sammen, det er bare å sette i gang, tømme skuffer og skap, og kontakte kontaktpersonene som blir oppgitt på disse facebook-gruppene.

Her er teksten til gruppen "Varme i kulden" , forteller om hva de driver med........

Dette er vårt hjerteprosjekt som ble startet opp i 2013. Konseptet går ut på å dele ut gratis kaffe og kaker til brukere og hjemløse. Og utstyr som pledd, luer, hansker, ullsokker og sitteunderlag som kommer godt med i kulden. Dette blir gjort rundt juletider for å spre "varme i kulden". Det er ikke alle som er like heldig, som har en familie og gode venner som hjelper til. Det er ikke alle som er like heldig som kan feire julen med glede og varme, i gode varme hjem. Derfor ville vi starte opp noe som kan hjelpe andre med en liten gnist i hverdagen. Hvem trenger vell ikke en klem, en god samtale, bli møtt med smil og omsorg. Hadde aldri fått det til uten hjelp fra alle frivillige som hjelper til med både utdeling, baking, kr og sponsing. Tusen takk for at dere er med å hjelpe Uttrykksikonet heart Uttrykksikonet heart

TA KONTAKT MED:
Karoline Grimsmo - Karolinegrimsmo@live.no
Sara Beck - Saraa@live.no
Annikken Andresen - Annikkenandresen@icloud.com
(vedrørende spørsmål)

UTSTYR SOM DERE VIL GI BORT KAN SENDES TIL:
Annikken Andresen
Kirkeveien 65
1900 Fetsund

BIDRAG KAN SENDES INN TIL KONTO:
12083257677

Gruppen "med hjertet for gata":

Søstergruppen til hovedprosjektet Varme i kulden.

Dette er ett helårsprosjekt hvor vi (med frivillige) er ute siste søndag hver mnd (noen ganger fler) med utstyr til brukere og hjemløse. I dette prosjektet "med hjerte for gata" tar vi inn alt. Alt fra klær, sko, håndklær, såpe, intimvask, antibac, gaver, ja alt!

Utstyr som pledd, lue/pannebånd, sitteunderlag, skjerf/hals, hansker/votter, ullsokker og div bakevarer går til hovedprosjektet varme i kulden (legg til gruppen) hvor vi da lager goodiebags + litt ekstra.

Utstyr til "med hjerte for gata" kan sendes til:

Karoline Grimsmo
Gamleveien 88c
1476 Rasta

Annikken Andresen
Kirkeveien 65
1900 Fetsund

For spørsmål ang sponsnig ta kontakt med:
Dagligleder: Karoline Grimsmo
Mail: Karolinegrimsmo@live.no
Tlf: 47894681

Vi har en konto for dem som ønsker å støtte prosjektet økonomisk. Alle monner drar .

Uttrykksikonet smile

Jeg er heldig...

Jeg er så heldig.  Det hender jeg kjenner på det, virkelig, kjenner det over alt hvor heldig jeg er.  På lørdag, ble hentet av søster.  Lunsj og prat hos henne, fyr i ovnen, strikketøy og snakketøy i god forening.  Etter en stund kommer niese, med mann og sønn.  Mer strikketøy, mer godprat, varmt og godt i snøvinteren.

Søster lager middag til oss, nydelig mat, pinnekjøtt (foto fra aperitif.no), mandelpotet og kålrabistappe.  Øl og akevitt så klart for dem av oss som vil ha det.

Etterpå, mer strikketøy, vin i glasset, potetgull og "Hver gang vi møtes på TV".  Det er så man kjenner det overalt at nå har vi det virkelig godt. Og ikke nok med det, når jeg blir trøtt og vil hjem etter en lang og fin ettermiddag og kveld så er det bare å ringe sønnen, og han kommer straks og frakter meg hjem.

Og trodde du at dette var nok?   Å nei da, hjemme åpenbarer det seg et ryddig og nyvasket hus. Søppel er fjernet, og det er byttet på senga. alt er gjort mens jeg var borte.   Det er bare å krype til køys i ny pyjamas og nytt sengetøy.  Kan man ha det bedre?  Og pusten er også bra, og hosten er slett ikke plagsom.

Enda mer, mandag ble jeg hentet av taxi og fraktet den lange veien til Bærum og Martine Hanssens Hospital, kontroll for min Polymyalgia.  Taxi venter mens jeg har time og frakter meg like enkelt og greit hjem igjen, er det ikke flott?  Kan til og med gå litt ned igjen i kortisondose.

Ja sannelig, jeg har det godt her jeg sitter og ser at det snør fremdeles der ute, og kontrakt er skrevet for utleie av hybelleiligheten igjen.  Det var 15 søkere, og til dels vanskelig å velge, men nå er det gjort.  Ja jeg er heldig, det var jo det jeg begynte dette innlegget med............

De elendige?

De elendige, hvem er det mon tro?  Det er kanskje ikke alltid slik som det ser ut .  Har du sett på serien Petter Uteligger?  TV2 på mandagskvelder.  Hele serien kan også sees på Sumo TV, men der må du nok ha abonnement nå, det var gratis i desember.

Jeg har sett alle episodene, jeg ble virkelig fanget av den, virkelig berørt og rørt og fikk alle mine meninger om narkomane, tiggere og uteliggere i Oslo midt i fleisen så og si.  Det er så jeg skammer meg rett og slett over hva jeg har tenkt, sagt og ment om disse menneskene.  

Petter Uteligger, det er Petter fra Bærum som forlater sin kone og sitt barn og reiser inn til Oslo med kr 33 i lomma, ingen mobil, kun de klærne han har på seg, og han skal bo på gata i Oslo i 52 dager. Han har med seg et lite kamera og han blir kjent med mange mennesker og mange skjebner som vi får dele med ham.  Han er av yrke fotograf og har vært på flere ekspedisjoner både på nordpolen og sydpolen og mange andre steder.  Han sier i serien at han aldri noen gang har vært så redd som i den første tiden på gata i Oslo.   Etterhvert blir også vi kjent med dem han møter på sin vei,  vi føler med dem og blir glad i dem.  De har hjelpere rundt i gatene sine, misjonsselskaper, frivillige, frelsesarmeen, mange som ikke akkurat står der og roper høyt om hvor flinke de er.  Hjelperne har mer enn nok med å hjelpe.  Alle burde se denne serien.  Jeg tror det koster kr 99 for en måned med SumoTV på TV2. det er verdt det, da kan du se alle episodene.

Petter sier at han har fått ufattelig mange tilbakemeldinger fra alle mulige hold, fra misbrukere, pårørende, vanlige mennesker, stort sett alle, men dessverre,-  liten reaksjon fra politikere.  De lukker kanskje sine øyne, da blir vel problemet borte, tror de.

Dette som jeg nå har limt inn er et innlegg fra facebook, og jeg tror det er Petter Uteligger som har spredd det først.  Jeg har lagt det ut på min egen facebook-side også, så mange har nok lest det allerede.  Men det er ikke alle mine blogglesere som er facebook-venn, så derfor tar jeg det med her også.  Les det, og ta det inn over deg...........

Mirjam Gregersen

i går kl. 22:21 · 

Etter å ha sittet over en time på legevakten, og ventet på antibiotika for bihulebetennelsen blir jeg endelig ferdig på Aker sykehus. Jeg traver ut, og nedover veien som tar meg rundt sykehuset.

Der sitter du litt sammentrukket på en benk. Det er kaldt ute, jævla kaldt. Jeg tar et halvt skritt forbi, snur i det jeg setter foten ned. Spør deg forsiktig hvor du skal, litt fortumlet og ganske ruset ser du opp og svarer at du skal til akutt avrusning. Jeg ser på skiltet og det er ganske klart at du er helt på feil sted.

Jeg prøver å forklare at dette er nok ikke riktig inngang, du reiser deg og jeg ser at ferden opp hit må ha tatt deg en halv evighet i den tilstanden. Jeg ser forresten også flere mennesker traver nedover, INGEN ofrer det som skjer foran inngangen til mammografi på Aker sykehus i -13 minus en tanke.

Jeg hjelper deg opp, og tilbyr deg hjelp til å finne riktig inngang. Selv om du er fortumlet og ruset så ser jeg gleden i ansiktet ditt når du svarer: "Virkelig, kan du det?" Selvfølgelig sier jeg og tar deg i armen. Vi går så opp til legevakta, du står på utsiden og jeg går inn.

"Kan du fortelle meg veien til akutt avrusning? Jeg møtte en mann som trenger litt assistanse for å finne veien dit." Jeg kunne se det nedverdigende blikket hun sendte den nye vennen min.

"Har han ikke noen papir hvor det står hvor han skal møte opp? " Svarer hun. Lettere irritert svarer jeg at han kanskje ikke er i sin beste tilstand for å finne de papirene nå, og at han var veldig kald og ruset - så om hun kunne hjulpet meg å finne riktig bygg hadde det vært fint. De sier at et blikk sier mer en tusen ord, og i dag så jeg det med egne øyne.

På veien fortalte han meg om hvor mange som hadde gått forbi han nede ved mammografi, og litt om årsaken til rusavhengigheten hans. Jeg kjente det brant i øyne mine og tårene presset på. Tankene mine svirret: Det er -13 minus ute, og det var tydelig at han ikke kunne ta vare på seg selv. Også velger folk Å GÅ FORBI?!

Vel fremme i riktig bygg, hjalp jeg han inn og opp til riktig avdeling. Damen som tok imot oss ved ekspedisjon ble overrasket over at jeg ikke var en i familien da jeg fortalte hvordan vi hadde havnet her sammen. Hun takket meg dypt, og jeg ble nesten litt irritert over takknemligheten. Jeg ga den nye vennen min en klem og ønsket han lykke til med avrusning. Takk, tusen takk for all hjelp, svarte han etter klemmen og kikket meg dypt i øyne.

Nedover trappen tenkte jeg; jeg gjorde jo bare det alle andre hadde gjort. Men i det jeg ble låst ut av bygget slo det meg; Jeg gjorde det ingen andre gjorde, jeg hjalp noen som ingen andre ville hjelpe.

Da begynte jeg å gråte, jeg ble så sint. Sint på menneskeheten for at vi er så egoistiske, og ikke kan se ut av boblene våre og hjelpe mannen i gata når han ikke kan hjelpe seg selv. Han er tross alt bare et menneske, akkurat som meg og deg. Også ringte jeg pappa og gråt enda mer.

Vær så snill - du som leser dette, og alle andre mennesker i denne verden. Bare se litt ut av bobla di, vær et medmenneske. Da blir verden et litt bedre sted å leve i. 

Petter Uteliggers facebookside finner du HER

Nei nå ble det stille her.......

Det eneste som bråker er isen som ramler ned i fryseren.  Endelig ble det kuldegrader nok for å plassere alle frosne matvarer på balkongen, og så avising av fryser.

Trettendedag-jul, ja det er avreisedagen fra gammelt av, og slik ble det her også.  Siste julegjest reiste i dag tilbake til Japan.  Meningen min var da å plukke ned jula, men så ble det fryserjobbing istedefor.  Men det kommer vel en dag i morgen, og da er det ryddig og rent i fryseren og gammel mat er kastet.

Så - i morgen skal jeg plukke ned jula, kanskje.  Det kan vel hende at jeg ombestemmer meg og blir sittende med strikking istedefor.  Nå har jeg begynt på Nancy-genser til mitt andre barnebarn i Sverige. (bildet til høyre)  Marius-genseren ble ferdig og overlevert til nyttår, og det ble veldig bra bortsett fra at den ble større da jeg vasket den. Jeg har fått noe forklaring fra garnprodusent, slikt superwash-garn må ikke bli liggende i vann, da utvider det seg.  Jeg brukte ullvaskeprogrammet på maskinen, og det er mulig at programmet tok "pauser" i vaskingen" noe som slett ikke var bra. Den skulle blitt vasket som vanlig finvask 40 g.  Så da vet jeg det til en annen gang.  Det var babyull superwash jeg brukte.

Det har vært en fin jul, stille og rolig de første dagene.  Så kom det gjester fra både her og der og nyttårsaften var vi 8 til bords, og det var vi flere dager til middag i romjula og etter nyttår.  Det var ikke de samme åtte hver dag, det ble litt utskifting.

Litt rydding har vi også klart, japaneren fikk rydda litt opp i gamle minner og tok med seg en del til Japan.  En ekstra koffert ble nødvendig og et lass til søppelfylling fikk vi også ordnet med.

Det vi strir meste med for tiden er jo utleie av hybelleiligheten i kjelleren.  Det viste seg at vi nok må ha full renovering av badet, og det blir jo både dyrt og tidkrevende.  Det strømmer på med henvendelser for å bli leieboer. Det har jo vært litt travelt med andre ting i jula, men nå kan vi vel ta fatt på den biten også etterhvert.

Det var en aldeles fin konsert i Sørum Kirke 29. desember,og det ble opprettet en proffside (facebook) for trompetisten. den finner du  HER
Fotograf for bildet til høyre er Truls Kalland.

Og sa jeg det forresten?  17 minusgrader i dag grøss og gru.........det er slik vi skulle ha hatt det........