Ta oss med på flyttelasset, en siste hilsen........

Ta oss med på flyttelasset, ja det var en hilsen fra Hafslund til min avdøde mann!!

Jeg måtte nesten svare og si at jeg trodde ikke at han kunne gjøre akkurat det, ta Hafslund med seg.

Det står i mailen at de har merket seg at han har "flyttet"  Det står følgende:  " Vi ser at du har flyttet og vi vil gjerne levere strøm til deg også i din nye bolig.  Vi ønsker å tilby deg avtalen XXXXX som er en av landets billigste strømavtaler.  Bestill XXXX i dag.

Ja ja, saken er den at jeg sendte mail til Hafslund og fortalte at min mann var død og at jeg ønsket at strømabonnement og målerleie ble endret til mitt navn.

Mailen ble nok mottatt, for her om dagen fikk jeg telefon der de fortalte at min manns abonnement måtte avsluttes og det måtte opprettes et nytt i mitt navn.  Ja vel, bare dere ikke kommer her og kniper av strømmen for et par dager så er det helt  orden det, sa jeg.  Nei da, de skulle ikke stenge strømmen.  Jo for nå har jeg opplevd så mye rart i denne forbindelsen, med navneendring.  Fra Lisenskontoret fikk jeg hyggelig melding om at NÅ hadde jeg ikke lisens, nå var det ulovlig å se på TV.  Avisen ble stoppet noen dager, det tar jo sin tid å endre navnet på et abonnement.  Canal Digital har returnert betalingen for siste faktura, men jeg har de TV fremdeles, så det er vel i orden.  Fikk "vakker" melding fra biltilsynet også med advarsel om at NÅ var vi uten bilforsikring, grøss og gru....

Mailadressen som ble sperret og slettet har jeg jo laget et eget innlegg om, men der lurer jeg på å lage litt bråk når ting har lagt seg litt her og det ikke er så mange baller i lufta.

Min manns lønnskonto er fremdeles sperret og lukket og låst.  Kanskje jeg kunne ha fått åpnet den?  Jeg vet ikke, har ikke hatt bruk for den, så det får være til det ordner seg av seg selv.  Men dere der ute som har felles konto, slutt med det, det er problemer problemer.........

I går skrev jeg om at jeg var i ubalanse.  Jo da jeg er nok det, jeg fikk omtrent sammenbrudd, gråt og raste fordi avisen ikke var i postkassa!!!  Det var vel da jeg selv forstod at jeg var noe ubalansert og ute av kontroll.

Men slikt som dette, med denne mailen i dag, det gjør meg ikke oppskaket.  Jeg blir bare skrekkelig forundret og en smule engstelig over hvor tilsynelatende vanskelig  vår digitale verden har blitt.  Jeg er ganske sikker på at hadde dette vært for mange år siden, før internett og data så kunne et menneske ha endret dette abonnementsnavnet kun med hjelp av et hode på plass - og en blyant.    Det hadde nok heller ikke blitt sendt ut en slik melding:

Ta oss med på flyttelasset!!!

Er vi fullstendig på feil spor og på vei til noe vi ikke lengre kan kontrollere? 

I ubalanse

Jeg er nok helt i psykisk ubalanse for tiden.  Jeg sier ting som jeg ikke mener.  Jeg mener ting jeg ikke sier.  Og for å forverre det enda litt, jeg mener ting jeg slett ikke mener.  Jeg skjønner det jo til og med selv, at dette mener jeg ikke, det som jeg sier og tror.

Det er ganske forvirrende, og jeg håper og tror at det vil gå over.  Det er jo slett ikke lett for mine omgivelser, de mennesker jeg omgås, det  å kunne forstå og takle dette, men de er tapre og gode.

Så langt har jeg ikke blitt uvenner med noen, men det kan være nære på av og til, når jeg sier ting jeg ikke mener, og er ufattelig stresset og hysterisk.

Jeg får jo fremdeles mine gråtetokter, og det er vel naturlig.  Plutselig er jeg der igjen, i sykerommet på Ahus  og der ligger Johannes, og jeg når ikke inn til ham.  Jeg ser bare at han strever med å få kontakt med meg, men klarer det ikke.  Det var slik det var.......og det kommer av og til.  Og det gjør så inderlig vondt.  Det verste, eller vanskeligste er at dette kommer over meg hvor som helst. Jeg holdt på å knekke fullstendig i treningssalen på fredag, av alle ting.  Jeg må faktisk ta meg sammen.

Jeg sover dårlig, våkner i fire-femtiden og da kommer alt over meg igjen.  Ikke bare dette med sykdommen og dødsfallet, men alle andre problemer rundt meg, alt kommer da, Morgenangsten kalles det visst.  Jeg klarer å ligge til sånn seks, men da kan jeg likegodt stå opp.  Dvs noen netter har jeg nå tatt innsovingstablett, for å ta meg inn igjen, og det har virket bra.

Kanskje det hjelper å komme med i en sorggruppe?  Eller timer hos psykolog?  Eller bare ta tiden til hjelp og la det komme når det kommer?

Jeg vet ikke helt..........men håper veldig at mine omgivelser ikke tror på alt jeg sier for tiden.......

Campingtur i 1974

To familier, fire voksne, åtte (!) unger, to gamle biler.  Den ene bilen manglet blinklys til den ene siden, og den andre bilen måtte fylle vann hver halve time.  Den minste ungen var bare 6 mnd, så vi mente selv vi burde holde oss innen en radius på ca to timer hjemmefra, sånn i tilfelle at vi måtte avbryte turen.

Joda, nøye planlagt, med ring i kartet, to  timers omkrets og så var det bare å velge.  Det ble jo selvfølgelig UTLANDET - Sverige og Arvika. Stor stas den gangen det, Harry-turer var populært også da.  Men det var vel helst det å dra til utlandet som var det største, ikke selve handleturen.

Kjøreturen var som de fleste turer på syttitallet, ingen bilbelter, ingen barnesikring.  Hun koser seg fælt bak i bilen her, storesøster som får låne lillebrors bag!!  Og legg legg merke til alt det rotet, huff og huff.  Mye man må ha med seg på tur med fire unger.......

Handlestopp, det må til skal det være ordentlig utenlandstur.  Ungene fant nok masse "fremmedartet" godis til lørdagskosen sin her.  Det var ikke akkurat hver dag vi kjørte til Sverige!!

Og så har vi han som gikk i tøfler hele den sommeren.  Det ser jo veldig behagelig ut, ikke sant?  Og hva er egentlig forskjellen på tøfler og sko, er det ene noe bedre egnet enn den andre, en varm og fin sommerdag?  Nei da, han fikk ha på tøflene han, og var blid og fornøyd.  Ny bil har han fått også......

Fine telt har vi, dvs det var vel ikke akkurat standarden på de fleste andre dette her, Vi var nok litt gammeldagse.  Vi hadde fortelt, og det fungerte veldig bra.

På sin første telt og campingtur, 6 mnd gammel.    Han var så utrolig rolig og snill, hele tiden.  Kanskje var det fordi han hadde noen rundt seg og nær seg hele døgnet? Syttitallsfargene er med, både i sparkebukse og teltduk!!!

Ja se nå bare her hvor lykkelige babyer blir av å få være med på kummerlige teltturer uten luksus i det hele tatt!

Vakkert i Arvika, og legg merke til andefamilien som ikke lar seg skremme bort av badegjestene.

Deilig med sommer og teltur og badetur

Her inne mener jeg at det fantes både tv-stue og kjøkken som vi kunne bruke ved behov.

Denne gutten var også glad, han fikk lov til å leke i bilen!

Teltleiren vår, og dette er en tur som ungene virkelig husker tilbake til med glede......

Fremdeles kjempeglad!!!  Og sånn førti år etterpå så drar denne gutten fremdeles på telt og campingtur, I Japan, med motorsykkel.  Og det er ikke så helt vanlig aktivitet i Japan det, tror han må ha fått noe inn i blodet denne sommeren........

Ja det var en fin tur, og vi hadde flere slike.  Det hendte vi hadde med oss kano også, på taket, men det var da vi hadde fått oss større bil, Ford transit, en liten minibuss.  Kanskje jeg må lage en liten reportasje om våre turer til Brandbu også, hytteleie ved Randsfjorden,  hmmmmmmmm.  Og du vet at hvis du klikker på bildene så blir de mye større og du kan se alle på rekke og rad!!!

Søksmål fra det hinsidige??

Det er nesten ikke til å tro, og jeg vet heller ikke om jeg skal tro på det.  Men jeg har dobbeltsjekket og dobbeltsjekket.  Jeg får ikke noe skriftlig, de bare ringer til meg, fra Telenor.  Ikke fra det hinsidige.

Det har seg slik at min mann døde for en måned siden.  Vi hadde hver vår mailadresse, det var bare en dum ting med det, hele bredbåndsabonnementet stod i hans navn. Adressen,internett og e-post fikk vi i 1998, det er noen år siden det......Jeg sendte navneendring for å kunne legge efaktura på min bankkonto.   Plutselig en søndag ettermiddag så var eposten sperret,  Ingen reaksjon, kom ikke inn, fikk ingen epost, kunne ikke sende heller.  Mandag, jeg ringte 05000 og fikk da svar, ja da.  Jo da.

Eposten var sperret, nye regler fra datatilsynet, hadde med personvern å gjøre.????   Ja vel.  Hva betyr nå det da?  Jo det var nye regler i forbindelse med skilsmisser og samlivsbrudd.  Ja men hva med skilsmisser og samlivsbrudd som skyldes dødsfall da?   Hun kunne ikke svare, og jeg ble faktisk så satt ut at jeg takket for meg og la på.  Senere sendte jeg en skriftlig melding om dette, til Telenor. Jeg skrev som sant var at jeg hadde da arvet både eiendeler og gjeld, og antageligvis også post.  Tilbød meg å sende dem skifteattest.   Fikk svar om at de skulle ringe meg tilbake.

Det gjorde de, og jeg fikk en ny forklaring, som egentlig gikk ut på det samme.  Nye regler, Telenor kunne bli saksøkt hvis de åpnet opp for at "andre" skulle lese sensitiv post!!!..

Jeg måtte jo bare spørre, om hun telenordama virkelig trodde at min avdøde mann kom til å saksøke Telenor, fra hvor han nå enn måtte befinne seg?   Hun ble svar skyldig.

Nå har det seg også slik at vi hadde masse E-fakturaer knyttet til den eposten.  Der kom det meldinger om at efakturaer var ankommet til bankkonto, som selvfølgelig også var sperret.  Ikke enkelt dette her!!   Slett ikke så enkelt å være digital som de vil ha det til.

Og ikke nok med det, vi hadde også en hjemmeside tilknyttet dette abonnementet.  Den har vi hatt siden 1999, og den var ganske innholdsrik.  Denne også er slettet, og ifølge Telenor, vil den aldri bli opprettet igjen!!  Ddet er greit det, jeg har alle sidene i kopier og kan legge den ut på nytt hvor som helst, hvis jeg vil........

Jeg har nå ordnet opp i det meste.  Banken min, som heldigvis er en liten bank bemannet med ordentlige mennesker slettet alle e-fakturaer på min manns konto.  Nye avtaler er inngått, ny epostadresse har jeg fått, og meldinger er sendt hit og dit.

Men NÅ forventer jeg faktisk at det skal stå en liten mann utenfor postboksene på Bunnpris, med et skilt:  POSTTILSYNET, og han skal passe på at jeg heller ikke får tilgang til post skrevet på papir som har adresse til min avdøde mann.  Det kan vel ikke være forskjell på epost og brevpost??
Tegningen er hentet fra powtech.no

Oppvekst i Trikken

Det ble en fin oppvekst for alle barna som bodde her i disse rekkehusene.  Ja det hendte vel at de flyttet, men det var ofte bare til nybygde rekkehus rett over gata, eller til nybygde eneboliger i nærmeste nabolag.

I Trikken som disse to husene ble kalt, der bodde det en tid 20 unger.  Og av åtte mødre så var det vel bare en som var ute i arbeid, og hun var lærer.  Men dattera hennes ble værende "hjemme", ihvertfall en stund ettersom jeg ble hennes dagmamma. 

Ungene trengte selvfølgelig ingen barnehage, hva skulle de vel med det?   Her satt det jo 7 "Tanter" på rekke og rad.  Var det noen som måtte et ærendt til lege, tannlege, butikk eller noe annet viktig så var det nok av reserver som kunne påta seg ansvaret også for andres unger den stunda.

Vi kom fra alle kanter av landet, og alle pappaer jobbet på Sørumsand Verksted.  Vi ble hverandres familier, de fleste hadde jo familien sin langt borte.  På syttitallet var det ikke fullt så enkelt å bare slenge seg på et fly med en billigbillett fra Norwegian til hjemplassen nordpå, eller til vestlandet.

Ungene var utrolig kreative.  Om vinteren ble det laget en rundløype på sletta bak husene, og der samlet de kilometer til skimerket sitt, runde etter runde.  Det hendte at de arrangerte skirenn også, med innlagt hopp!!  Da måtte alle mødrene stille opp som deltakere, og stor stas for de ungene som hadde en mamma som vant, he he.  Ja ungene deltok jo selv også. De ble kanskje inspirert av Sørumsand Verksted som årlig arrangerte skiløp for alle ansatte med barn.

Om sommerene var de om mulig enda mer aktive.  Loppemarked til inntekt for barna i Afrika, stor stas og fine lopper.  Det var bare for oss å stille opp.  De tok inn 12 kr denne gangen.....

 
Svømmebassenget på Kuskerudnebben var også flittig brukt, men der var jo vi mødrene med.  Vi lastet opp niste, stoler og pledd på syklene.  Hele dagen ble vi der nede ved Glomma, og gubbene kom dit direkte fra jobb.  Slike dager ble det middag om kvelden.  Ungene våre ble flinke til å klare seg i vannet.  Og alle husker vel Hoika som puslet og stelte med både basseng, renhold og svømmekurs?  Det var noen herlige dager for både store og små. Jeg har nå fått høre etterpå at det hendte de tok seg en svømmetur i selveste Glomma også, da de ble større, og da de var der nede alene, ja ja, det gikk jo bra det også.........

17. mai ble feiret på barneskolen.  Mange av oss kom fra større byer og syntest det var litt stusslig at feiringen var slutt så tidlig.  Vi var vant til ettermiddagsfeiring med borgertog og jubel.  Vel, ungene våre fikset det også de.  De inviterte til ettermiddagsunderholdning på sletta vår.  Vi satt pent og pyntelig på stoler, på rekke og rad, og ungen hadde stort program.  Aldri glemmer jeg den operasangerinnen som ikke ble operasangerinne men ingeniør. Der gikk operaen glipp av et stort talent!!

Midtsommer ble feiret skikkelig. Vi gjorde som svenskene, valgte lørdagen nærmest 23. juni.  Søkte om tillatelse til å brenne bål, og stor fest ble det.  Alle fra Trikken og fra alle boligene rundt rekkehusene
Vi satte opp langbord og tok med oss mat og drikke, store og små.  Vi forsøkte å være oppe så lenge at vi kunne se soloppgangen, det var liksom målet, og det klarte vi da også, noen ganger.......Nå var jo ikke sola så lenge borte akkurat på den årstiden, så det var jo ikke den helt store prestasjonen, men kjekt å ha et mål.

 

Det hendte ihvertfall en gang at de ble oversvømmelse bak husene.  Det var så mye vann at man kunne padle en liten kanotur, men før noen fikk ut kanoen var det en liten pjokk som kom flyvende inn til mamman og ropte; Hvor er dykkermaska??   Mamma , mamma jeg kan svømme!!!   Jo visst, på den tiden hadde ungene noen herlige bobledresser, og dette var jo vinter/vår så dressen var på plass.  Det viste seg at man kunne bruke dressen som flyteplagg.  Gutten hadde ramla uti, eller gått frivillig, hva vet jeg, og resultatet var at han fløt på dressen og trodde dermed at han kunne svømme.  Det ble nok ingen ny tur med dykkermaske den gangen nei.......

Jo det var en fin tid, dette tiåret før alle mødre ramlet ut i arbeidslivet og alle ungene havnet i barnehage......men alt til sin tid heter det jo, og jeg er sikker på at de neste ungene husker sin barnehagetid med like stor glede som ungene i Trikken husker sin oppvekst.  Det var jo på en måte en barnehage det også.......

På facebook har jeg fått mange fine kommentarer til dette innlegget, og ett av dem limer jeg inn her.  Det er fra en av dem som vokste opp her, like gammel som min eldste sønn.  De holdt sammen, gikk i samme klasse, dro på turer og var vel som Knoll og Tott.  Her er de avbildet på første skoledag, i hjemmesydde dresser, mønsterark fra Kvinner og Klær om jeg ikke husker feil.  Slengen i buksene er på plass!!
En ting jeg husket da jeg leste hans kommentar var at når fedrene hadde kjørt et lass avgårde til søppelfyllinga så var det ikke lenge før disse to kom syklende med fullt lass på sykkelen, fra, akkurat ja, søppelfyllinga, der var det mye nyttig ser du!
Her kommer hans bidrag til erindringene:

Takk  for at du deler dette. Oppveksten i "Trikken" opplevdes som trygg og god. Vi ungene lærte å være kreative og oppfinnsomme. I tillegg til loppemarkedene og sirkusene så lærte vi mye praktisk. Vi var med å plante trær og dyrket og høstet grønnsaker. Vi var med når det var dugnader. Skillevegger ble bygget og gjerder ble satt opp, og lekeapparatene på lekeplassen trengte ingen EU-godkjenning så disse ble også lagd og satt opp på dugnad. Vi ungene var selvfølgelig med. 

Trær og hekker ble plantet og vi lærte litt om poding. Vi hadde fuglekasser på hvert hjørne av husene, og det var spennende å følge med når fuglene begynte å bli klare for å forlate fuglekassene. Når noen av dere voksne ble hektet av fotointeresse så fikk vi barna selvfølgelig lov å prøve. I tillegg til skiløypene og skirennene om vinterene så sørget også noen av fedrene våre for å hjelpe oss å lage skøyteis. Dette var populært og tiltrekte også unger fra områdene lenger unna. Diplomer til vinteraktivitetene/konkurransene lagde vi selv. Vi hadde jo sett hvordan stensileringsmaskinene fungerte og tenkte vi kunne ordne dette med stensileringsark og kjevle. Joda det fungerte det. 

Vi bygde hytter og olabiler. Vi gravde ned skatter med tilhørende skattekart. Vi overnattet i telt på sletta om sommerene. Ja hva skulle vel vi med barnehage... Noe som knapt fantes på den tiden. Vi var i aktiviteter nesten hele tiden og rakk vel knapt å kjenne på følelsen av å kjede oss...