Oppvekst i Trikken

Det ble en fin oppvekst for alle barna som bodde her i disse rekkehusene.  Ja det hendte vel at de flyttet, men det var ofte bare til nybygde rekkehus rett over gata, eller til nybygde eneboliger i nærmeste nabolag.

I Trikken som disse to husene ble kalt, der bodde det en tid 20 unger.  Og av åtte mødre så var det vel bare en som var ute i arbeid, og hun var lærer.  Men dattera hennes ble værende "hjemme", ihvertfall en stund ettersom jeg ble hennes dagmamma. 

Ungene trengte selvfølgelig ingen barnehage, hva skulle de vel med det?   Her satt det jo 7 "Tanter" på rekke og rad.  Var det noen som måtte et ærendt til lege, tannlege, butikk eller noe annet viktig så var det nok av reserver som kunne påta seg ansvaret også for andres unger den stunda.

Vi kom fra alle kanter av landet, og alle pappaer jobbet på Sørumsand Verksted.  Vi ble hverandres familier, de fleste hadde jo familien sin langt borte.  På syttitallet var det ikke fullt så enkelt å bare slenge seg på et fly med en billigbillett fra Norwegian til hjemplassen nordpå, eller til vestlandet.

Ungene var utrolig kreative.  Om vinteren ble det laget en rundløype på sletta bak husene, og der samlet de kilometer til skimerket sitt, runde etter runde.  Det hendte at de arrangerte skirenn også, med innlagt hopp!!  Da måtte alle mødrene stille opp som deltakere, og stor stas for de ungene som hadde en mamma som vant, he he.  Ja ungene deltok jo selv også. De ble kanskje inspirert av Sørumsand Verksted som årlig arrangerte skiløp for alle ansatte med barn.

Om sommerene var de om mulig enda mer aktive.  Loppemarked til inntekt for barna i Afrika, stor stas og fine lopper.  Det var bare for oss å stille opp.  De tok inn 12 kr denne gangen.....

 
Svømmebassenget på Kuskerudnebben var også flittig brukt, men der var jo vi mødrene med.  Vi lastet opp niste, stoler og pledd på syklene.  Hele dagen ble vi der nede ved Glomma, og gubbene kom dit direkte fra jobb.  Slike dager ble det middag om kvelden.  Ungene våre ble flinke til å klare seg i vannet.  Og alle husker vel Hoika som puslet og stelte med både basseng, renhold og svømmekurs?  Det var noen herlige dager for både store og små. Jeg har nå fått høre etterpå at det hendte de tok seg en svømmetur i selveste Glomma også, da de ble større, og da de var der nede alene, ja ja, det gikk jo bra det også.........

17. mai ble feiret på barneskolen.  Mange av oss kom fra større byer og syntest det var litt stusslig at feiringen var slutt så tidlig.  Vi var vant til ettermiddagsfeiring med borgertog og jubel.  Vel, ungene våre fikset det også de.  De inviterte til ettermiddagsunderholdning på sletta vår.  Vi satt pent og pyntelig på stoler, på rekke og rad, og ungen hadde stort program.  Aldri glemmer jeg den operasangerinnen som ikke ble operasangerinne men ingeniør. Der gikk operaen glipp av et stort talent!!

Midtsommer ble feiret skikkelig. Vi gjorde som svenskene, valgte lørdagen nærmest 23. juni.  Søkte om tillatelse til å brenne bål, og stor fest ble det.  Alle fra Trikken og fra alle boligene rundt rekkehusene
Vi satte opp langbord og tok med oss mat og drikke, store og små.  Vi forsøkte å være oppe så lenge at vi kunne se soloppgangen, det var liksom målet, og det klarte vi da også, noen ganger.......Nå var jo ikke sola så lenge borte akkurat på den årstiden, så det var jo ikke den helt store prestasjonen, men kjekt å ha et mål.

 

Det hendte ihvertfall en gang at de ble oversvømmelse bak husene.  Det var så mye vann at man kunne padle en liten kanotur, men før noen fikk ut kanoen var det en liten pjokk som kom flyvende inn til mamman og ropte; Hvor er dykkermaska??   Mamma , mamma jeg kan svømme!!!   Jo visst, på den tiden hadde ungene noen herlige bobledresser, og dette var jo vinter/vår så dressen var på plass.  Det viste seg at man kunne bruke dressen som flyteplagg.  Gutten hadde ramla uti, eller gått frivillig, hva vet jeg, og resultatet var at han fløt på dressen og trodde dermed at han kunne svømme.  Det ble nok ingen ny tur med dykkermaske den gangen nei.......

Jo det var en fin tid, dette tiåret før alle mødre ramlet ut i arbeidslivet og alle ungene havnet i barnehage......men alt til sin tid heter det jo, og jeg er sikker på at de neste ungene husker sin barnehagetid med like stor glede som ungene i Trikken husker sin oppvekst.  Det var jo på en måte en barnehage det også.......

På facebook har jeg fått mange fine kommentarer til dette innlegget, og ett av dem limer jeg inn her.  Det er fra en av dem som vokste opp her, like gammel som min eldste sønn.  De holdt sammen, gikk i samme klasse, dro på turer og var vel som Knoll og Tott.  Her er de avbildet på første skoledag, i hjemmesydde dresser, mønsterark fra Kvinner og Klær om jeg ikke husker feil.  Slengen i buksene er på plass!!
En ting jeg husket da jeg leste hans kommentar var at når fedrene hadde kjørt et lass avgårde til søppelfyllinga så var det ikke lenge før disse to kom syklende med fullt lass på sykkelen, fra, akkurat ja, søppelfyllinga, der var det mye nyttig ser du!
Her kommer hans bidrag til erindringene:

Takk  for at du deler dette. Oppveksten i "Trikken" opplevdes som trygg og god. Vi ungene lærte å være kreative og oppfinnsomme. I tillegg til loppemarkedene og sirkusene så lærte vi mye praktisk. Vi var med å plante trær og dyrket og høstet grønnsaker. Vi var med når det var dugnader. Skillevegger ble bygget og gjerder ble satt opp, og lekeapparatene på lekeplassen trengte ingen EU-godkjenning så disse ble også lagd og satt opp på dugnad. Vi ungene var selvfølgelig med. 

Trær og hekker ble plantet og vi lærte litt om poding. Vi hadde fuglekasser på hvert hjørne av husene, og det var spennende å følge med når fuglene begynte å bli klare for å forlate fuglekassene. Når noen av dere voksne ble hektet av fotointeresse så fikk vi barna selvfølgelig lov å prøve. I tillegg til skiløypene og skirennene om vinterene så sørget også noen av fedrene våre for å hjelpe oss å lage skøyteis. Dette var populært og tiltrekte også unger fra områdene lenger unna. Diplomer til vinteraktivitetene/konkurransene lagde vi selv. Vi hadde jo sett hvordan stensileringsmaskinene fungerte og tenkte vi kunne ordne dette med stensileringsark og kjevle. Joda det fungerte det. 

Vi bygde hytter og olabiler. Vi gravde ned skatter med tilhørende skattekart. Vi overnattet i telt på sletta om sommerene. Ja hva skulle vel vi med barnehage... Noe som knapt fantes på den tiden. Vi var i aktiviteter nesten hele tiden og rakk vel knapt å kjenne på følelsen av å kjede oss...