Etterpå.......

Hvordan går det med deg?   Mange spør meg om det, og jeg svarer, jo takk det går bra med meg.  - Gjør det det?  Jo det går nok sikkert bra med meg, men det er veldig vanskelig dette her, det er så trist, så urettferdig, så vondt, så tragisk så...så   så..........og for å unngå å begynne å gråte så svarer jeg som jeg gjør, at jo da,  det går bra med meg...

Inne i hodet mitt surrer det en film, en film i farger, og med lyd.  Handlingen er uka på sykehuset, inkludert de timene her hjemme før ambulansen kom.  Jeg vil så gjerne stoppe denne filmen, jeg har sett nok, jeg husker nok!! Jeg vil ikke oppleve det flere ganger, det er så grusomt.  Noen forteller meg at det vil blekne etterhvert. Ja det er jo faktisk ting jeg ikke husker, som at jeg og yngste sønn var på sykehuset om natta.  Jeg husker ikke noe fra den natta.

Det var så fælt alt sammen at jeg der og da tenkte at kommer jeg i samme situasjon, noe jeg antagelig gjør, så lurer jeg på hvor mange sovetabletter jeg må ta for å ikke våkne mer.  Jeg skal være så ærlig her og nå at jeg forteller at jeg tenkte faktisk det............jeg vet ikke hva jeg tenker nå, om den saken.


Jeg har fremdeles mine sammenbrudd, jeg gråter og gråter, og ser og husker både det ene og det andre.  Men det er tross alt en bedring, nå kan jeg snakke med andre, om gubben, om bisettelsen, om tilværelsen, uten å begynne å gråte. 

Det er forferdelig mye papirer som skal ordnes, og det går slett ikke på skinner.  Det er ganske følelsesmessig tungt å "slette alle spor" etter gubben.  Jeg føler at det er det jeg gjør når jeg sier opp telefonen, endrer navn på forskjellige avtaler, sier opp diverse abonnementer osv.  I samme slengen sletter jeg flere på mine kontaktlister på min telefon, facebook, skype.  Det er noen som har falt fra de to siste årene.  Det er en "jobb" som gir mange tanker, det å rydde opp i kontaktlistene.......

gubbens pensjon ble forresten stoppet ved utløpet av dødsmåneden.  I dag fikk jeg skjema for å fylle ut for å få noe ekstra pensjon.  Jeg har ingen anelse om hva jeg vil komme til å få i framtiden.  Jeg vet heller ikke hvor lang tid det tar å behandle søknaden.  På søknaden stod det at man kunne sende inn via nav.no, da ville den bli behandlet raskere.  På nav.no stod det at skjemaet måtte printes ut og sendes i posten.  Akk ja, den ene vet ikke hva den andre gjør, skummelt!!!

Jeg har også vært innom diverse konti i nettbanker i dag, og pengene våre er borte!!!!  Ikke er de på gubbens konto, ikke er de overført til meg, helt tomt.   Jeg får da inderlig håpe at de dukker opp der de skal være etterhvert.  Men det er jo litt merkelig da........Jeg har da heldigvis så jeg klarer meg en stund, på min egen konto.

Det som er vanskelig, av praktiske ting i hverdagen min er å bære ut søppel.  Det er vanskelig å handle, skjønt er det godvær kjører jeg avgårde i min fine rullestol. Det er vanskelig å lage middag til en.  Det hender jo at jeg inviterer til middag, og da går det jo greit.  Men matlysten er ikke helt på topp

........og min egen helse, jeg er god i pusten og dårlig i gikta.  Var på kontoll på Martina Hansens hospital på mandag.  Min polymyalgia har blusset opp igjen, CRP er oppe i 116, og det er ganske så høyt.  Det er like før jeg må bruke rullestol innedørs, mye smerter.  De skal kanskje gi meg en ny medisin for å få ned kortisonforbruket som nå har økt kraftig igjen.  Denne nye medisinen må utprøves på sykehuset, så jeg må bli innlagt om ca to uker.  Jeg trodde først at denne medisinen var veldig farlig, jeg kunne feks ikke ha kreft eller tuberkulose.  Flere leger måtte ha møte for å bestemme om jeg skulle få den.  Fastlegen min kunne fortelle meg i dag at alt dette var fordi denne medisinen var så dyr!!!

Stålpetra må dessverre selges.  Hun flyttes fra Skjeberg til Oslo på tirsdag-onsdag i neste uke, løp og kjøp, verdens beste båt, stappfull av pensjonistfaciliteter.     HER  finner du FINN-annonsen


-snart kommer innlegget om oppvekst i Trikken på 70-tallet, det er et hyggelig innlegg i motsetning til dette her.  Men av og til så må ting bare UT..........takk for at du hørte på meg, takk for at jeg fikk beklage meg litt.  Nok sutring for i dag.  I morgen er det vaskehjelp og da må det ryddes først......