Jeg har ikke fått måneansikt, men ansiktet er ganske rundt
og pløsete. Øynene begynner liksom å
sitte langt inne i hodet……
Jeg styrer med ett eller annet hele dagen, kjøkkenet er
blåst, her finnes ikke skitne klær, nogenlunde ryddig overalt. Blogginnlegg slenges ut i en fryktelig
fart. I det hele tatt, jeg blir jo helt
utmattet av dette tempoet. Jeg er så
irritabel at det er plagsomt. Stakkars
gubben min, dvs han har det kanskje bedre nå enn før, for nå må jeg virkelig ta
meg sammen!
Og grunnen er jo denne kortisonkuren….pga av Polymyalgia
Reumatica/Arteritis Temporalis. ( Norsk kortversjon, betennelse i blodårer.)
Men i dag. Så ringte min fastlege. I går var jeg til kontroll, tok masse
blodprøver. Og tenke det.
Gledelig nyhet. Mine
blodverdier begynner nå å bli normale!!
CRP var nå HELT NORMAL. SR
(senkning) var 23, det normale er under 20!!!!!.. Dette har ligget som en svart skygge over meg
siden kreftbehandlingen ble avsluttet. Jeg
har vært til masse undersøkelser, mange forskjellige diagnoser har vært inne i
bildet, bl a benmargskreft. Verdiene har
vært forhøyet siden jeg fikk diagnosen lungekreft omtrent.
Nå ser det ut som om behandlingen virker og at diagnosen var
riktig fra Martina Hansens hospital. Der
snakket de om at jeg var blitt ”underbehandlet”. Dvs at kortisonbruk i forbindelse med KOLS
har holdt denne andre sykdommen i sjakk, sånn nogenlunde, men ikke noe mer enn
det. En uke igjen, så begynner
nedtrappingen. Det skal bli godt også å
kunne slappe av igjen, og ikke være så hyper.
Det endte jo med det før helga at jeg ble fullstendig utmattet. Men hva gjør vel det så lenge kuren virker? Jeg vet jo at det kan bli noen opp og
ned-turer, men uansett, det går riktig vei……..
HER om sykdommen.
og HER til å slappe av med, siste innlegget mitt på min fotoblogg.
HER om sykdommen.
og HER til å slappe av med, siste innlegget mitt på min fotoblogg.