Svallaug

Kjære Svallaug, dette er bare trist, urettferdig og fryktelig!!  Jeg har nettopp vært i din begravelse, en begravelse som ble altfor tidlig.  Du skulle ha være blant oss i mange år til, Du ble bare 56 år.  De siste årene hadde du det vondt, det er en ubarmhjertig sykdom.

Du var en veldig viktig del av vårt voksne liv.  Det kom også fram i talene at Gjerdrum Bygdekor var viktig for deg og,  i ditt liv.  Vi, Johannes og jeg sang i Gjerdrum Bygdekor i mange år og i mange forestillinger.  Mange turer ble det også, eller kanskje vi kan kalle det turneer, ihvertfall den til Haugsund/Skudeneshavn med "For fulle seil".

Du gav oss utrolige opplevelser, og mange minner, Det var i grunnen også ganske utrolig hva du klarte å få oss til å gjøre.  Danse, synge, steppe, skuespill og alt på en gang.  Nye forestillinger for fulle hus.  Å lære 20 sanger utenat var jo en selvfølge!!  "Itte et ark" sa du på en øvelse, og da var det alvor, da skulle vi kunne det som var nødvendig.  Og sannelig klarte vi det også. Du var streng når det var nødvendig, vi var nok noe sløve og ukonsentrerte av og til.  Ros fikk vi masse av, når det var på sin plass.  Den første forestillingen med kostymer og sminke var sanger av Evert Taube i 1990.  Ingen ville sitte fremst, ingen ville gå over scenen og slettes ikke danse vals.  Du bare lo og sa:  "Nei , sier du det?" når noen prøvde å protestere.  Forestilling ble det, og vi satt foran, gikk over scenen og danset vals.

En opplevelse rikere ble vi også som syngende julenisser på Aker Brygge flere dager i desember.  Jeg husker også veldig godt en gang da vi var på kortur og besøkte et museum ett eller annet sted.  Vi benket oss ned i skolestua og guiden fortalte oss om gamle dagers skolerutiner.  Hun spurte om vi ikke kunne bidra med en sang, vi reiste oss opp, stod pent ved pultene og sang Blåmann Blåmann bukken min.  Vi sang så rørende vakkert at guiden begynte å gråte!!!  Ja du fikk fram det beste i oss alle.

Simen sønn sa i sin minnetale at han var ofte med på øvelser, og kunne både sangene og dansetrinnene.  Ja han var nok ikke det eneste familiemedlemmet som "ble nødt" for å lære vårt repertoar.  Også våre her hjemme kunne sangene, vers på vers.  Det var vel ikke så rart, vi måtte jo øve hele tiden for at alt skulle sitte.

Vi startet hver forestilling med seminar, ofte i Brumundalen.  Der var det pugging, synging, dansetrinn og full rulle hele helgen.  Du var profesjonell, du forlot gjengen ganske tidlig hver kveld for å være forberedt til neste dag.  Ikke alltid at vi andre var like opplagt til frokost, men vi visste jo at det ikke nyttet med noe unnasluntring.

Johannes reiste før deg Svallaug, men jeg er ganske sikker på at dere av og til sitter på en sky og synger Sørlandsviser..........Jeg har grått mye for dere begge to disse siste dagene.  Vi mistet vel noe av kontakten mellom oss de siste årene, men slik er det når sykdom rammer både her og der, da har man ikke så mye overskudd.

Og til alle dere som leser dette, vi har ikke den tiden vi tror at vi har. Jeg trodde at jeg skulle ringe til deg Svallaug for å høre hvordan det stod til, jeg rakk det aldri.........

Jeg har satt sammen noen bilder her, og koret synger Blåmann, en innspilling i Gjerdrum Kirke som som ikke ble brukt, før akkurat nå......

Hvil i fred Svallaug............