Det er MIN sutredag i dag!!!!

Det er min sutredag i dag!!!   Nei da, jeg bare tuller, jeg sutrer slett ikke i dag.  Men det er litt alvor også dette her, med sutredager.  Det er noen som visstnok tror at jeg aldri sutrer, at jeg er optimistisk og ser lyst på det meste hver eneste dag.  Det stemmer ikke.  Jeg går ned i kjelleren bare rett som det er.  Og faktisk så anser jeg det som helt nødvendig å gå ned i kjeller av og til.  Hvordan skulle jeg ellers sette pris på "livet på loftet"?  Hvis jeg ikke visste hvordan det var i kjelleren mener jeg?

I familien vår har vi ett begrep som kalles  "Sutredag.".    Dette oppstod da vi var på båtferie.  Kan dere se for dere en liten snekke med to voksne, fire barn (to ungdommer og to mindre gutter).  Det skar seg selvfølgelig ganske raskt.  Det skulle ikke mer til enn at noen stod i veien, og det skjedde jo hele tiden.  Selvfølgelig  - 23 fot er ikke all verden å boltre seg på.  Vel vel, vi måtte gjøre noe, og fant opp Sutredagen.  Den som hadde det verst til til frokost, den fikk tildelt dagen som sin egen sutredag.  Vedkommende skulle da få lov til å sutre og grine hele dagen, bare kom igjen, ut med det, ut med alt sammen, alt er noe skikkelig dritt, været, båten, søsken, foreldre.........Vi andre skulle være blide og fornøyde, og holde med den "sure".  Støtte og oppmuntre, dvs være enig i at alt i grunnen for akkurat ham/henne var sørgelige greier.   Var det noen tilløp til sure miner hos noen andre enn den som hadde fått "tildelt" sutredagen, så var det straks tiltale; "Hallo, det er ikke DIN sutredag i dag!!"

Jeg tror nesten jeg kan si at dette fungerte aldeles utmerket.  Jeg kan ikke huske en eneste person som klarte å opprettholde sutring hele dagen.  -tvert i mot, det endte med latter og godt humør, fordi det ble rett og slett for dumt å være sur etterhvert som dagen gikk...... Eller kanskje var det det at det var fullstendig akseptert at i dag er jeg SUR og jeg har LOV til det!!

Vi har fortsatt dette med barnebarna, og det fungerer med dem også, og ja vi bruker det hjemme i hverdagen vår selv om vi nå er bare to som går her og stuller.......

Fordi, det er nødvendig å få lov til å være sur og grinete iblant.  Det er ikke normalt å være blid og fornøyd hver eneste dag, jeg tror ikke det er det minste sunt heller.  Men selvfølgelig, sutredager er det ikke så mange av på kalenderen, de må ikke få noe overtak........

Dessverre, jeg vet at det i enkelte familier finnes noen som har sutredag hver eneste dag.  Det er ikke bra, lever du i et slikt forhold, gjør noe med det.  KANSKJE DET ENESTE DU KAN GJØRE ER Å FLYTTE UT, MEN SÅ GJØR DET DA.............