søndag 29. juli 2012

Evert Taube


Ut på tur, teste grenser, teste nye ting, finne ut hvor langt og lenge……..Det er ikke så enkelt å bli kjent med sitt nye jeg etter lungekreften, men det går stadig framover. Av og til går det jo litt bakover og da tenker jeg at det enkleste hadde vært å sitte hjemme i sofaen. Men det hadde nok vært veldig dumt, og kjedelig.

Heldigvis (kanskje det er dumt?) så glemmer jeg veldig fort, kanskje altfor fort. Vi er ute på båttur nå, og vi har beveget oss ganske så langt fra vår trygge lille hjemmehavn. Vi er ute og tester oss selv, kan vi dra på slike turer fremdeles? Vanskelig å si, jeg kan ikke svare på det enda. Det var en liten nedtur i går, vi var i en gjestehavn, Engelsviken, hvor det var Evert Taube-forestilling på restauranten hver kveld. Jeg ringte før vi kom dit og bestilte billetter til neste kveld. Det ble litt vanskelig. Fra gjestehavna og bort til restauranten var det kupert, en laaaang bakke opp, og en bakke ned. Det samme hjem da selvfølgelig. Vi gikk dit første kvelden for å spise suppe. Det var tungt, jeg måtte stoppe flere ganger og ta igjen pusten.

Konsertkvelden kom, og været var veldig dårlig så jeg avbestilte min billett. Greit nok å stoppe for å ”beundre” utsikten i godvær, ikke fullt så sunt og morsomt i silregn. Jeg var vel også litt nede etter prøveturen kvelden før……..jeg kan faktisk ikke klare alt det jeg har lyst til. Eller kanskje ikke, jeg klarte det jo kvelden før! Det er vanskelig dette her, jeg orket i hvert fall ikke tanken på det slitet kvelden etter. Tanken på å stå i kø, og så til slutt sitte i et stappfullt lokale med dårlig luft, og kanskje kanskje parfymedamer attpåtil? Nei - jeg ble i båten mens de andre gikk. Været bedret seg, det regnet ikke, men likevel, jeg orket ikke.

Det plager meg litt at jeg ikke orket, og det plager meg litt at det er så tungt og vondt med den slags øvelser.  Det plager meg mest at jeg ikke vet hvordan jeg skal takle det, om jeg bare skal gi opp?  det er jo så mye annet jeg kan gjøre, og andre løsninger som kan brukes, uten å slite seg fram på den måten?

Men ellers går det bra, hvis bare gjestehavnene er flatt terreng uten for mye bakker og trapper så går det veldig bra. Jeg klarer nesten matrosjobben min, tusle rundt båten og ta opp fendere/slenge dem ut. Passe på at vi ikke dunker bort i andre båter eller brygga, det går ganske bra det også. Lage mat går også greit, hvis gubben går og handler. Jeg sover aldeles utmerket om bord, og her er det masse frisk luft både ute og inne. Jeg er mye friskere i sommer enn jeg var i fjor sommer. I august er det nye halvårskontroller på sykehuset, jeg har ikke begynt å tenke så mye på det enda, føler meg så frisk for tiden. Bortsett fra når jeg må slite meg opp en bakke for å gå på Evert Taube-konsert…….



3 kommentarer:

  1. God kveld,
    Jeg har jo div senvirkninger etter mange runder med cellegift, polynevropati og fatigue er to av dem. Det kommer jeg aldri til å vende meg til, det jeg klarer den ene dagen, det kan jeg glemme neste dag eller om to dager. Jeg går som om jeg har glasskår under føttene, au au, og blir dønn sliten av bl.a sosialt samvær i timevis. Vi får gjøre det beste ut av alt sammen, det er heldigvis ingen som tvinger oss, men gubben synes det er litt kjedelig at jeg ikke er i min gamle gode form.
    Vi koser oss videre på hytta og dere i båten.
    Sommerkveldhilsen fra mormor

    SvarSlett
    Svar
    1. I grunnen så er det oppmuntrende å høre at noen har det på samme måte med enkelte ting! Da er det liksom ihvertfall ikke bare meg det er noe galt med, hi hi. Jeg har også så forskjellige dager at jeg blir totalforvirret av det. Og sosialt samvær? Jo da, av og til, og enkelte ganger blir jeg helt utslitt, og vet aldri når det er slik eller slik. Ja da mormor, vi får slite oss igjennom og glede oss over alle lyspunkter, og jeg synes vel egenlig at jeg har veldig mange av dem....

      Slett
    2. Litt trøst er det jo å ha felles skjebne, på mange måter. Lyspunktene står i kø de, det er bare å gripe dem når vi orker, hi hi.
      Vi består nok 'eksamen', du i august og jeg i oktober, selv om negative tanker sniker seg inn nå og da. Tror du og jeg er mye like, vi VAR to driftige damer med eget firma, men så fikk vi slegga i hue, men vi har da humor og noe oppe i hue enda.
      Kveld igjen fra mormor

      Slett