Høst

”Inget återfall av canser!” For en vakker uttalelse fra legen her på Stensby Sykehus. Han leste opp fra min epicrise ved overføringen hit, fra Ahus! Inget återfall av canser!

Kanskje jeg må begynne med begynnelsen…….Etter vår tur til syden så gikk det i grunnen bare nedover. Jeg fikk vondt i halsen og hoste, aircondition i 2 uker er vel ikke akkurat å anbefale, ei heller 36 graders varme, akk ja. Jeg ble bare verre og verre, hosta på meg skikkelig ribbensvondt, antagelig muskelsmerter. Jeg måtte sove i stresslessen, kunne knapt komme meg på do om natta, fikk ikke puste, det var rett og slett ille, og jeg ble rett og slett apatisk. Oppsøkte fastlege, fikk antibiotika som jeg slurva med, fordi jeg ikke klarte å holde styr på verken meg selv eller medisinene. Fastlegen skjønte vel ikke hvor ille dette var, jeg skjønte det jo heller ikke selv. Ikke før min svigerdatter og sønn kjørte meg til legevakten en kveld. Derifra ble det ambulanse, surstoff og blålys! Direkte til Ahus. Antibiotika rett i armen, kortisontabletter og mer surstoff. Ja jeg har sannelig en ny kropp jeg må bli kjent med. Neste gang kan du ringe direkte til 113 sa de på sykehuset!

Kun en lunge, som attpåtil har kols, da er man virkelig blitt svingdørspasient! Vel, etter en uke var jeg nogenlunde oppegående igjen, men veldig utmattet, så derfor ble jeg overført hit, til Stensby Sykehus, Spesialisert kortidsenhet, Et tilbud i overgangen mellom sykehus og eget hjem/rehabiliteringsinstitusjon.

Her skulle jeg få være en uke, bare slappe av, spise god mat, sove, bevege meg sånn passe og komme meg på bena igjen. Her er det ikke noe stress, det er ingen action med veldig syke pasienter borte i gangen, det er en fredelig og hyggelig atmosfære, og jeg nyter det! Ikke noen problemer lengre med å vandre noen runder i korridoren, ikke noen problemer med pusten pga av dobesøk midt på natten. Surstoffet er lagt bort, jeg spiser opp all maten min og jeg har det så godt. Måtte det bare vare en stund nå, jeg har ikke følt meg så bra siden før operasjonen i august i fjor.

Her på Stensby er det ikke internett, men med telenor bredbåndsløsning er det ingen problemer. Jeg er på nett og har kontakt med både Japan, Bergen og heimen på Sørumsand. Jeg er vel kanskje en av de første på en slik enhet med rullator og laptop i kurven, men blir nok ikke den siste. De fleste her er nok ca 20 år eldre enn meg.

Det blir nok litt spennende å komme hjem, montro hvordan det skal gå? Vi har i allefall bestilt nye senger, slike som vi kan heve hodedelen opp og ned. Stresslessen var ikke så veldig god å sove i, og det er jo sunt for oss å ligge med hodet litt høyere, både pga hjerte og pust. Det blir nye utfordringer, og i november er det ny tremåneders-kontroll for lungekreften, jeg håper på samme gode melding som jeg startet med her!