Forfall......

Jeg har hele tiden sagt at jeg vil klore meg fast så lenge som mulig her jeg bor nå.  Leiligheten, dvs den boflaten jeg disponerer i denne eneboligen er helt ypperlig for meg.  Ute har jeg en knøttliten plen og busker og blomster.  Der ute er også annekset, den ene halvdelen av garasjen, populært kalt for Naustet.  Ja her ville jeg bo.  Helt til for omtrent en uke siden.  Da ble jeg plutselig ganske deprimert av å se på forfallet rundt meg.........

Det kommer til å rase bratt nedover nå, det fikk jeg et syn på.  Hus, eiendom, hage, helse, det går bare en vei, nedover, forfall - maling som flasser av, rekkverk som råtner - plen og busker som vokser - nei og nei......Det gir ikke mye glede å sitte ute og se på alt dette.   Så klart kan man få hjelp, men ikke akkurat når man selv føler at nå bør det gjøres.  Ikke er det så enkelt å leie noen til å gjøre ting heller.

Da var det at Linjekvartalet åpenbarte seg med leiligheter som passet akkurat for meg.  Mange størrelser, bare å velge og vrake.  I sentrum, gangavstand til butikken selv for meg med så dårlig lungekapasitet.   Skal - skal ikke....Den leiligheten jeg ville ha er i 1. etasje, akkurat på hjørnet,  midt i bildet her, i blokk A.

Det tok ikke lang tid før jeg bestemte meg, og jeg drøftet det med alle mine barn.  Jeg tror det var en bør som falt fra deres skuldre også.  Nå trenger de ikke å ha dårlig samvittighet for alt det de følte de burde ha gjort her i heimen min.  Forresten, jeg trenger jo hjelp til å henge opp bilder og hyller i den nye boligen også, og hjelp til bæring og flytting, jo da, de blir ikke helt frie fra litt arbeidsmas.  Men det blir på en annen måte. Jeg måtte selvfølgelig vente med endelig bestemmelse til jeg fikk verdivurdering av boligen jeg bor i, og det var veldig positivt.  Det holder nok til ny leilighet. Hvis boligen blir solgt for det den er verdt.  Jeg måtte også sjekke framkommeligheten for rullestol, plass til båre fra ambulanse i heisen, hvis det skulle bli nødvendig, og ikke minst, adkomst for ambulanse. Det er jo et transportmiddel jeg har brukt ganske ofte de siste årene.

Det var mye som ble endret i sommer da jeg ble så langvarig syk.  Jeg har vel innsett det at jeg klarer slett ikke alt det jeg gjerne vil gjøre, og det er bare å finne seg i det. Det skal bli utrolig fint å bosette seg i en leilighet hvor det er mye som blir tatt hånd om av andre.  Og hvor alt er nytt, og intet må fornyes med det første ihvertfall.  Varmt og godt, fin luft, lettstelt og bra.   Jeg gleder meg virkelig. Og selvfølgelig finnes der gjesterom også selv om det ikke er fem sengeplasser i et anneks.  Det er akkurat plass til så mange gjester som jeg klarer å håndtere på en gang rett og slett. Det er noe med det også.

Men det er veldig lenge til, ikke ferdig før våren 2017!!!   Men da er det jo god tid til å sortere, kaste, lagre, vurdere, tenke...........

Og her kan du lese mer om blokkene: Og leilighet A01-07 i blokk A er min!!!!!
HER

De er enige, og jeg er superfornøyd......

Erna Solberg krever at Danmark og Sverige registrerer alle flyktninger, og Gahr Støre er enig.  Er det ikke flott?  Nå er det vel tvilsomt om de klarer det, det er vel en grunn for at dette har feilet i alle land flyktningene har passert, men viljen er ihvertfall der, og meningen, og enigheten.........
Jeg legger ut link til artikkelen i VG nederst på siden her.  Og da er det slett ikke bare jeg som mener at det er en stor risiko å slippe alle ukritisk over grensene i dette tilfellet.  Det er forresten ganske fantastisk å lese alle kommentarene fra personer som mener at det er galt å stoppe noen med slik registrering.

I tillegg til ha fått medhold fra Solberg og Gahr Støre så er jeg så fornøyd i dag. Hele juli omtrent var jeg innlagt på ahus.  Hele august gikk med til å komme meg på bena igjen.  Jeg har vært så syk at i perioder så trodde jeg at jeg aldri kom til å bli frisk igjen.  Jeg måtte ha hjelp fra hjemmesykepleien til det meste, kjørte rullestol innendørs, fikk hjelp til både avkledning og påkledning.

Når slike som meg får lungebetennelse og luftveisinfeksjoner så kan det skje at man blir satt ganske tilbake med pustekapasitet, for alltid.  Jeg var spent og ganske engstelig om det ville skje denne gangen.  Nå kan jeg si at jeg har gjenvunnet min kapasitet, den jeg hadde før jeg ble syk.  Nå klarer jeg meg selv på alle måter, ja ihvertfall slik jeg klarte meg før.  Til og med støtte strømper for hovne bein klarer jeg å fikse, ikke verst, for det er ganske tungt og vanskelig.  Hjemmesykepleien skal fortsette å ordne medisiner til meg.  Det er av og til vanskelig å komme seg til apoteket i all slags vær så det er godt at noen tar seg av dette.

Jeg har vært på Martina Hansens Hospital.  Jeg fikk ikke stryke noen diagnose der, men jeg får sette ned kortisondosen.  Og vi var vel enig om at min Polymyalgia var inne i en rolig fase.  Mine blodprøver var helt normale, CRP på 3 og Senkning på 23.  Det er innenfor normalen,  håper det holder seg der.  Jeg var ellers veldig "bevegelig" og oppgående som legen sa....På mandag skal jeg ned i kortisondose, og da er jeg på en dose som skal hjelpe meg til å bli bedre i huden som gjør veldig vondt for tiden.  Kanskje jeg blir tynnere i ansiktet også, jeg håper det.  Nå har jeg lenge følt meg som en hvetebolle med rosinøyne, ha ha, og sett slik ut også.  En velkjent bemerking fra andre er:  "Å er det deg, jeg kjente deg ikke igjen!!"

Jeg hoster fremdeles, det liker jeg ikke.  På Ahus sa de at det ville vare ganske lenge så jeg får vel bare være tålmodig, jeg føler meg jo ganske sprek og i god form likevel.  Været i dag er litt tvilsomt, jeg tar meg jo alltid en rullestoltur i solskinn.  Kombinerer med handletur og hente post.  Snart blir det kanskje vinter og da blir det vanskelig.  Jeg tror jeg tar sjansen likevel, selv om det er grått ute.

I dette innlegget har jeg funnet fram et bilde av Tarzan.  Jeg savner ham!!!  Det hender jeg tenker at jeg skal få meg katt, men det går som oftest over når jeg tenker på forpliktelsene, jobben og alt som følger med.  Besøk hos dyrlege, kattekasse, oppdragele osv.  Eller kanskje jeg kan anskaffe meg en ferdig oppdradd katt?  Hmmmmmmmm.....................

Solberg og Gahr Støre er enige

Hvem er dette?

Hvem er dette?  Hvem er disse menneskene? De har en stor tilhengerskare som sier at de er flyktninger og at de trenger hjelp.  Jeg er veldig enig i at flyktninger trenger hjelp, og hjelp skal de få.  Jeg bidrar gjerne med både penger, klær og mat, og husrom også.  Jeg har da forresten leid ut til flyktninger i flere år.  Dvs nå er de godt integrert i samfunnet vårt, men en gang var de flyktninger, da de kom hit til landet.

Det som skremmer meg skikkelig nå er at "noen" mener at alle disse menneskene bare kan vandre inn i landet, vårt land og andre land i Europa, uten å registrere seg, uten å granskes om de virkelig er flyktninger.  Det virker som om at vi,  som fremdeles mener at lover og regler om innvandring skal følges, vi er noe bortimot rasister og det som verre er.  Og disse som det skrives om her i Dagbladets artikkel, de ble rasende for å bli "tatt".  Er de klar over hvilket ansvar de har påtatt seg med å smugle mennesker inn i landet,  De kjenner dem jo ikke, de vet ikke hvem de er........

Jeg blir redd når jeg ser disse flokkene av mennesker som vandrer langs motorveiene for å komme seg til Sverige og Norge.  Vi aner jo ikke hvem de er!!!  Det kan faktisk være terrorister som skal etablere sine grupper her.  IS har jo truet med det.  Hvordan kan vi være så blåøyde og naive at vi tror at alle disse personene er snille og lovlydige flyktninger?  Sier vi noe annet så er vi noen forferdelig personer.  Men alvorlig talt.  Det finnes faktisk regler for hvordan man etablerer seg i andre land. Og som jeg ser det og tenker, det er virkelig nødvendig med registrering og gransking.  Hvem er de, hvor kommer de fra, hva vil de?  Det er jo ikke lengre snakk om innvandring, det er en invasjon.  Ja kanskje det er på en annen måte enn i gamle dager, med våpen og soldater i uniform.  Nå er det nok min blomstrende fantasi som løper løpsk, men la den få lov til det, en liten stund......

Og den lille gutten på stranda, som hadde bodd i Tyrkia i hele sitt tre-årige liv.  Der fikk vi se hvor grundig avisene jobber.  Det hadde ikke tatt dem lang tid å avsløre den bløffen, hvis de ville.  I teksten stod det at den lille gutten bare hadde opplevd krig i Syria i hele sitt treårige liv, løgn og løgn, men så klart, en bra salgsforside det da.

En annen ting som gjør meg veldig skeptisk er at disse flyktningene forlanger så mye.  Er de på flukt fra krig eller er de ikke?  Før de kommer så langt som til Danmark så har de reist gjennom veldig mange fredelige land, uten krig.  Tenk at de vil ikke stoppe i Danmark engang, de vil videre til Sverige for der har de slektninger.  Men si meg, gi dem et kart da, hvor langt er det fra Danmark til Sverige, feks Malmø?  Det kan vel ikke ta mer enn en time eller to for å besøke slektninger om det nå ble så galt at de fikk opphold i Danmark.  Det kan vel bli verre å havne i Norge, i Nord-Norge med slektninger i Oslo!!!

Det satt tusenvis av personer på stasjonen i Budapest. Der kunne de blitt fraktet til en flyktningeleir, med tilgang til mat og vann.  Istedet sitter de ute, med små barn som sulter og tørster.  Slike mødre forundrer meg.  Da kan det ikke være krigen de flykter fra, det er noe annet, noe vi ikke vet og ikke skjønner.  Jeg så et videoklipp hvor politifolk delte ut vann til disse menneskene.  Vannet ble kastet og tømt ut, de ville ikke ha det.

Jeg har forstått såpass nå. at de kan risikere å bli sendt tilbake til det første landet de kom til.  Men hvis de er egentlig flyktninger, som flykter fra bombing og krig, så har de vel ikke så mye å frykte?   Da blir de tatt hånd om.  Vel ja de kan bli sittende altfor lenge i et asylmottak, jeg forstår det.  Da er det vel kanskje smartere å lure seg inn og oppholde seg i landet på ulovlig vis?

Rasende!!!

Listen min blir kortere........

Listen min blir kortere, listen med diagnoser........

Hos meg ble det påvist M-komponent allerede i 2009 da jeg ble operert for lungekreft.  M-komponenter er et antistoff som dannes når man har benmargskreft, eller er disponert for å få det.

Det er i grunnen så vanskelig dette her at jeg kan nesten ikke forstå det selv, langt mindre forklare det for andre.  På min liste over diagnoser så har der stått MGUS eller Mb Waldenstrøm (har med benmargskreft å gjøre), alvorlige diagnoser alt sammen. Derfor er det veldig mulig at jeg nå skriver noe som blir aldeles feil, ha meg tilgitt i så fall.  Jeg tror konklusjonen til slutt blir riktig uansett.

Jeg har vært på Ahus før, avd for blodsykdommer.  Min prøve som viste M-komponent var den gangen så lav at legen bestemte seg for at jeg skulle ikke innkalles flere ganger.  Fastlegen skulle få tatt denne blodprøven en gang i året for å følge med i tilfellet at dette utviklet seg.

Sist prøven ble tatt var resultatet at der fantes ikke spor av noe som helst M-komponent.  Dette mente fastlegen var så merkelig at han bestilte utredning på Ahus igjen, og der var jeg i dag.  Det var fremdels intet som lignet på denne M-komponenten.  Legen på Ahus mente dette var da merkelig. Jeg prøvde meg med å antyde at det kanskje hadde skjedd et mirakel, men vet ikke akkurat om hun var så enig i det.  Men...hun protesterte da ikke så veldig.

Jeg ble undersøkt og "intervjuet", og alt i orden.  Til og med CRP var på fem -5-. Den har vel aldri vært så lav noen gang.  Legene hadde et lite møte på om de skulle ta en benmargsbiopsi(prøve av benmargen), og de ble enige om at det skulle de ikke, det var ikke noe grunn for å gjøre det.  Jeg kommer ikke til å bli innkalt til denne avdelingen igjen, der er jo ikke noe galt lengre...........det var en liten teori om at alt dette kunne ha hatt sammenheng med min Polymyalgia reumatica, Jeg skal jo innlegges på Martina Hansens Hospital i neste uke og de får tilsendt resultatet fra Ahus i dag.

Muligens skal fastlegen fortsette med å ta denne blodprøven en gang i året, men jeg tror vel nesten at han kan stryke også denne blodsykdoms-diagnosen fra listen min.......

En sorgens dag.......

Skrevet på Facebook 27.08.2015 av Harald, yngste sønn i familien:

I dag er det et år siden min kjære far, Johannes, trakk pusten for siste gang.  Det er veldig rart, og veldig trist at vi ikke lenger kan sende ham en melding her eller skype, synge og snakke om alt og ingenting.  Han var en far som var der hele tiden, alltid.  Hjalp til og hadde alltid gode råd og morsomme prosjekter.  Og så sang han hele tiden.  Vi er så heldige at han spilte inn mange cd-er. Sara hører på farfar synge nesten hver dag.  Tiden leger alle sår sier de, men jeg synes det er så utrolig trist at han ikke fikk mere tid sammen med Sara.  Hun er akkurat som han, morsomme påfunn og synger sanger hun kan når hun hører et ord.
Pappa, håper du har det bra der du er nå.  vi savner deg, men vi klarer oss. Stor klem!!

Vi har ikke slettet hans facebook-profil.  Den står der fremdeles med teksten:

Til minne om Johannes Næss.  

Der kan man fremdeles se bilder. 

Og her har vi et lite utvalg, og det gir oss jo en gledens dag også, med mange gode og fine minner........