Vente, vente, vente.........

Vi har vært på Ahus i dag.  Gubben var på kontroll etter operasjonen.  Vi håpte, og regnet med at vi skulle få høre litt om planer framover.  Det fikk vi forsåvidt selv om vi kanskje er mer forvirret nå enn før vi dro innover i dag.

Av det som ble operert bort var det 27 lymfeknuter.   26 av disse var rene og pene, dvs uten kreft i.  En av dem var det litt tvil om, men bare litt.  Totalt sett så var dette ingen grunn for å sette i gang en omfattende cellegiftkur.  Det er positivt.

Det negative visste vi om, de fikk ikke ut alt.  Der finnes en lymfeknute med spredning som de ikke kan gjøre noe med fordi den ligger inntil hovedpulsåren. Det som kan gjøres er å gi cellegift for å bremse utviklingen på denne.   Men........så lenge den ikke gjør noe ''galt" eller lager noen komplikasjoner så er det ingen mening i å begynne noen behandling.  Så lenge gubben er frisk og føler seg frisk er det ingen mening i å sette i gang en prosess som gjør at han blir dårlig.   Det nye i dag var til og med at det kanskje ikke var en lymfeknute med kreft likevel, kanskje det var noe helt annet, en slags forandring.........Man kan og skal følge med på denne med CT-røntgen underveis


Uansett, alt dette ville onkologene (Kreftlegene) kunne gi oss svar på, hva som skal gjøres, hva som kan gjøres, når det skal gjøres.  Vi har mange spørsmål, kan denne utvikle seg raskt?   Kan den rett og slett bare ligge der?  Ja ja, ingen vet hva morgendagen bringer, det gjelder jo alle, ikke bare oss.  Det er sendt henvisning til onkologisk avdeling så det er bare å vente og vente..........og gubben føler seg stadig bedre og bedre.  Det tar jo en tid å komme seg etter en operasjon.
......
Vi har avlyst turen til Lanzarote, og dette er først og fremst fordi gubben ikke har lov til å lempe kofferter og trille rullestol på noen uker enda.   Han får ikke lov til å spille trompet heller, på en stund......

Snart er det jul igjen.....

Det er helt sant, 73 dager igjen til jul.  Skal jeg bli ferdig til jul så må jeg ha begynt nå!!!   Neida, det er ikke det som er drivkraften, langt ifra,  Jeg har som dere vel vet sittet ved sengkanten på Ahus i noen dager, og da ble det pute og barneskjørt, strikke strikke strikke..........

Og så ble jeg rammet av en helvetes ild..........det har vært aldeles forferdelig.  Ja nå kan jeg skrive "har vært" for det ser ut som om den 72-timerskuren virker.  Det er lørdag i dag, jeg begynte med pillene på onsdag, fikk utslettet på mandag.  I dag føler jeg at jo det har da virkelig blitt bedre!!!  Jeg kan tenke på andre ting, jeg ser ikke på klokka hele tiden for å se om jeg snart kan ta smertestillende igjen.......

Innimellom smertestillende og smørelse av utslett har jeg drevet på med mine håndarbeider som er inspirert av jul nå for tiden.  Min søster kom på sykebesøk og hadde med seg gave til den syke, nemlig magasinet "Juleideer".   Herlig med slike blanke fine magasiner fulle med saker og ting man aldri har sett før, og noen som er kjente.  Masse ideer, mye å lage, og det er jo leeeenge til jul egentlig.

Kanskje jeg legger ut disse tingene på epla-butikken.  Eller kanskje jeg leverer dem til Verkstedskroken, eller kanskje jeg gir dem bort i julegaver, det har jeg ikke bestemt enda.  Det blir nok produsert enda mer før julen kommer, må jo ha noe å pusle med hele tiden.  Hjerter og kuler blir det nok også flere av.

Gubben kommer seg stadig, nå kjører han bil til butikken og handler.  Han får jo ikke lov til å bære så tungt, så det blir ingen storhandel.  I neste uke er det kontroll, og da får vi vel vite om/når cellegiftbehandling starter.  Det er ikke akkurat noe vi gleder oss til................

Turen til Lanzarote er avlyst.  Uansett om det blir cellegift eller ei, så kan han ikke lempe kofferter og trille rullestol enda, det er for tidlig etter operasjonen.   Men vi har reservert leiligheten også i februar, så det er jo flere muligheter.  Men først er det cellegift, såer det jul og da får vi besøk fra Japan, Bergen og Stockholm.  Det blir aldeles herlig.  Vi skal også ha en kjempestor familiefest i leid lokale.  Vi er tre søsken her på stedet, og med barn, barnebarn og svigerbarn så blir vi ganske mange.  Det kommer en søster fra Nord-Norge også for anledningen.  Vi blir vel omtrent femti personer totalt, med masse god mat, underholdning, prat og kos.

Det er det der med å styre tankene sine.......nå fokuserer jeg veldig på jul.  Jeg hopper over det å tenke på det som ligger mellom.  Jeg koser meg med tanken på hvor trivelig det skal bli, om noen måneder......

 

Helvetesild......

Helvetes ild - helvetesild.   Jeg hadde egentlig tenkt at nå kunne det være nok innlegg med sykdom og elendighet her på bloggen.   Men men, vi rammes jo stadig vekk av nye sykdommer.


Jeg har vært i tvil om jeg skulle skrive om dette i det hele tatt, men akkurat nå har jeg en stund hvor smertene ikke er altfor ille slik at jeg klarer å sitte her ved min pc og skrive.

Det begynte på lørdag, i dag er det torsdag.   Jeg fikk store smerter bak i ryggen, der hvor min stakkers enslige lunge er.  Det skal ikke så mye smerter til før jeg får litt problemer med å trekke pusten.  Jeg slengte i meg noen paraceter uten at det hjalp så veldig.  Søndag oppsøkte jeg legevakten for om mulig å få noe sterkere samt sjekke at det ikke var noe galt med lungen.  Lungen var helt fin, alle blodverdier var fine, gode greier, noe muskelvondt sier vaktlegen.  Ettersom jeg blir uvel av Pinex forte skulle jeg prøve med Nobligan som gubben spiser for tiden.

Jo da, jeg la innpå Nobligan på søndag, ble kvalm, og om natta våknet jeg flere ganger av en fryktelig kløe i ansiktet.  Øynene var så tørre at jeg kunne ikke blunke engang.  Mandag var det litt bedre, men jeg ringte legekontoret, hvor min fastlege hadde ferie (søren og!)  det var like før stengetid, så vi ble enige om å se det an til dagen etter, tirsdag.

Jeg ble bare verre og verre utover kvelden, og nå fikk jeg utslett også!!!   På magen og bak på ryggen.  Resultat, ringte legevakten igjen, nå var jeg også så kvalm at spyposen var fast følge.  Den hyggelige damen i telefonen på legevakten spurte ganske så spydig:  "Men unnskyld at jeg spør, men hvorfor har du ikke oppsøkt din fastlege i dag da?"   Grrrqqq#""#¤%&7...........tenkte jeg da men svarte høflig at jeg hadde gjort det men hadde blitt dårligere i løpet av kvelden, men kunne nok vente til i morgen, jeg kom sikkert ikke til å dø i løpet av natta av dette her, sa jeg, høflig og pent.......

Jeg fikk nå allernådigst lov til å komme da!   Legen konkluderte med at jeg hadde fått en allergisk reaksjon på Nobligan.  Smertene var ikke så ille nå så jeg tenkte at jeg skulle klare meg med paracet.  Dette var mandag kveld.

Tirsdag var forferdelig, og natt til onsdag var et mareritt.  Jeg vandret vel rundt hele natten, og ikke våget jeg å ringe noen legevakt igjen nei, for tredje dag på rad liksom.  Smertene var der omtrent hele tiden, og utslettet ble jo bare verre og verre.  Onsdag morgen ringte jeg legekontoret hvor min fastlege holder til, og fikk time i løpet av en time.

Diagnose?   HELVETESILD.   Ja det kjennes slik ut også.   Helt typisk, ingen tvil......At vaktlegen ikke oppdaget dette var ikke så rart for utslettet var ganske ferskt og ikke så stypisk i startfasen.

Men her kommer moralen:  Ikke vær redd for å mase på legevakt og leger.!!  Ettersom jeg kom i løpet av 72 timer etter at utslettet brøt ut så finnes det en tablettkur for dette.   Jeg vet jo enda ikke om den virker, men krysser fingre for at dette skal gå tilbake pent og pyntelig.  Og legevakta?   Jo den er der, for oss, ikke bare for at de som jobber der skal ha en jobb!!   Legevaktlegene var forresten veldig fornøyd med at jeg kom tilbake dagen etter og fortalte om virkningen av medisinen som ikke virket.

Innimellom her så gir jeg litt opp, jeg gjør det.  Det er fryktelige smerter.  Jeg smører med lokalbedøvende smørelse, og spiser paracet og paralgin forte.  Det hender jeg må slenge i meg en halv vival også, når jeg våkner om natta. Rett og slett dopet er jeg.  Men det får så være. Akkurat nå har jeg et glimt av at kanskje dette går over likevel?  Vi er litt av et par her hjemme nå, en nyoperert som heldigvis blir stadig bedre og en som har noe h.........s vondt.

Jeg prøvde å lese om Helvetesild på internett, men det var så fryktelig at jeg brukte krysset øverst til høyre, vil ikke vite noe mer om dette..........Men det er ikke livsfarlig ihvertfall, det kan jo være en trøst.

(Bildet er lånt fra denne nettsiden, takk for lånet!.

En fredelig dag

I morgen skal det bli en fredelig dag, håper jeg.  En dag uten avtaler og yttertøy!!  En dag hvor jeg kan kose meg i sofaen med strikketøy og radio!   Nå har jeg vært på farten i over to uker hver eneste dag.  Det kjennes i hodet og resten av kroppen.

I dag har jeg vært og fjernet fem sting fra et inngrep under mitt høyre øye.  Har jeg fortalt om det før tro?  Jeg fikk en stygg utvekst, så ut som en liten vulkan på en måte.  Fikk henvisning og time hos hudspesialist.  Der var jeg på torsdag, dagen etter at gubben ble hasteoperert, og operert for 2. gang!  Det første hudlegen sier til meg er at dette kan være forstadium til hudkreft, eller hudkreft.  Da kortsluttet det noe i min hjerne........., men jeg hørte likevel at han tilføyde:  "Men det er i så fall den ufarlige sorten hudkreft!"   Det hjalp jo selvfølgelig litt at han sa det, men jeg var vel så sliten og utmattet at det bare gjallet i hodet mitt: hudkreft -  hudkreft -hudkreft!!!

Vel hjemme, etter en tur innom sykehuset, og uten å fortelle dette til noen, og bedøvelsen i mitt ansikt var begynt å forsvinne slik at det begynte å bli vondt, så søkte jeg selvfølgelig på internett etter ufarlig hudkreft!!!!    Jo jo, det fantes jo det, men også dette kunne være farlig, ubehandlet.  Og hvor lenge hadde jeg hatt dette da tro?  Det klarte jeg faktisk ikke å huske.  Fotos av meg er det heller ikke så mye av, jeg er jo som oftest bak kameraet.  Vel jeg måtte bare skyve det bort, vekk med det, det er ufarlig uansett og dermed basta!!!

Forleden dag, tirsdag, fikk jeg sms fra hudlegen:  "Jeg viser til siste konsultasjon.  Vevsprøven viser en ufarlig fortykket hud.  Medisinsk sett er det ikke nødvendig å fjerne resten av hudforandringen, evt. bare av kosmetiske grunner.  Mvh........"

Jeg begynte nesten å gråte..........

Jeg er sliten, sint og irritert.....

Jeg er sliten, sint, forbannet, irritert, forskrekket, redd og forundret, alt på samme tid.  Er det virkelig blitt slik at enhver syk pasient må ha med seg en frisk oppegående assistent?

Ja jeg blir faktisk ganske irritert også når folk anklager meg for å klage på det fantastiske helsevesenet vi har.  Gubben ble utskrevet i går, og det er jo supre greier.  Men.....dagen før var jeg tilstede under legevisitten og da sa legen at han kunne få komme hjem dagen etter hvis han kunne gå over fra intravinøs antibiotika til antibiotika i pille form.

Gubben kom hjem, uten noen resept på antibiotika, men mente at legen hadde nevnt at han skulle ha antibiotika i 10 dager.  Jeg ringte avdelingen, der ble de litt i tvil, skulle undersøke med legen og ringe meg tilbake.

De ringte jo selvfølgelig aldri tilbake.  Jeg ringte nok en gang, senere på kvelden i går, traff en hyggelig kar (etter å ha fått opptatt signal ganske mange ganger) Han slo opp på data og fant at ja visst, gubben skulle ha 10 dagers kur.  Han skulle besørge for at legen fakset en resept til apoteket i dag.  Det fikk nå bare være at han ikke fikk antibiotika i går ettermiddag/kveld.

I dag morges ringte jeg apoteket, de hadde ikke fått noen resept.   Ny telefon til sykehuset, nye pleier som skulle undersøke.  Lovte å ringe meg tilbake, jeg kan jo ikke drive på med å ringe apoteket en gang i timen..........

Hvorfor blir det slike episoder, hele tiden, på alle områder?  Jeg blir så sliten av dette, kan jeg ikke få slippe å ta ansvar for alle andres jobb?  Hvorfor kan ikke de som har fått en oppgave, gjøre den?