HYPOKONDER IGJEN?

Nå er jeg hjemme igjen, godt plastret i tinningen.  Inngrepet gikk veldig greit, det var nok en humoristisk kirurg tror jeg.  Jeg fikk jo selvfølgelig bedøvelse, så jeg kjente ikke noe vondt.  Jeg var jo en smule tildekket over ansiktet, men jeg kunne kikke på den utrolig snille sykepleieren som fulgte meg.  Hun skjønte nok at jeg var engstelig for dette, og spurte om jeg ville at hun skulle bli med meg.  Og det ville jeg jo.

En stund uti inngrepet så spruta det blod utover, det til og med nådde min følge-engel!  Kirurgen lurte,  ganske tørt på om jeg hadde høyt blodtrykk!  Ikke da jeg ble innlagt, svarte jeg, men har sikkert VELDIG høyt akkurat nå!   Da han kom uti prosessen med å sy så mente han at det var mye verre å sy bunad, for der kunne man ikke ha naturen til hjelp. 

Jeg er glad for at det ble en grei opplevelse.  Den forrige jeg hadde, med grønne hetter og den slags, var mer traumatisk, så nå har liksom denne opplevelsen lagt seg over den forrige, og det kjennes bra ut.

Dagen etter ble jeg utskrevet, og vil få telefon etter fem-seks dager om resultatet og hva som skal skje videre.  Da er det jo bare å vente og imellomtiden så slår den verste sykdommen ut for fullt, les mer om den under her:

Hypokondri Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hypokondri er en sykdom der folk føler at de har en sykdom som de i realiteten ikke har. Statens helsetilsyn sier blant annet følgende om sykdommen: «Det vesentlige kjennetegnet er vedvarende opptatthet av muligheten for å ha en eller flere alvorlige og fremadskridende somatiske lidelser».

Redselen varer i minst et halvt år, og medisinske undersøkelser virker ikke beroligende. Man kan selv ha en anelse om at angsten er overdreven, men klarer likevel ikke å kontrollere den. Angsten fører ofte til store problemer, både hjemme og på arbeidsplassen.

Symptomer

Symptomene er de samme som ved annen angst. Hjertet dundrer, adrenalinet pumper, magen kniper seg, det prikker i huden og brystet strammer seg til. Disse angstsymptomene oppfattes gjerne som tegn på alvorlig fysisk sykdom.

For en hypokonder blir selv normale eller trivielle problemer med kropp og helse tolket som foruroligende eller livsfarlige. Noen hypokondere lider av dysmorfofobi, en forestilling om at det er noe galt med deler av kroppen eller utseendet deres.

Medisinering

Placebo blir brukt for å narre pasienten til å tro at han/hun er frisk.

Jeg har jo selvfølgelig vondt i hodet og er kjempesvimmel, hvis det ikke gir seg til i morgen så må jeg nok en tur til legen.  Men det gir seg i hvert fall sikkert etter den telefonen fra sykehuset.  

Pysete

Jeg er her fremdeles, og det blir et aldri så lite inngrep i morgen.  Ikke fordi de fant noe skummelt på ultralyden, men for sikkerhets skyld.  Ettersom jeg faktisk har vondt i hodet, plutselig, selv om det nok er stress……  Det blir nok et lite arr på meg også, men ikke så stort som gubben sitt! 
Bildet til venstre her viser den flotte utsikten fra balkongen utenfor dagligstuen.  Og så det fine været da!  Nyt, nyt, alle sammen som har anledning.

Jeg har blitt flyttet, bor nå på et tomannsrom helt alene, og her virker tv-en også.  Jeg roter fælt, kan jo se det på bildet jeg tok, he he.  Kanskje det var derfor jeg ble flyttet?  Nei da, vet ikke hvorfor og det kan vel være det samme.  Nå skulle jeg jo ha kopiert en artikkel om det inngrepet de skal gjøre i morgen, men det hørtes da så skummelt ut at jeg lar det være!  Alle pleierne, og legen, og søstera mi (som har vært igjennom det samme), alle sier at det ikke gjør vondt, så da må jeg jo bare tro dem på det.  Rart at jeg skulle bli så pysete?

Kanskje jeg heller skulle finne en artikkel om det, hvorfor plutselig bli så pysete?  Det kan vel være fordi jeg egentlig følte meg så frisk, og synes at nok er nok, på en måte. Jeg putter heller på en liten artikkel om ANGST, klippet fra Wikipedia.  Det beste med mitt tilfelle her er jo at jeg vet at i morgen kveld så trenger jeg nok ingen behandling for akkurat den angsten jeg føler for inngrepet i morgen.  Det er jo bare tull å være redd for noe slikt, og det vet jeg jo så veldig godt!

Angst er en psykologisk og fysiologisk tilstand som er kjennetegnet av kroppslige, følelsesmessige, kognitive og atferdsmessige komponenter. Angst kan innebære følelser av frykt, bekymring, uro og panikk. Den kan oppstå uten at man skjønner hvorfor, men vanligvis er angst utløst av ytre stress eller hendelser. Angst er vanligvis en normal reaksjon. Den kan hjelpe en person til å håndtere en utfordring ved å motivere til handling. Når angst blir kronisk, for høy, eller fører til uhensiktsmessig atferd kan den klassifiseres som en angstlidelse.

Angst utløser en forsvarstilstand som forbereder kroppen på flykte fra eller konfrontere (slåss mot) en trussel. De kroppslige endringene som inntrer styres av nervesystemet og av hormoner, blant annet adrenalin fra binyrene. Denne reaksjonen kan gi hjertebank, brystsmerter, pustevansker, svette, svimmelhet, rødme, kvalme og skjelvinger. Angst kan bli et problem og en psykisk lidelse særlig dersom den ikke ansporer personen til å endre atferd på en konstruktiv måte. Ofte kan det oppstå invalidiserende unngåelsesatferd uten at den utløsende årsaken til angsten blir fjernet eller redusert. Angsten kan da bygge seg opp til panikknivå. Feillæring eller kognitive misforståelser om eksterne trusler, som kan være basert på for eksempel overgeneraliseringer ut fra dårlige opplevelser, og/eller biologisk betingede sårbarheter kan føre til slike angstreakssjoner.

Det finnes beroligende og sløvende medikamenter mot angst, men problemet ligger i psyken og må behandles deretter. Mange trenger hjelp fra en psykolog for å komme til bunns i og bearbeide problemet som er årsaken til angst, som som regel er forårsaket av posttraumatiske stresslidelser eller andre vanskelige opplevelser.

Offisielle diagnosesystemer som ICD-10 og DSM-IV klassifiserer en rekke forskjellige angstlidelser. Angstlidelser er sammen med affektive lidelser de vanligste psykiske lidelsene vi har. I følge statens helsetilsyn vil 25 % av alle mennesker i løpet av livet (livtidsprevalens) fylle kriteriene til en eller flere angstlidelser [1].

Ja vel så vet vi det!! Ellers har det vært et nydelig vær her i Bærum i dag, og jeg har faktisk sittet ute på balkongen i solen i omtrent en time og jeg ble nesten solbrent.

Martina Hansens Hospital og Polymyalgia Reumatica

Ja så var man innlagt igjen da.  Denne gangen var jeg utrolig nervøs på forhånd, skjønner ikke det.  Hele kroppen var nervøs.  Og så jeg som har gått igjennom så mye!!  Dette burde jo ikke være noe å være redd for, jeg føler meg frisk.  Det skal bare utredes om jeg virkelig har den sykdommen som kalles Polymyalgia Reumatica (skal skrive om den nederst i innlegget her).  Og det skal utredes fordi medisinen er kortison, og det skal man helst ikke sløse med pga bivirkninger.  Må man så må man, og hvis ikke så skal man ikke.  Sånn er det bare.
Foreløpig har de bare tatt masse blodprøver, og foretatt en undersøkelse av bevegelighet og den slags.  I morgen skal jeg muligens ha ultralyd av tinningene. Dessuten så skal de innhente diverse resultater og opplysninger fra Ahus.  Supert det da, at de kan samarbeide.  På min sykeferd har jeg i grunnen blitt litt forskrekket over at alt må gjentas og gjøres på nytt.  Det er så slitsomt, så dette likte jeg, at de samarbeider.

Hvis den ultralyden viser noe muffins så må de foreta et lite inngrep og hente en ”bit”, og det høres jo litt ille ut da.  Men etter alt jeg har opplevd så bør jeg vel klare det også.  Jeg har vondt i hodet, kan det være stess? 

Nå er det snart kveld her, og jeg ligger på to-mannsrom.  Lengre borte i gangen, på neste post så jeg da virkelig et 6-mannsrom!!  Glad jeg ikke er der.  Tv-en over senga mi virker ikke, men jeg har jo web-tv og mobilen som modem så det går fint.

polymyalgia rheumatica

I Store medisinske leksikon finner du generell medisinsk informasjon. Kontakt din fastlege med spørsmål om symptomer eller behandling.

sykdom med betennelse i musklenes små arterier (kjempecellearteritt).

Historikk

Polymyalgia rheumatica er en relativt nyoppdaget sykdom. De første typiske tilfellene ble beskrevet i 1888. Først etter den annen verdenskrig ble man for alvor oppmerksom på tilstanden, som viste seg å være ganske vanlig. Betegnelsen polymyalgia rheumatica, som brukes verden over, ble innført i 1957. I 1890 ble det beskrevet ett sykdomsbilde som ble kalt arteritis temporalis – betennelse i tinningarterien – som kan føre til blindhet. Det ble i 1950–60-årene klart at polymyalgia rheumatica kan være kombinert med og viser nært slektskap med arteritis temporalis.

Utbredelse

Sykdommen er meget sjelden hos individer yngre enn 50 år, og kvinner rammes hyppigst. Det inntrer ca. 15 nye tilfeller per år per 100 000 innbyggere over 50 år.

Symptomer

Pasienten begynner gradvis eller ganske plutselig å kjenne seg slapp, ute av form, og det kan utvikle seg vekttap. De kan ha lett feber og ha influensalignende symptomer.

Mer typisk enn disse generelle symptomer er stivheten av skulder- og hoftemuskulatur. Dette fører til vanskeligheter i dagliglivet, spesielt med av- og påkledning. Morgenstivhet uten uttalt leddaffeksjon sannsynliggjør diagnosen. På direkte spørsmål svarer pasienten oftest at de har inntrykk av at sykdommen sitter i musklene og ikke i ledd. Det er ikke muskelsvakhet, men smerter og stivhet som dominerer tilstanden. Det forekommer også leddsmerter, og det kan være tydelige, men vanligvis milde betennelsesreaksjoner, f.eks. i kneledd, håndledd og ankler. Leddgikt hos eldre kan starte med plager forenlige med polymyalgia rheumatica.

Hodepine er også vanlig symptom, og den kan være diffus eller lokalisert til tinningregionen. I de sistnevnte tilfeller kan det finnes tegn til betennelse i tinningarterien (arteritis temporalis).

Det alvorligste er synsforstyrrelsene som kan føre til tap av synet, ikke sjelden dobbeltsidig. Grener fra tinningarterien forsyner nemlig øyet med blod. Kliniske tegn på arteritis temporalis kan være varseltegn.

Også andre arterier kan være angrepet. F.eks. kan blodforsyningen til tyggemusklene bli hemmet. Det kan bli smertefullt å tygge, og det kan også være tungesmerter ved tygging.

Praktisk meget viktig er det at blodsenkningen (SR) nesten bestandig er meget sterkt forhøyet ved polymyalgia rheumatica, både om tilstanden er forbundet med arteritis temporalis eller ikke.

Det er andre, til dels alvorlige, sykdommer som kan starte med symptomer som kan minne sterkt om polymyalgia rheumatica. Derfor vil det i en del tilfeller være nødvendig med supplerende undersøkelser for å utelukke andre diagnoser.

Behandlingen

Behandlingen med kortikosteroider er vanligvis effektiv. Etter få dager forsvinner plagene, og sjansen for alvorlig øyeaffeksjon blir minimale. Pasientene skal ha kortison, som gis som tabletter. Man starter vanligvis med 15–25 mg prednisolon, og doseringen reduseres gradvis, avhengig av pasientens plager og fall i senkningsreaksjon. Sykdommen brenner til slutt ut, men dette kan ta meget lang tid, ofte mange år

Blomster og kake i dag........

"Nå kan du begynne med nedtellingen”, sa legen!!  Etter fem år blir man erklært kreftfri, og nå er det gått tre år siden jeg ble operert. Kontrollen i dag var tredelt. Først røntgen, jeg rakk ikke å sette meg ned på venterommet en gang før jeg ble hentet inn. Så var det pusteprøver (spirometri) på Lungepoliklinikken. Heller ikke her rakk jeg å sette meg ned på venterommet før jeg ble kalt inn. Så var det legetimen, der måtte jeg vente litt, skulle bare mangle. Legen måtte jo få resultatene fra røntgen og pusteprøver.

Alt var fint, veldig fint. Lungekapasiteten er jo det den der, det skjer ingen mirakler med det. Men ingen kreftspredning å finne. Lungen så bra ut, lymfekjertler var normale, i det hele tatt, er det ikke herlig? Jeg tror legen blir like glad som meg, faktisk. Det er den samme legen som har fulgt meg hele tiden, fra de første undersøkelser da svulsten ble oppdaget, gjennom tøffe pusteprøver og tester for å se om jeg kunne klare meg med en lunge, og hun har vært med gjennom både operasjonen og cellegiftkuren. Hun syntes jeg så veldig godt ut, og hun lurte på om jeg hadde vært i Syden igjen? Nei da, tre ukers båtferie, svarte jeg, da blir man både brun og sprek!!

Jeg begynner også å venne meg til mitt nye jeg, dvs koblingen mellom hode og kropp begynner å fungere, og jeg har faktisk fått opp farten, ifølge alle mine følgere…… Og neste kontroll på lungeavdelingen blir om 6 mnd, Men før det skal jeg utredes for Polymyalgia Reumathica, innlegges på Martina Hansens Hospital på tirsdag. Det skal jo alltids være noe å hanskes med, men jeg føler meg veldig godt ivaretatt

Jeg må være en av de heldige pasientene her i landet, tror jeg, og i dag vil jeg gjerne gi både kake og blomster til alle ansatte ved Ahus. Jeg har jo skrevet mange klageblogger, og de står jeg fortsatt ved, men det er ikke de ansattes skyld at forholdene er vanskelige enkelte steder på sykehuset.

Og som ikke dette var nok gledelig for i dag, så var gubben på sin hudkreftkontroll i går, og alt var fint med ham også. Legen syntes jo at han var i overkant brun, men det var greit. Han fikk spørsmål om han brukte solfaktor, men svarte at det gjorde han ikke, han kledde heller på seg! Og det var i orden, men passe på, ikke bli solbrent!!! Han skal kontrolleres i enda to år til, hver tredje måned, tre år til sammen, og det er en grundig kontroll han er igjennom. Hele kroppen blir saumfart, og lymfekjertler blir også undersøkt.

Ja det er en god dag i dag………..(etter en skikkelig hypokonderuke)

Kontroll i dag

Første kontroll på Ahus denne måneden gikk supert. Jeg var faktisk ferdig med blodprøven før gubben kom fram til ”Blodprøvetakning” etter å ha parkert bilen.

Dette var kontroll i Avd for Blodsykdommer. Jeg møtte opp for blodprøver og så hadde jeg telefontime hjemme noen timer etterpå. Kjekt system det. Legen ringte meg opp, vel en time etter avtalt men pytt pytt. De fant ikke noe galt, ingen benmargskreft, heldigvis. Der var noen M-komponenter (tror det er det de kaller det) som var en smule forhøyet fremdeles, men det var så minimalt at det hadde ingen betydning.

Fra i dag ble jeg strøket av kontroll-listen deres. Fastlegen skulle få beskjed om å sende inn blodprøve sånn ca en gang i året, eller kanskje til og med enda sjeldnere enn det. Det var, som hun sa, flere andre grunner for forhøyet senkning. Ja ja, en teori har jo vært at det er pga av cellegiftpåkjenning, en annen teori er Polymyalgia Reumathica. Sistnevnte skal jo sjekkes 4. september, da skal jeg legges inn for utredning på Martina Hansens Hospital.

Uansett, godt med alt som kan krysses av for sjekket og i orden!!

I neste uke er det lungekreftkontroll med pusteprøver. Det er jeg spent på, om det er noen framgang, jeg føler meg fremdeles i god pusteform!

Og reisebloggen er fremdeles aktiv, det er fremdeles bilder og innlegg fra våre besøk i ymse gjestehavner som venter! Bare sjekk her: http://eljosreise.blogg.no

I går moret jeg med å dykke ned i gamle bilder, resultatet ble en video lagt ut på youtube.  God tur: