Flott vintervær ute!

Jeg er ikke verre i dag, heldigvis, ikke bedre heller for den sakens skyld. Jeg sitter her i stolen min og ble så trøtt så trøtt. Sov vel litt dårlig i natt, men det gikk fint. Ikke så mye knitring og spraking som vekte meg.

Hva skal jeg finne på i dag da tro? Jeg hadde planlagt å lage konfekt, men har ikke fått de hjerteformene som jeg bestilte enda. Jeg blir så inspirert av bloggen til Villa Perlesukker,     http://www.villaperlesukker.no/

Været er nydelig, sett innenfra, men det er fjorten kuldegrader så jeg skal nok nyte dagen innendørs. Småfuglene koser seg på balkongen, med all den fuglematen som de har til disposisjon. På den andre siden av huset har vi hengt opp kornbandet eller fugleneket eller hva det nå kalles. Vi pleier ikke å ha det, men kjøpte på Valstad Cafe. Pleier man å vente til julaften med å henge det opp? Her tror jeg det snart er oppspist. Det har vært kalas i treet flere ganger, kanskje vi må kjøpe et nytt til julaften.

Jeg tror jeg må ta en tur til fastlegen i morgen, men jeg er ikke lysten på noen sykehusopphold akkurat. Det har blitt så rent for mye av det i det siste året. Det er jo fint på Ahus, dvs trygt og godt, men ikke særlig koselig. Der finnes for eksempel ikke gardiner, heller ingen bilder på veggene. Leselys over sengene er også glemt. Ligger man på to-mannsrom så må man ha på taklyset til naboen er enig om at nå er det natt. Av og til kan man også oppleve at det er forferdelig kaldt på rommet, at varmen har rett og slett slått seg av. Det er jo verst for de som jobber der, de må være godt påkledd og bruker pasienttøy (de vakre blå pyjamasjakkene) som ekstra i nøden. Jeg har opplevd å måtte be om ekstra dyner på grunn av temperaturen der.



Kornbandet vårt



Valstad Cafe er julehus i desember

I dag tror jeg at jeg må gjøre ferdig gavene som skal til Bergen, de må nok sendes på mandag. Pakke til Japan er allerede sendt, og den inneholdt nok julegreier til at det kan bli julestemning der også. Det feires ikke jul i Japan, det er en helt vanlig hverdag på julaften og de andre juledagene.

Ja da er det bare å sette i gang, med å gjøre ferdig gavene til Bergen!

Snart er det jul

Jeg har vært så dårlig i dag, i går og i forgårs. Hver natt/tidlig morgen har jeg våknet med pustevansker. Det har pepet, knitret og spraket for hvert eneste åndedrag. I grunnen er det vel det som kanskje gjorde at jeg har våknet! Dagene har også vært slik, i grunnen veldig tunge. Jeg må minne meg på at dette er ”bare” astmatisk, det har ikke noe med lungekreft å gjøre. Kombinasjonen lungekreft, fjerning av en stk lunge, og Kols er vel ingen heldig kombinasjon!   Utrolig så mye tull som det går an å innbille seg. I dag har jeg forsøkt å være flink, har brukt ”pipa” mi, blåst i den flere ganger i dag. Jeg har drukket vann med slimløsende tablett i, flere ganger. Jeg ble med ut på handletur, tenkte det at det hjelper sikkert å røre på seg, for å få i gang slim-moblisering.

Det hjalp med handletur, og etter den har jeg vært mye på kjøkkenet, laget julegodteri og laget god mat, ”Farverik miks med ris”. Jeg har fått en fin arbeidsstol fra Hjelpemiddelsentralen, det er en veldig god hjelp for å holde ut i kjøkkenet. Jeg blir sliten av å stå lenge. Jeg har lagt ut bilder etter hvert på facebook, både av godteriet og miksen. Jeg fant nemlig knappen på fotoapparatet som hjalp meg å ta nærbilder.

I fjor på disse tider lå jeg på sykehuset etter cellegiftkur. Med sterk kvalme, store smerter, lavt immunforsvar og isolat. Jeg ble utskrevet julaften, og hadde vel ikke den helt store lysten på julemat og godterier. I år er det utrolig mye godt jeg har laget og har planer om å lage. Den farverike miksen var forresten god da jeg var småkvalm også, syntest jeg i hvert fall.



Risboller, det er godt det




Julemenner og koner, da er det ordentlig jul her i huset!




"Haralds farverike miks" med ris.  Opprinnelig var det gule innslaget eggerøre, her har vi brukt mais.




En veldig god arbeidsstol som brukes på kjøkkenet, og andre steder også

 Har så lite smerter i kveld at jeg vurderer å la være å ta smertestillende, kanskje jeg heller skal ta et glass rødvin?

Mye å venne seg til!

Det er av og til veldig vanskelig å venne seg til å være handicappet. Jeg kan ikke lengre bare kle på meg yttertøyet og gå ut for å gå på butikken. Jeg klarer kanskje bare et par hundre meter nedover veien før jeg slipper opp for pust og må stoppe, forresten, det gjør jo ikke noe. Det er nok angsten kanskje som er det verste. Og så det at alle legger merke til det, og føler seg plaget av at jeg mister pusten, og puster og peser. Eller kanskje er det ikke plagsomt? Kanskje det bare er noe jeg innbiller meg?

Jeg blir helt utslitt av å kle av og på meg. Jeg puster og peser og vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg, men det går jo alltid over, jeg puster normalt etter en stund. Verst når jeg skal legge meg om kvelden, av med klærne og på med pysjen. Nå har jeg begynt å dele det opp, og kan legge meg i senga med vanlig pust.

Akkurat nå for tiden er det for kaldt for meg å gå ut. Men når det blir mildere, da skal jeg jamen ta meg en tur, og gå veldig veldig sakte, dvs i mitt eget tempo. Det er virkelig synd at det ikke er plassert ut benker med jevne mellomrom langs veier og gater. Før i tiden så fantes det slike, men pøbler ødela dem, og det ble slutt. Da kunne jeg ha satt meg ned på en benk når jeg ble sliten og tom for pust, og da kunne jeg ha kommet meg ganske langt. Jeg kan jo ikke så godt sette meg ned på bakken, og jeg har ikke prøvd enda å gjenvinne pusten stående. Det burde jeg faktisk prøve på, se hvor lang tid det tok, og se om det gikk bra. Da ville jeg oppnå en form for frihet!

Det aller dummeste er at når jeg blir stresset, så blir alt enda verre! Kanskje det hadde hjulpet å gå med staver? Så kunne jeg henge over dem når jeg ble sliten og måtte stoppe opp? Det blir liksom så vanskelig at jeg blir innendørs, det er det enkleste og tryggeste. Men jeg lover meg selv nå, at dette skal bli bedre, når det blir mildere i været, i april en gang, ha ha. I mellomtiden får jeg forsøke å utforske grensene mine her i heimen. Ikke lett det heller, jeg liker ikke å bli så helt satt ut av mangel på luft……..

Jeg har plassert min blogg i Sørumsand på norske bloggkart!

Ingen tegn til spredning!

Ingen tegn til spredning! Ingen tegn til spredning, sa legen i dag også!! Jeg må gjenta setningen for meg selv, flere ganger - ingen tegn til spredning!

Før en slik 3-månederskontroll så tror jeg at kreften har spredd seg overalt, jeg føler meg dårlig, jeg sover dårlig og i det hele tatt, det er ikke noe særlig. Det er visst ganske vanlig. Det er en betryggelse likevel, å bli innkalt hver tredje måned for å sjekke dette. Denne gangen hadde jeg også hatt CT-røntgen på forhånd, pga av blodverdier som ikke var helt prima.

Bildene viste ingen endring, bortsett fra en ting, det kunne se ut som om jeg hadde hatt et ribbensbrudd siden sist!!! Ja ha, det var vel en periode her i slutten av september hvor jeg måtte sitte i en stol og sove pga av smerter etter hosting. Jeg tenkte jo da at jeg hadde hosta på meg ribbensbrudd, noe jeg da antagelig hadde gjort. Da var det vel ikke merkelig om jeg hadde smerter?

Legen lurte på hva de hadde sagt om kontroller da jeg ble utskrevet? Jo, jeg skulle bli innkalt hver tredje måned de første to årene, så hvert halvår, og så hvert år til fem år var gått. Okay, du skal få komme tilbake om tre måneder, sa legen, men det er gått et år, så egentlig var det ikke nødvendig. Jeg har jo fremdeles noen blodverdier som ikke er helt bra, men blodprosenten er snart omtrent der den bør være, og jeg føler at jeg har fått mye mer energi enn jeg har hatt siden før operasjonen.

Så nå går det mot advent og jul. Advent og førjulstiden ble helt borte for meg i fjor. I år så er lysten større enn evnen, jeg har lyst til så mye, men klarer ikke alt selv om energien har økt. Men jeg tenker nok at det blir bra uansett, for der var jo ingen tegn til spredning, som legen sa!