MRSA og Akuttmottaket.......

Det er ikke for å klage dette her, men det er til stadighet noe som forundrer meg og som jeg må tenke litt på.  For ikke lenge siden så havnet min nevø på akuttmottaket på Ahus, og der ble han i flere timer som alle oss andre som havner der.   I to timer var han på venterommet sammen med mange andre.  Greit nok, bortsett fra at da han endelig fikk en seng og et rom så ble det isolat fordi han hadde vært innom en legevakt i Thailand for noen månedere siden.  I utlandet finnes det en "sykehusbakterie" MRSA som de ikke vil ha inn på norske sykehus, og det er jo veldig bra at de passer på det.  Bildet til venstre er min nevø sitt, og viser hvordan maten blir servert på isolat, på papptallerkener som kan kastes etterpå........


Og så leder jo dette meg til meg selv da, lillejulaften i fjor.......Jeg ble overført fra sykehus på Lanzarote til Ahus.  Kan vel kalle det en direkte overførsel, jeg ble til og med fulgt og overlevert av en lege.  Men det var ikke snakk om å bli overført fra dene ene senga til den andre.  Nei langt derifra.

Jeg ble plassert på venterommet på akuttmottaket, sammen med veldig mange andre mennesker.  venterommet var veldig veldig fullt.   Det var ikke akkurat noen hemmelighet at jeg kom direkte fra et sykehus i utlandet.  Jeg hadde fremdeles både veneflon i armen og navnebånd.  Det var også klarert at jeg fikk plass på en avdeling på Ahus, allerede før avreise fra Lanzarote.  Etter ganske mange timer, hvorav noen i korridoren på en båre av den grunn at jeg klarte ikke sitte i en stol lengre, så fikk jeg da endelig et rom utpå morgenkvisten, isolat selvfølgelig.

 
Og nå er det jo tankene mine begynner å vandre:   Hvordan kunne de la meg sitte på det venterommet i timevis? Var jeg ikke smittefarlig da?  Det var jo ingen hemmelighet akkurat at jeg kom direkte fra sykeseng på Lanzarote?  Venterommet var trangt, hosting og nysing, plukket på samme dørhåndtak, fingret med samme brusautomat, ikke snakk om meter mellom pasientene her akkurat.  Vel fikk jeg utlevert et munnbind, som jeg ikke klarte å puste gjennom, det ble ganske mye juks der.

Det må vel være noe galt med kvalitetskontrollen her, eller HMS eller hva det nå heter.  Dette stemmer jo ikke med fornuft eller klare tenker i det hele tatt.  Hvorfor måtte jeg isoleres etter så mange timer når det ikke var så nøye med de første timene på det venterommet?  Eller rettere sagt, hvorfor ble jeg ikke isolert med en gang?    Ja jeg bare undres jeg..................

Isolat på Ahus

Isolat, det er ikke enkelt. Begrepet er vel godt kjent i forbindelse med en annen hendelse i Oslo, der en viss person havnet i isolat. Det finnes isolat på sykehus også. Da jeg var under cellegiftbehandling havnet jeg hver eneste gang på isolat. Det var fordi mitt immunforsvar havnet på null, og jeg måtte beskyttes fra omverdenen for å unngå infeksjoner.


Nå derimot, er det helt motsatt. Jeg er isolert for at ikke andre skal få smitte fra MEG! Jeg hadde tatt alle vaksinasjoner som ble tilbudt for influensa og lungebetennelse. Holder det godt vedlike hvert år. Og så går jeg hen og blir smittet av et influensavirus som det ikke er vaksine mot! Med kun en lunge og Kols er ikke det så veldig lurt. Vi har jo levd litt farlig de siste ukene, men likevel. Fire uker på Lanzarote før jul, besøk fra Japan, Sverige og Bergen i jula. Masse folk i huset, og store selskaper i julen. Så klart, finnes der noen virus så er det ikke lett å unngå dem. (Men moro var det likevel)

Men det var jo isolatsituasjonen jeg skulle fortelle om. Jeg ble lagt inn her på fredag, i dag er det tirsdag. Etter et døgn i korridoren som jeg har skrevet om HER havnet jeg på isolat. På døren utenfra henger det en stor plakat, jeg vet ikke hva som står på den, kanskje DANGER, Fare, hold dere vekk?

Der ute finnes også gule frakker, munnbind og hansker som alle må ta på seg før de kommer inn hit. Det gjelder både sykepleiere, lege, fysioterapaut og gjester. Etter endt besøk her kastes alt dette utstyret i en gul søppelsekk som står ved døren her inne på rommet Her er ikke Gult Kult, her er gult farlig ser det ut som.

Matserveringen er også litt spesiell. Jeg får all maten servert av disse gulkledde personer, jeg kan jo ikke se forskjell på dem når de er så kamuflert. Her serveres det ikke på porselen og glass, men papptallerken og plastkrus/bestikk, fordi alt skal kastes i den gule sekken etterpå. Det har hendt, kanskje ved en feiltagelse (?) at jeg har fått mat servert på porselen, på serveringsbrett, men da må alt pakkes inn i en gul pose før det fjernes fra rommet. Jeg har ”tigget” meg til et glass av ”glass”, så får de heller kaste det etterpå, vannet er så mye bedre i et glass-glass enn i et plastglass. Jeg forsøkte meg på å få kaffe i krus også, men skjønner at det blir litt for komplisert.

Når man er fryktelig dårlig, så er det ikke så mye man orker. Eneste avveksling er når noen av pleierne kommer innom. De er vanskelig å skjelne fra hverandre, ettersom de er likt kledd i gule frakker. Det gir meg veldig dårlig samvittighet når de må jobbe i det utstyret, og med hansker. Det må da være vanskelig å ta blodprøver, og finne blodårer med hansker på? Varmt blir det jo også for dem. Ettersom man er så dårlig som jeg var her de første dagene, så må man jo ha hjelp til alt mulig. Med flere senger på korridoren, og mange på isolat så sier det seg selv at pleierne kan ikke komme flyende med en gang vi drar i den røde snora. Og så må de jo kle på seg alt utstyret også.

Jeg trodde det var min sykdom som gjorde meg så deprimert og fullstendig nede, og selvfølgelig var det en medvirkende årsak, men de forteller meg har at slik isolasjonen også spiller veldig inn på psyken.

I dag er jeg litt mer oppegående, og jeg orker å skrive blogg bl annet. Jeg orker å se på TV, og i grunnen så har jeg mye å foreta meg her inne i dag. Jeg har masse lesestoff, jeg har min mobil, jeg har internett på egen pc. Internett her på Ahus er bra nok for vanlig surfing og avislesing, men skal man legge ut blogg med bilder, kommentere på facebook eller se på web-tv så er nettverket for dårlig. Jeg har nå koblet opp på min mobil istedefor, og det fungerer mye bedre. Jeg fikk nettopp låne en ny bok, gleder meg til den. Jeg har til og med meg strikketøy, men det har jeg ikke orket å ta fram enda

Innimellom blir jeg helt utmattet selvfølgelig, og da er det bare å legge seg ned. Men jeg tenker jo litt på, hva skulle jeg ha gjort her inne når jeg frisknet til, uten alt dette som jeg driver på med? Jeg vet at veldig mange får skikkelige problemer med å være isolert på denne måten. Innimellom nå så synes JEG faktisk det er godt. Merkelig. Kanskje jeg er så redd for korridoren at så lenge jeg er her inne på rommet, så er det trygt?

Etterpå. Hva skjer da? Jo, jeg kanskje må på korridoren, huff, nei, håper ikke det blir slik. Jeg blir antagelig overført til Stensby Sykehus når de ikke lengre har noen behandling for meg her. Ettersom dette er virus, så må det bare gå sin gang, pencillindryppet er tatt bort, det hjalp vel ikke. Egentlig er det litt skummelt å tenke på, godt at jeg kunne lulle meg inn i den tryggheten jeg trodde var der: Jeg får pencillin, jeg blir frisk igjen……… Sykepleieren fortalte meg nå at det kommer inn veldig mange pasienter nå, med influensa. Rommet mitt her er vel allerede tinget bort, smittefarlige pasienter kan ihvertfall ikke ligge i korridoren.