Jeg orker det bare ikke........

I dag har jeg en slik dag at jeg sitter i en stol og ser på den rotete senga mi.  Jeg tenker det at jeg burde reise meg opp og ordne den, re opp.  Men jeg orker ikke, jeg er så inni margen sliten av ingenting.  Det er noen slike dager.  Nå har jeg skjønt det at når jeg ikke orker så skal jeg heller ikke gjøre det.  Jeg skal rett og slett bare bli sittende.  Da passer det vel godt å sitte foran pc og skrive et blogginnlegg som jeg har tenkt på lenge lenge........

I løpet av de siste 10 måneder har jeg vært innlagt på sykehus 5 ganger.  Det er vel omtrent halvannen uke siden jeg slapp ut siste gangen.  Ja jeg blir jo sliten av det også, å ligge på sykehus.  Det har vært tre ganger lunge og to ganger mage.  Det med magen kunne jeg jo godt ha sluppet mener jeg, men slik ble det ikke.

Har du planlagt å lese alt dette er det kanskje best å hente seg en kaffekopp først.......det er bare sykdom og elendighet alt sammen....

For å repetere litt:  I september/oktober var det Ahus med lungebetennelse.  Så var det Ahus og lungebetennelse igjen i desember.  Forresten samtidig som fotografering til prospekt salg hus!  Jan/februar, ja da var det visning, salg, sprukken blindtarm og Ahus igjen.  Mars, glede og besøk fra Japan, men akk  - Ahus igjen med betennelse i tykktarm som en følge av den sprukne blindtarmen.  Ja ja.  snart skulle det jo bli vår.

I april var det en rutinekontroll etter blindtarmen, en undersøkelse som kalles koloskopi.  De som har tatt denne vet at det er ikke akkurat noe å glede seg til.  Jeg hadde tatt den før, så det første jeg spurte etter var alt de kunne gi meg av smertestillende og beroligende.  Nål i armen, pøs på.  Ja det skal jeg si det ble ganske morsomt etterhvert.  Jeg husker at lege og sykepleier spurte meg om forskjellig, men jeg kan ikke huske hva jeg svarte.  Jeg husker også at jeg babla i vei men aner ikke hva de svarte meg.  Alt var i orden.  Fint å få sjekket at man ikke har tykktarmskreft også.  Jeg kom da etterhvert hjem og måtte bare gå og legge meg, jeg var rett og slett en smule dopet.  Riktig så morsomt var det i all sin elendighet.

I mai skulle jeg få fjernet et såkalt hudhorn.  Det er noe tykk hud som plutselig begynner å gro, i ansiktet hos meg.  Det ble sydd noen sting og rutinemessig tatt kreftprøve.

I mai pakket vi for fullt, og kastet, glemte jo nesten å nevne det,  Leiligheten skulle overtas 2. juni.  Mye jobb med å jobbe seg ned fra 200kvm til 85kvm. Det var strevsomt med alle disse kontrollene innimellom pakking.

En kveld begynte jeg plutselig å blø ifra ganen.  Det var ganske skummelt.  Heldigvis, det gav seg jo etterhvert men det ble en lang og  våken natt til tannlegen åpnet neste morgen.  Tannlegen så "noe".  Jeg skulle komme tilbake etter to uker, og hvis dette "noe" ikke var borte til da så skulle det tas en biopsi, en kreftprøve.  Ja ja så var det enda en ting å bekymre seg for da.......

30. mai men jeg satt og ventet på taxi som skulle ta meg til kontroll på Martine Hanssens Hospital, kontroll av min Polymyalgia Reumatica, så fikk jeg en melding fra hudlegen.  Prøven fra det hudhornet viste forstadie til hudkreft........Jeg skulle få "frysebehandling" for å stoppe det.

Akkurat der og da så tenkte jeg at nå kunne det vel være nok for en stund?  Men flytting var neste post, og alle som har flyttet vet hvor strevsomt det er.  Ikke så mye tid til å tenke på andre ting.  Huset skulle overtas av ny eier 15. juni så vi hadde to uker til å tømme det helt.  Gode hjelpere er godt å ha.

Stingene etter hudhornet ble fjernet, og neste post på mitt elendige program var tannlegen igjen.  På tannlegekontoret her har de en kirurg to ganger i uken, og ettersom dette "noe" ikke var borte så ble det tatt ut en prøve og sydd sammen igjen med ett sting.  Tre uker, tre uker ville det ta å få svar.  Alle som har ventet på noe slikt vet hvordan disse tre ukene var........

Så var det disse fuglene mine da, laseroperasjon på begge øyne.  Men da hadde jeg ihvertfall fått overlevert huset med nøkler og alt som hørte til.  En stor og viktig hendelse jeg kunne krysse av.  Laseroperasjon på øyne, det er magisk.  Ikke vondt, det tar 10 min og vips så ser man bedre.  Et mirakel rett og slett.

Min hjelper her hjemme i alle disse dagene hanglet plutselig ganske mye.  Hun fikk feber og ble skikkelig dårlig.  Nyrebekkenbetennelse var det, og antibiotika-kur.  Etter flere dager med antibiotika og hun ble stadig dårligere så var det legevakten igjen.  Da var det rett til Ahus, dobbeltsidig lungebetennelse.  Hun var så dårlig at jeg var ganske lettet over at noen andre skulle passe på henne om natta.  Stakkars Inger, hun var attpåtil så lei seg fordi hun skulle jo være her for å hjelpe meg, ikke havne på sykehus.

Mens hun var innlagt fikk vi en skikkelig lekkasje i kjellerboden.  Der hadde vi lagret midlertidig masse bøker og noter.  De ble ganske våte, og mye ble ødelagt.  Mye arbeid ble det også.  Men jeg har en god innboforsikring, kan absolutt anbefale Tryg til alle og enhver.

Inger kom hjem hit igjen, svak men mye friskere likevel. Så da var det min tur til å oppvarte henne litt.  Det hadde hun sannelig fortjent. Og svar fikk jeg fra tannlegen også, det var ikke kreft.  Det var helt ufarlig, nærmest en samling blodårer i en knute som forøvrig ble fjernet samtidig som den prøven ble tatt.  For en lettelse.......

Så var det tid for den frysebehandlingen hos hudlegen.  Da får man på en måte et slags brannsår.  Og han forsikret meg om at dette slett ikke var hudkreft, men kunne utvikle seg til det hvis det var ubehandlet.  Takk for det.  Jeg klarer snart ikke puste av alt dette her.......Samme dag ble jeg forresten 70 år uten at det ble noe styr og ståk av den grunn...

Tror dere at det var nok med alt som hadde skjedd?  Langt ifra.  Det finnes en søt liten og glad hund som kommer på besøk av og til.  Denne hunden er veldig lykkelig men mangler nok litt oppdragelse.  Lille Nataly kom løpende inn i stua og hoppet opp i fanget mitt.  Dvs det var det hun prøvde på men jeg var helt uforberedt på det slik at hun halvveis skled ned igjen.  Men....en av klørne hennes hang fremdeles fast i armen min.   Skrekk og gru, det var en ekkel opplevelse og masse blod.

Ja så var det til legevakten igjen da, godt at det er kort vei, jeg kjører jo selvfølgelig rullestol dit.  Litt av et syn, med sønn og barnebarn løpende etter.  På legevakta ble dette store såret ikke sydd, men stripset.  Jeg fikk stivkrampesprøyte og antibiotikakur.  og stor bandasje.

I mellomtiden, mens jeg var på legevakten og ble tapet sammen så skjedde det jo selvfølgelig mer på hjemmefronten. Brannalarmen gikk, og en pakning på sprinkleranlegget rett over bilen min gjorde parkeringsplassen min om til bilvask.  Bilen ble skikkelig spylt.  Rett bak bilen var boden hvor mine ting var midlertidig plassert fordi vannlekkasjen i min opprinnelige bod skulle fikses.  Ja ja, dette var jo bare vann..........

Det virket som om det gikk bra med såret, men etter noen dager fikk jeg feber selv om jeg spiste antibiotika.  Mystisk, så da bar det avgårde til legevakten igjen og denne gangen var det innleggelse.  Ikke til Ahus, men til "miniAhus" nemlig Nedre Romerike KAD.  Såret var helt fint men det var en begynnende lungebetennelse som de hev seg over med en gang.  Antibiotika intravinøst og stor kortisondose.  Etter en uke fikk jeg reise hjem igjen, og jeg har bare godt å si om KAD denne gangen.  Jeg ble virkelig tatt godt vare på der.

Så skulle man vel nesten tro at nå ble det kanskje litt fredeligere rundt meg.  Men den gang ei. Samme kveld som jeg kom hjem begynte det å renne vann utover kjøkkengulvet.....Jeg kan vel bare innrømme at da DA gråt jeg.  Da kom alt sammen og i hodet mitt fløy det en stygg tanke om at kanskje det satt en heks ett eller annet sted og kastet forbannelser over meg.......