Fiender?

Jeg nærmer meg 70 år, i 2017 blir jeg det.  Jeg har aldri i hele mitt lange liv hatt fiender, eller hatt noen i min nærhet som har vært sint på meg.  Aldri noen gang......før nå.  Det kjennes veldig forferdelig ut.  Og jeg skjønner det egentlig ikke.

Jo jeg skjønner litt av det.  Jeg er syk, og av og til så er jeg sykere enn jeg pleier å være.  Og da kan det hende at jeg ikke klarer å "oppvarte" mine gjester/omgivelser like godt som jeg har gjort før.  Ja jeg kan til og med bli litt knapp i snakkemåten min.  Av og til kan det faktisk skyldes mangel på luft rett og slett, og andre ganger kan det bety, slutt med masing!! Mine meninger om flyktningesituasjonen har heller ikke vært "spiselig" for alle.

En ting er ihvertfall sikkert, jeg tenker for mye på dette, jeg bryr meg for mye om det og det skal jeg slutte med.  Det er slik at negative påvirkninger er veldig skadelig, og dette er absolutt både negativt og skadelig.  Så hvordan kan jeg snu dette her i mitt sinn?  Jeg har fått masse skryt fordi jeg har vært så optimistisk og oppegående.  Se lyst på livet, og livet smiler til deg.  Akk ja, det er ikke like lett bestandig.

Jeg tror rett og slett at jeg må kutte ut alle negative personer rundt meg, slette de fra alle lister og alle invitasjoner.  De skal rett og slett ikke eksistere for meg.  Det gir meg en sorg, men jeg tror den går over til noe bedre for dette er ihvertfall ikke bra.

Jeg blir så sint også over dette, det er så urettferdig. Jeg føler at det er jeg som har grunn for å være sint på noen, ikke sitte i denne enden som jeg har blitt plassert.  Men det er jo klart, jeg har nok vært ufin i visse sammenhenger, når fortvilelsen har tatt makten over meg.  Noe den faktisk gjør av og til.

Hvis man ser og opplever at andre gjør eller sier noe galt, det lureste er å overse det, overhøre det. Det dummeste man kan gjøre er å bemerke det ihvertfall. Det lureste er vel egentlig å ikke ha noen meninger om noe som helst, tie stille, bli utvisket.  Si ja og ha og takk og takk.  Kanskje det er fremtiden for meg?  Ettersom jeg ikke tåler dette jeg har kommet inn i nå?

Jeg vet ikke, har ikke bestemt meg.  Egentlig så burde jeg ha lov til å si og skrive min mening, i min alder og alle rundt meg burde tåle det, tåle å høre den.......men det er bare i romaner og på TV at gamle damer kan være sære og ugreie. Ikke i det virkelig liv, jeg har nok misforstått det der.

Dette var årets klagesang og utblåsing.  Det skal ikke bli mer av denne sorten skrivelser. Og jeg skal være ganske tilbakeholden med å klage og kritisere noe som helst.  Det blir det bare trøbbel og ugreie av.....