Jeg brukte min motoriserte rullestol for første gang på 17.- mai tur. Det fungerte veldig bra. Det var ingen som måtte "slite" med å dytte meg, og ikke minst, jeg kunne styre meg dit jeg selv ville..........
Nå er jeg ikke så glad i store folkemengder, kaos og "bråk". Det henger igjen etter sykdommen, jeg blir fort stresset av det, og det går igjen utover pusten. Vi fant oss et bord å sitte ved, jeg hadde jo medbragt stol og de som allerede satt ved bordet kjente vi.
Fruen som satt der spurte min mann, : "Men hvor har du gjort av kona di i dag da?" Å nei tenkte jeg, som vanlig, folk kjenner meg ikke igjen, nå må jeg begynne å forklare igjen, kortison, ti kilo overvekt, bolletryne og rosinøyne.......Min mann svare med å peke på meg, hun er jo med da.........."Å unnskyld sier denne vennlige fruen, jeg trodde det var din mor du hadde med deg!!!" Masse unnskyldninger, og skyldte på dårlige briller og jeg vet ikke hva.....
Ja ja ja hvor gledelig kan ikke en bemerkning være? Og tja, hva ligger bak, er det ondskap eller dumskap? Her jeg sitter nå så tror jeg faktisk det er ondskap, tråkke ned andre, det gir status for en selv det, helt klart. Jeg ble vel egentlig ganske stum for resten av dagen, den var ikke lett å fordøye den der........Når gubben er 70 og egentlig så ganske dårlig ut denne dagen, og jeg blir tatt for å være hans mor? Ja da er jo saken ganske klar. Kanskje jeg skal farge håret, begynne å sminke meg, kle meg litt annerledes? Nei jeg har ikke overskudd til slikt, ikke i det hele tatt.
Gubben går det faktisk ikke så bra med. Han liker ikke å bli omtalt på bloggen. Han er jo gang med en ny medisin ettersom cellegiften ikke virket. Denne medisinen har gitt ham masse utslett, vond tunge, smakssansen er borte, han er trøtt og sliten og har smerter omtrent hele tiden både natt og dag. Dvs det er vel noen timer hvor han føler at han ikke har så vondt, men det er ganske hjerteskjærende, rett og slett........Nå har han en behandling igjen og så er det ny CT for å se hvordan svulsten har reagert på dette, det blir 1. juni.
Huff, jeg merket det godt selv i starten når jeg begynte med rullestol, men etter at jeg fikk med motor og kunne trille selv, så ble det mindre av slikt heldigvis. Det er akkurat som om folk overser alt som ikke er i ens egen høyde. Og ihvertfall når man blir sittende ganske passiv. Nå er jeg av den typen som krever at de snakker til meg og ikke den som er med meg da, og kan svare ganske skarpt når de går til den som er med og ikke til meg.
SvarSlettJeg er ikke glad i å være i områder med mye folk fordi de ikke ser meg, og jeg lett får astmaanfall i slike situasjoner pga parfyme og røykelukt.
Hvilken motorisert rullestol har du? Jeg har vanlig manuell rullestol med e-motionshjul, som virker på samme måte som en el-sykkel, altså at jeg må selv bruke armene for å aktivisere motoren. Funker ypperlig for meg, og den passer inn i bagasjerommet på mondeoen min, der jeg også har heis som drar stolen ut og inn av bilen for meg.
Lykke til med behandlingen til mannen, krysser fingrene for at det er noe hjelp å få etterhvert!
Alle er ikke utstyrt med like lange sosiale antenner, de skjønner faktisk ikke bedre tror jeg.
SvarSlettDet er noen som snakker før hjernen er tilkoblet, det kaller jeg dumhet. Hvis man konfronterer sånne mennesker med ting de sier, så husker de ikke hva de har sagt, bortkastet energi. Krysser fingrene for mannen din og deg.
SvarSlettFor en idiot-dame!! Uansett hva folk mener og tenker, så er sånne kommentarer HELT bak mål. Man SIER ikke sånt, det må jo være noe feil med henne? Sint blir jeg. SKjønner godt du ble satt ut, og at det ikke var veldig hyggelig akkurat, og FEIL er det garantert. Ikke F...om du ser ut som 90 liksom, så det kan du bare glemme :-) Håper det går bedre snart med din mann :-) 17. mai gikk stille for seg her. Og 18. mai også, da hadde jeg bursdag :-) Så nå er jeg stor jente :-D
SvarSlettJøss, er tilbøyelig til å være enig med deg. Det er ikke bare dumskap dette, synes det minner mer om ønske om å "såre" eller ondskap. Men det ER ganske avslørende for hun som sa dette - det tyder på dumhet..........
SvarSlettLeser i et av innleggene dine at du har hatt HELVETESILD, nå var det min tur. Kan jeg spørre om smertene dine varte lenge? Jeg er ferdig med tablettkuren og krem, det tørker inn nå, men smertene natterstid er et helvete. Jeg tåler ikke Paralgin forte, så holder meg til Paracet og Ibux i en blanding, sukkertøy eller?
SvarSlettTja jeg husker ikke hvor lenge, men jeg skrev innlegget 10.oktober, og til jul var det helt borte alt sammen. Jeg smørte med lokalbedøvende salve helt til smertene gav seg. Jeg syntest den hjalp veldig godt. Lykke til, håper du blir kvitt den j.......snart. Det var ganske forferdelig.
SlettForferdelig er ordet! Husker du hva den lokalbedøvende salven het, var den på resept - og smurte du den også utenfor utslettet? På utslettet, som nå tørker og klør, bruker jeg Xylocain, den hjelper. På muskelene som verker har jeg forsøkt Ibux salve i tillegg til tabletter i dag - ingen virkning. Håper jeg blir kvitt dritten snart, synes du hadde det vondt lenge, en får jo hverken rast eller ro. I tillegg til 'alt' vi har hatt her i huset siden 2002, er vi sikkert som dere, lei !! Jeg fikk en ordentlig 'pigghakke' på tråden når jeg ringte legevakten for å spørre om hva jeg kunne bruke som smertestillende: "Du får gjøre som alle andre, komme ned her og bare vente eller så er vel fastlegen din på jobb etter pinse"? Jeg ble matt.
SvarSlettJeg husker ikke hva salven het, men det var reseptfri. Jeg smurte den på der det gjorde vondt, eneste jeg var redd for var å smøre på veskende sår. Og jeg holdte vel på så lenge det gjorde vondt. Men som du ser i innlegget, jeg måtte ty til en vival i ny og ne også....og "lukedamene" på legekontor og andre kontor, de er verd en hel studie for seg selv......
SlettTusen takk for at du svarte meg på selve pinseaften. Jeg får bare vente til fastlegen åpner igjen etter pinse, jeg har ikke vival eller noe lignende i huset, denne gangen sier jeg, dessverre. Håper det er nogenlunde bra med dere, etter forholdene.
SvarSlett