Rullestol og blodverdier...

Hurra igjen, kortisondosen kunne settes ned!!  Blodverdiene var fine, CRP var på 6 og SR på 30.  Sistnevnte er fremdeles for høyt, men var 34 sist og er fremdeles innenfor "tillatt" område.  Så fra i dag så er dosen 15mg prednisolon, og det skal den være i 6 uker faktisk, pga ferie og slikt.  Nå håper jeg at kanskje noe av det tykke ansiktet mitt forsvinner, og at anklene titter fram igjen uten vanndrivende tabletter, og at "blodmerkene" på armene forsvinner helt av seg selv. Og kanskje til og med at vekta begynner å finne seg selv igjen snart.  ja det er jo mye man kan håpe på....

Det er vel en kjent sak at jeg har et noe anstrengt forhold til rullestolen min.  Jeg synes slett ikke at vi passer sammen i det hele tatt, men jeg trenger den jo!!  Jeg føler meg som en slags hykler der jeg sitter, og får så fryktelig dårlig samvittighet også, for den som må dytte den stolen bortover, og kanskje til og med oppover!!

Min svigerdatter og jeg var på Strømmen Storsenter tirsdag ettermidag/kveld, ja det ble faktisk i fire timer vi oppholdt oss der.  Formålet var å kjøpe babytøy til vårt nye familiemedlem i Japan, og det tok sin tid selvfølgelig. 
Vi startet uten rullestol, men måtte låne etter en ganske kort runde.  De har rullestoler på senteret som man kan disponere.  Det er 190 butikker der, ganske stort med andre ord!!  Vi rakk gjennom ganske mange butikker, og vi til og med spiste middag.  Men....vi ble nok slitne også etterhvert. 

På et tidspunkt skulle vi forflytte oss fra 1. etasje til 2. etasje.  Men hvor er heisen da , sier min svigerdatter, vi må jo ta heisen opp!!  Nei, vi kunne ikke se noen heis, men derimot stod vi rett foran rulletrappa og glana.   Ja men, sier jeg, plutselig, hallo - i all verden, jeg kan jo GÅ i rulletrappa.  Jeg er jo faktisk ikke helt invalid!!  Og du kan ta en tom rullestol i rulletrappa!!  Herlighet!!  Vi ble så forskrekket og forundret begge to over denne åpenbare sannheten, - jeg var jo slett ikke invalid, så vi ble bare stående der og måpe til hverandre. 

Snakk om å leve seg inn i rollen........vi fikk mer enn en god latter av den hendelsen, og vår egen forskrekkelse over noe så innlysende enkelt.  Og faktisk så tror jeg at dette hjalp meg ganske mye, det å kunne le av sin egen rullestol-dumhet var befriende.

Vi fant veldig mye fint jente-babytøy og det er ekspedert videre til Japan.

På bokfronten er jeg nå kommet til Jussi Adler Olsen og hans bok Flaskepost fra P, og jeg lurer rett og slett på om den er for tøff for meg?   Jeg klarer ikke så mye detaljerte beskrivelser av grusomheter.  Kanskje jeg burde holde meg til Hans Olav Lahlum?  Han har ikke mange slike detaljer i sine bøker, detaljer som jeg må bla forbi........