Det er vel tiden for å roe seg
litt ned nå, ikke bare etter krevende endringer i regjering og helsevesen, men
også etter en hektisk sommer. Det er på tide å ta fram bøkene, strikketøyet,
stearinlysene og tøflene. Høsten har
virkelig ankommet.
I gamle
dager, før jeg fikk masse unger og krevende jobb både ute og hjemme var jeg en
ordentlig lesehest, og omtrent alt-etende. Deretter kom det noen år med
fullstendig lesetørke. Hverdag så travel
at man kunne ikke ha samvittighet og ro for å sette seg ned for å lese en
bok! Tenke seg til, lese en bok – det
tar jo flere timer med ”bortkastet tid”.
Men så ble jeg syk, jeg fikk lungekreft, en veldig alvorlig diagnose.
Før
operasjonen gjorde jeg diverse forberedelser.
Jeg kjøpte meg en ipod, og lærte meg sånn delvis å bruke den. Jeg la inn masse musikk, en spilleliste jeg
kalte God natt bl a med bare blodtrykkssenkende musikk. Jeg la også inn noen lydbøker. Jeg tenkte det at det ville bli vanskelig å
ligge der i senga og holde på og bla i en bok, men lydbok, det måtte være bra.
Skal si
dette kom til nytte. For å være litt
sånn nærgående her, alle som har vært igjennom en operasjon, og masse
smertestillende medisin vet at visse ting blir vanskelig, bl a gå på do, med
hard mage og vondt overalt. Hmmm hva
gjør man så, jo setter seg på toalettet, lett hengende over ”prekestolen” (en
slags gåstol), klemmer på knappen på ipoden og blir oppslukt av lydboka. Da går tiden så fort og man blir ikke
stresset og alt ordner seg etter hvert.
Uten lydboka i det tilfellet?
Umulig for meg i hvert fall. Den
boka jeg klarte å ”krabbe” inn i het Francis
Meyers lidenskap.
Etter
dette sykehusoppholdet, og for så vidt alle de andre, og etter en periode på et
par år med begrenset bevegelighet har jeg virkelig blitt lesehest igjen. Jeg har alltid en bok jeg holder på med
nå. Innimellom er det lydbøker også, det
er en super oppfinnelse. Nå bruker jeg også vanlige cd-spillerer og til og med musikkanlegget, og ikke bare ipoden. Opp i godstolen
med strikketøy i fingrene, lydboka på øret, stearinlys på bordet, og hmm
kanskje et glass rødvin også i nærheten, velkommen høst!!
De siste tre år har det blitt mange bøker, og noen av dem sitter ganske hardt fremdeles. Stieg Larsson for eksempel. Der ble det lydbøker på meg, kjøpt og lastet
ned fra internett til ipoden. Enkelt og
greit. Det var faktisk med stor sorg jeg
gjorde meg ferdig med bok nr 3. Tenk at
forfatteren var død, rakk bare 3 av de ti bøkene han hadde planlagt om
journalisten Mikael Blomkvist og Lisbeth Salander! Ja virkelig en slags sorg kom over meg. Jeg så en som satt på flyplassen og leste en
av bøkene, og jeg hadde lyst å gå bort til ham og si: Å hvor heldig du er som fremdeles har de
bøkene der til gode!!
I det
siste har jeg lest alle bøkene som Camilla Läckberg har skrevet. Det er krim fra Sveriges vestkyst, området
rundt Fjällbacka. Hovedpersoner er
forfatteren Erica Falck og hennes kjæreste, senere ektemann og politi Patrik
Hedström. Camilla Läcberg er enda ung,
født i 1974. Nå må hun skynde seg å
skrive flere bøker, jeg venter og har lest alle hun har gitt ut!!
Cecilia
Samartin, hun lærte meg masse om Cuba.
Jeg har lest alle bøkene hennes og den siste, Doña Maria ligger på
nattbordet mitt og venter. Jeg hadde
selvfølgelig hørt om konfliktene på Cuba tidligere, men det blir litt
annerledes med romanfortelling flettet inn i hendelser som virkelig har funnet
sted.Litt vanskelig med hennes fortellermåte, hun skriver liksom to historier
samtidig, fortid og nåtid, men det venner man seg til.
Victoria
Hislop, Hjemkomsten, denne kjøpte jeg på Gardermoen på vei til Lanzarote. Fikk ikke begynt på den før like før vi
skulle reise hjem. Flyturen hjem gikk
altfor fort, jeg ble da ikke ferdig med boken og kunne knapt legge den fra
meg. Kunne gjerne ha blitt med flyet
tilbake bare for å bli ferdig med boka he he.
Og der, i den boken, fikk jeg øyne opp for den spanske borgerkrigen,
Spanias og Kanariøyenes nære historie.
Ting som har gått meg hus forbi, skrekkelige ting som har skjedd like
opp til våre dager!! I tillegg til selve
romanfortellingen da selvsagt, som også var spennende. Nå kommer hun med en ny bok igjen, den må jeg
skaffe meg!
Her hvor
jeg bor har vi en festival hver vinter, i månedskiftet jan/feb. Inneholdet der er av og til en
Forfatterkveld. Sist var det Toril
Brekke som var invitert forfatter, og gjett om jeg leste mange av hennes bøker
på forhånd? Jo så klart. Det var helst hennes romaner om innvandringen
til Amerika som stod i fokus, men hun har jo skrevet utrolig mange bøker, med
alle mulige slags temaer, også krim. Hun
har også skrevet bøker fra det miljøet hvor hun har sine røtter, nemlig
Iddefjorden ved Halden. Veldig spennende
og allsidig dame, Toril Brekke.
Sist
lørdag var jeg på biblioteket og leverte tilbake fire bøker hvorav jeg hadde
lest to og en halv. Det tror jeg aldri
jeg har gjort før, blitt så irritert på noen bøker at jeg ikke har orket å lese
dem ferdig. De var skrevet av Kjersti
Scheen. Beklager Kjersti men dette orket
jeg ikke, Barnslig, ulogisk, og attpåtil
med dialekt……Stavangerdialekt. Unnskyld
stavangerfolk, men det er så vanskelig å tråkle seg igjennom ord man
aldri har hørt før. Jeg har bodd fem år
i Stavanger, så det er ikke helt fremmed, men bøker skrevet med dialekt
irriterer meg rett og slett, selv bøker skrevet på min egen nordlandsdialekt.
Neste
innlegg tror jeg skal inneholde noen smakebiter og leseranmeldelser av mine
”yndlingsbøker”. Må vel slutte her
nå? Greit å ha litt til gode også.
Om du ikke allerede har lest dem, så kan jeg anbefale; Saras Nøkkel av Tatiana De Rosnays, handler om en 10 år gammel jødisk jente som sammen med moren og faren blir tatt under andre verdenskrig, hun låste lillebroren inn i et skap, gjemmer nøkkelen... og hvordan historien flettes inn i en historie 60 år senere, av en amerikansk journalist i Paris.
SvarSlettEller Barnepiken av Kathryn Stockett, som beskriver forholdet mellom sorte hushjelper og deres hvite fruer i Sørstatene på føste halvdel av 60-tallet.
Gripende og engasjerende bøker, synes jeg ihvertfall - jeg fikk de til jul og de ble fort utlest! :-)
Takk for tipset, det er notert
SlettJa nå har jeg lest alle blogginnleggene dine på godt og vondt. Du skriver bra på østlandsdialekt, men en nord-norsk snert, den har du ikke glemt. Du fikk altså påvist lungekreft i en lunge, fra før hadde du KOLS i den andre. Hvordan kjente du at du hadde KOLS? Dvs du viste vel ikke det ville bli diagnosen, men det ble det jo. Håper du tar deg tid til å svare. Bloggene dine har vært min lesverdige bok i dag, jeg er en skikkelig lesehest, som ikke leser bøker/blogger på dialekt, det er kanskje å være dum, men da er vi to.
SvarSlettHilsen fra Bokormen
Tusen takk, ja den nordnorske snerten må være der. Jeg skriver heldigvis ikke bøker ha ha, så da kan jeg tillate meg den snerten. Nei, du den kommer nok av seg selv, helt ubevisst.
SlettJeg hadde kols i begge lunger. Det startet med stadige lungebetennelser og CT-røntgen viste begynnende emfysem. Derifra var ikke veien lang til diagnosen KOLS. Jeg hadde jo selvfølgelig dårlig pust også, og spirometri (pusteprøve) viser på en eller annen måte at det er KOLS. Jeg fikk påvist KOLS i 2005 og har igrunnen holdt meg bra etter at jeg fikk ordentlig medisinering og forstøverapparater. Men så kom den kreften da, og nå puster og peser jeg som bare det. Men jeg kan fremdeles rusle rundt i hjemmet vårt. jeg kan rusle rundt i butikker, jeg kan til og med reise til syden, med rullestolhjelp på flyet, så det går bra. Jeg hadde ikke trodd det for tre år siden.